Kirsten Egede (1685–1748)

Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.

Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.

Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården Breistrand på Skogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.

Barndom og oppvekst

Hun var datter av Povel Hansen Egede og Kirsten Jensdatter Hind. Faren var sorenskriver i Senjen sorenskriveri, en stilling han hadde overtatt etter morens far Jens Pedersen Hind. Hun vokste opp på gården Øvre Harstad som den eldste av fem søsken. Hans var nest eldst, de øvrige tre var Karen (f. 1687), Jens (f. 1692) og Christian (f. 1697).

Det var egen huslærer i sorenskrivergården, og også sønner fra andre velstående familier var der til «information». Jochum Frederik Moltzau var huslærer der fram til 1706, det er mulig at sorenskriverdøtrene også fikk undervisning av ham. Han skulle senere ble Kirstens andre ektemann.

Familien hørte absolutt til landsdelens overklasse, og faren drev i tillegg til sitt embete også med jektebruk og eide flere gårder. Men skiftet etter hans død i 1706 viser at gjelden langt oversteg verdiene i boet, og det ble ingenting for barna å arve.

Prestekone og presteenke x2

Jochum Moltzau var Kirsten andre mann.

Kirsten ble første gang gift med Lauritz Hansen Søblad. Han ble i 6. mai 1704 ordinert til sokneprest i Torsken prestegjeld. Lite er kjent om ham, Andreas Erlandsen som skrev relativt fyldige biografier om prester i Nord-Norge før 1850 har ikke mer å si om Søblad enn ordinasjonsdato og «en Svenske». Søblad døde antakelig i 1707. Det er ikke kjent når Kirsten og han ble gift, eller når datteren deres Gidsken Kristine Søblad ble født.

Hvor Kirsten og datteren var årene etter at hun ble enke er ikke kjent. I 1713 ble hun gift for andre gang, med Jochum Moltzau som hadde vært huslærer hos familien i Harstad. Samme år ble han sokneprest i Øksnes prestegjeld, og Kirsten og datteren Gidsken flyttet til Øksnes prestegård. Vi vet ikke hvor lenge Kirsten var prestekone i Torsken, tiden som prestekone i Øksnes var antakelig kortere. De fikk sønnen Paul Jochumsen Moltzau tidlig i 1715, men på høsten samme år fikk Jochum Moltzau slag på prekestolen og døde like etter, 33 år gammel.

Kirsten var 30 år gammel, var enke for andre gang og hadde to barn fra to forskjellige ekteskap.

Å være presteenke var ikke enkelt, det fantes ikke enkepensjon. Ofte ble enken gift med mannens etterfølger, men Hans David Celius som kom som ny prest til Øksnes i 1716 var allerede gift. Noen prestegjeld hadde egne enkeseter, gårder som var kirkegods hvor presteenker og barn kunne bo. Dorothea Darre, enken etter Moltzaus forgjenger Erik Blix var bosatt på gården Smines.

Den mektige Kirsten Egede på Breistrand

Breistrand rundt 1870, den hvite hovedbygningen fra Kirstens tid omtrent midt på tunet.

Bygdefarsretten hadde en tid tilhørt Smines hvor presteenka Dorothea Darre bodde. Men folk i bygda var åpenbart ikke fornøyd med måten jektetransporten ble skjøttet på, for da Kirsten Egede ba om å få overta bygdefaret ga bygdetinget henne den i 1718. Borgos omtaler henne i denne sammenheng som «den mektige Kirsten Egede på Breistrand». Året etter giftet Kirsten seg for tredje gang, denne gangen med Jens Mogensen Bloch som hadde overtatt nabogården til prestegården, Breistrand. De drev en etterhvert omfattende handel derfra, i følge Borgos var det i praksis «nok hun som dreiv Breistrand».

Kirsten førte et stort hushold, og det skal ha vært mye selskapelighet med stadige gjestebud. Kirsten Egedes mor Kirsten Hind flyttet til henne i 1720, og døde her i 1724. Hun ble gravlagt ved Øksnes kirke 27. februar 1724. Kirsten og Jens Bloch fikk fire barn. Niels Brønlund f. 1720, Lorentz Frederik f. 1721, Anna Catrine f. 1726 og Dorothea Maria f. 1729.

I 1728 ble det etter datidens målestokk skandale. Jens Pedersen Hind var en slektning av Kirsten, og kom på besøk til Breistrand. Her har han åpenbart kommet litt vel godt overens med Kirstens datter Gidsken. Johan Borgos skriver «så skjedde det oppsiktsvekkende at prestesønnen og væreierdattera fikk barn sammen utenfor ekteskap». Dette var sønnen Peter Lorentz Hind, som lik sin kjente onkel Hans Egede skulle bli aktiv på Grønland. De ble gift, og Jens fikk prestekall som sokneprest i Værøy prestegjeld. Han omkom imidlertid på havet før han kunne tiltre, og Kirstens datter ble enke i ung alder slik hun selv hadde vært.

Like etter 1730 fikk hun reist den hovedbygningen som fortsatt står på Breistrand. Hagestuen fikk hun blant annet vakkert dekorert med veggmalerier slik moten var i Europa. Deler av de dekorerte panelbordene fins i dag på Tromsø Museum.

Furesund

I 1739 flyttet Kirsten og mannen til Furesundet, som ligger sentralt i leia like utenfor det som nå er Florø. De drev handel derfra, og Jens Bloch hadde gjestgiverbevilling der. Gidsken giftet seg på nytt med Hans Petter Diche, og de overtok etterhvert handelen der.

Hun hadde på mange måter levd av det havet ga, de nordnorske fiskeriene og jektefarten til Bergen var utgargspunktet for handelsvirksomheten hun var involvert i. Havet gir og havet tar, hun endte sine dager på havet. Hun og «en Datter fra tredje Ægteskab omkom i et stormende Veir paa Søen ganske nær hjemmet.»

Kilder

• Alm, Ellen. "Hans Egedes og Gjertrud Raschs familiebakgrunn" i Hans Egede og Gjertrud Rasch. Utg. Trondarnes distriktsmuseum. Harstad. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Borgos, Johan I.. Gård og slekt i Øksnes. Utg. Øksnes historielag. Myre. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Erlandsen, Andreas. Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Utg. Chr. Tønsbergs Forl .. Christiania. 1857. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ostermann, H.. Nordmænd paa Grønland 1721-1814. Utg. Gyldendal. Oslo. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kirsten Egede i Historisk befolkningsregister

Artikkelen Kirsten Egede (1685–1748) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.