Vestlandet
 |
Vestlandet er den vestlige landsdelen i Sør-Norge. Landsdelen har sitt opphav i Gulating lagdømme og Bjørgvin bispedømme og har sitt kjerneområde i Vestland fylke, med Rogaland (særlig Ryfylke) og Sunnmøre som randområder. Statistisk sentralbyrå definerer landsdelen som de tre fylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal.
Vestlandet som definert av Statistisk sentralbyrå har pr. 1. oktober 2007 [1] til sammen 1 224 511 innbyggere og et areal på 58 560,4 kvadratkilometer. [2] Landsdelen er dermed på andreplass i Norge utifra folketall (25,9 %) og på tredjeplass utifra areal (18,1 %). Befolkningstettheten er 21 innbyggere pr kvadratkilometer. Hordaland har 37,7 % av befolkningen, Rogaland 33,5 %, Møre og Romsdal 20,1 % og Sogn og Fjordane 8,7 %. De tre fylkene samarbeider i Vestlandsrådet; samtidig hører Møre og Romsdal tii Midt-Norge i statens forvaltningssystem.
Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt år 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, og disse var Sunnmøre, Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder). I landsloven fra år 1274 inngår også Valdres, Hallingdal og Setesdal, men det er ikke fastslått når disse opprinnelig kom med. [3].
Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatteren Vilhelm Krag lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel.
Landsdelshovedstaden Bergen var frem til 1299 hele Norgesveldets hovedstad, fast samlingsplass for Gulatinget fra år 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet.
De andre landsdelene i Norge er Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.
Geografi
Vestlandet har en svært varierende natur fra høyfjellsområdene mot øst og ned til fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende og ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer.
Språk
Dialektane på Vestlandet kan delast inn i to hovudgrupper: sørvestlandske a-mål og nordvestlandske e-mål. (Nordmøre, som av SSB og Vestlandsrådet blir rekna til Vestlandet, har trøndermål.)
Distrikter på Vestlandet
- Dalane
- Jæren
- Ryfylke
- Haugaland
- Sunnhordland
- Hardanger
- Voss
- Midthordland
- Nordhordland
- Sogn
- Sunnfjord
- Nordfjord
- Sunnmøre (regnes til Midt-Norge i en del sammenhenger)
- (Romsdal – regnes oftere til Midt-Norge)
- (Nordmøre – regnes oftest til Midt-Norge)
Se også: Distrikter i Norge.
Byer på Vestlandet
Rangert etter tettstedets folketall (1.januar 2007): [4]
- Bergen: 220 418
- Stavanger: 133 580
- Sandnes: 47 700
- Ålesund: 45 299
- Haugesund: 41 183
- Molde: 18 631
- Kristiansund: 16 820
- Leirvik: 11 237
- Egersund: 9 707
- Førde: 8 942
- Bryne: 8 881
- Florø: 8 296
- Åkrehamn: 7233
- Kopervik: 6 592
- Jørpeland: 5 677
- Odda: 5 181
- Ulsteinvik: 5 094
- Sauda: 4 746
- Fosnavåg: 3 518
- Skudeneshavn: 3 197
- Måløy: 3 003
- Åndalsnes: 2 067
Tallene for Bergen omfatter ikke bydelen Arna og heller ikke mindre tettsteder innenfor kommunen som ikke er sammenhengende med den øvrige bybebyggelsen (pga. fjell). Likeledes er de angrensende forstedene og tettstedene Straume, Kleppestø og Knarvik ekskludert grunnet avstand (over bro). Tettstedet Bergen inklusive de eksluderte bydelene og tettbebygde angrensende forstedene hadde den 1. januar 2007 til sammen 281 885 innbyggere i bymessig bebyggelse.
Tallene for Stavanger, Ålesund og Haugesund inkluderer derimot innbyggere i angrensende kommuner som bor innenfor den sammenhengende bybebyggelsen, med unntak for tettstedet Sandnes som henger sammen med Stavanger men regnes for en egen by.
Se også: Liste over norske byer.
Referanser
Eksterne lenker
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Vestlandet» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |