Nord-Norge

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Landsdeler
i Norge


Norske landsdeler G.png

Generalkart over Nord-Norge, tegna av Carl B. Roosen 1845.

Nord-Norge er den nordligste landsdelen i Norge, og består av de tre fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Arealet, 112 946 km², [1] utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti nordmenn (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. Folketallet i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. [2] Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.

Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av Ole Olsen i Nordlendingenes Forening (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler.

Etter andre verdenskrig er sentralisering en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i Sør-Norge. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene Tromsø, Bodø, Harstad og Narvik mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som Finnsnes, Alta og Kirkenes vokste.

En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. Polarsirkelen, midnattsola, den karakteristiske naturen og miljøet i Lofoten, Nordkapplatået, Adolfkanonen og Trondenes kirke i Harstad, Ishavskatedralen i Tromsø, Norsk Luftfartsmuseum, Luftforsvarsmuseet og Saltstraumen i Bodø, helleristningene i Alta og verdens antatt nordligste by Hammerfest.

Siden 1939 har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».

Befolkningstall

Siste omfattende hungersnød i Nord-Norge var under den engelske blokaden i 1812. I 1845 bodde det 110 000 personer innenfor dette området. Deretter opplevde landsdelen en periode med sterk befolkningsvekst. I perioden 1845-1900 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,4 prosent årlig i Nordland og Troms, og med hele 2,9 prosent i Finnmark. Årsaken til at Nord-Norge opplevde sterkere økning enn riket forøvrig lå både i fødselsoverskudd og i tilflytting til landsdelen. Rundt 1900 bodde det omtrent 260 000 mennesker i Nord-Norge.

«Nordlending»

Uttrykket nordlending brukes oftest om enhver person fra Nord-Norge, mens mange vil hevde at det kun refererer til person fra Nordland fylke. Etymologisk er begrepet nordlending eldre enn nyordet Nord-Norge som knapt har vært i bruk i 100 år. For 100 år siden ble begrepet nordlending brukt om norsk-etniske personer, til forskjell fra samer og kvener. En vekslet mellom å omtale norsk-etnisk befolkning fra Nord-Norge som enten nordlending eller nordlendinger og finnmarkinger. Likeledes ble ordet nordlandsk benyttet for nordnorsk.[3]

Personer fra Hålogaland ble tidligere kalt for håløyger, mens personer fra Finnmark ble kalt finnmarkinger. Begrepet håløyg har senere blitt mindre brukt fordi området ble delt inn i to fylker, der de som kommer fra Nordland fylke nå kaller seg nordlendinger, mens personer fra Troms fylke kaller seg for tromsværinger. Dagens nordlendinger og de fleste av dagens tromsværinger ville altså tidligere blitt regnet for håløyger, og noen av tromsværingene ville vært regnet for finnmarkinger.

I daglig tale benyttes ofte begrepet nordlendinger som en samlebetegnelse for folk fra hele landsdelen Nord-Norge.

Problemstillingen kan illustreres med at både Avisa Nordland (bare nominerte fra Nordland) og Nordlys (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»[4]


Distrikter i Nord-Norge

Se også: Distrikter i Norge.

Byer i Nord-Norge

Rangert etter folketall (1. januar 2007): [5]

Se også: Liste over norske byer.

Se også

Eksterne lenker

Referanser

  1. statkart.no: fylkesareal
  2. ssb.no: befolkningsendringer
  3. Marit Martinsen: Fembøringen på prærien. Nordlandslaget af Amerika 1908-1945
  4. Avisa Nordland og Nordlys
  5. SSB befolkning i tettsteder

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Nord-Norge» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.