Første verdenskrig
Første verdenskrig var en av de blodigste krigene som noensinne har blitt utkjempet i Europa. Den varte fra begynnelsen av august 1914 til 11. november 1918, og medførte vesentlige endringer av Europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatprinsippet, Østerrike-Ungarn forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater og Tyskland ble omformet fra monarki til republikk. Første verdenskrig anses også som en av de utløsende faktorer til den russiske revolusjon. Krigen er kjent i store deler av Europa som «Den store krigen» (eng. «The Great War»), men må ikke forveksles med russernes «den store fedrelandskrigen», som sikter til andre verdenskrig.
Nøytralitet
Norge var, på lik linje med de andre skandinaviske landene, nøytralt under første verdenskrig. Den formelle nøytralitetserklæringa kom den 8. august 1914, i form av en felleserklæring fra Norge og Sverige. Siden Norge var en såpass stor sjøfartsnasjon, bød dette på problemer etter at Tyskland i februar 1915 erklærte alt havområde rundt Storbritannia som krigssone. Storbritannia lagde også problemer for Norge ved å tvinge all norsk sjøfart til å gå gjennom Den engelske kanal (som var en stor omvei og som i tillegg var minelagt). Senere fikk norske skip lov til å gå nord for Skottland, men da måtte de stoppe for kontroll i Kirkwall. De skandinaviske landene gikk sammen i protest imot disse overtrampene ifra stormaktene og situasjonen roet seg.
Gjennom hele krigen hadde det norske forsvaret nøytralitetsvakt.
Siden Norge var nøytralt ble store mengder av europeisk post sendt via postkontoret i Bergen, deriblant post fra Tyskland til USA (før USA kom med i krigen i april 1917).
Sjøfart
Ved krigsutbruddet ble alle norske skip beordra til havn. Den 21. august 1914 var man klar med en tvungen krigsforsikring som gjorde det mulig å seile igjen. Gjennom denne ordninga var alle sjøfolk forsikra, slik at det ble utbetalt en sum til etterlatte dersom de skulle bli ofre for krigshandlinger.
Norsk sjøfart var sterkt involvert på britisk side. Det ble verre etter at Tyskland i 1915 erklærte alt havområde rundt de allierte som krigsfarvann. Dette forårsaket en britisk frykt for at norske redere skulle trekke seg ut av konvoifarten. Derfor etablerte britene en politikk kalt «skip for skip»; ingen norske skip fikk forlate britisk havn før man visste at ett annet norsk skip hadde lagt til. Den 1. februar 1917 ble tilstanden betydelig forverra da tyskerne erklærte uinnskrenka ubåtkrig. Dermed ble også skip under nøytralt flagg ansett som legitime mål, og tapstallene for den norske handelsflåten økte sterkt.
Hele 50 % av den norske handelsflåten ble senket under krigen, det største prosentvise tapet av en handelsflåte under hele første verdenskrig, og 1 892 sjøfolk døde[1]. Under krigen fikk en del norske redere kritikk for å «gamble» med menneskeliv ved å godta godt betalte risikooppdrag for stormaktene.
Rasjonering og dyrtid
Rundt krigsutbruddet oppsto det en akutt varemangel som følge av hamstring. Det ble også problemer for Norges Bank da et stort antall menneker ville veksle inn sedler i gull for å sikre verdiene sine.
Alt fra 1914 førte krigen til at prisene steg på en rekke varer, på grunn av mangelfull tilførsel og dyre fraktepriser. Det ble dyrtid, selv om myndighetene forsøkte å håndheve maksimalpriser. Utover 1916 begynte varemangelen virkelig å gjøre seg gjeldende.
Forsyningssituasjonen ble forverret sda USA kom med i krigen i april 1917, dette medførte at Norge ikke uten videre fikk kjøpe det kornet som landet var helt avhengig av. Regjeringen satte da ned en forhandlingskommisjon ledet av Fridtjof Nansen 27. juli 1917. Forhandlingene varte helt til april 1918, og siden regjeringen ikke klarte å gi klare instruksjoner, endte det med at Nansen skrev under på egenhånd 30, april. Avtalen viste seg å være god for Norge.
På grunn av knapphet på enkelte varer ble det innført rasjonering under krigen. Drivstoff ble tidlig rasjonert. Matvarerasjonering var ikke nødvendig før i januar 1918, og varte til sommeren 1919. Under krigen var det en betydelig økning i matvareproduksjonen i Norge, for å unngå problemer som følge av stopp i importen.
Jyllandsslaget
Utdypende artikkel: Jyllandslaget
Slaget ved Jylland var et sjøslag mellom tyske og britiske sjøstridskrefter som fant sted fra 31. mai til 1. juni 1916, rundt 60 nautiske mil vest av Jylland. Nærmere 250 fartøyer var involvert, og det var store materielle og mennesklige tap, rundt 9 000 mann, de fleste av disse var britiske. I ukene som fulgte etter slaget ble mange døde sjøfolk fra Jyllandslaget funnet drivende i havet eller skylt i land langs kysten av også Norge og ble gravlagte i krigsgraver her.
Krigskirkegårder i Norge
Det er i Norge gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i Jyllandslaget.[2] Senkningen av den engelske hjelpekrysser HMS India som var i blokade av jernmalm fra Narvik til Tyskland av den tyske u-båt, U-22, 8. august 1915 utenfor Helligvær i Vestfjorden medførte at 18 av mannskapet som omkom ble lagt i krigsgraver i Bodø og Narvik. De 189 overlevende ble plukket opp i sjøen, dels av engelske fartøyer og kom tilbake til Storbritannia, og dels internert på Jørstadmoen resten av krigen.
- Alfaset krigskirkegård – Tyske omkomne etter slaget ved Jylland, opprinnelig gravlagt i Fredrikstad og Stavern, men flyttet etter andre verdenskrig til den tyske gravlunden på Alfaset.
- Arendal kirkegård – 17 britiske og to tyske omkomne etter slaget ved Jylland.
- Bodø kirkegård – fem omkomne fra den engelske hjelpekrysser HMS India.
- Fitjar kyrkjegard – tre britske omkomne som døde 12. desember 1917 under forsvaret av en konvoi.
- Krigskirkegården i Fredrikstad – 82 britiske omkomne, av dem 51 uidentifiserte, etter slaget ved Jylland. Tysk minnesmerke.
- Mandal kirkegård – åtte omkomne etter slaget ved Jylland.
- Narvik gamle gravlund – 13 omkomne fra den senkede engelske hjelpekrysser HMS India.
- Oddernes kirkegård – en britisk omkommet etter slaget ved Jylland.
- Stavern kirkegård – seks britiske omkomne etter slaget ved Jylland. Opprinnelig også 11 tyske, flyttet til Alfaset, minnesmerket står fortsatt.
- Tønsberg gamle kirkegård – 22 britiske omkomne etter slaget ved Jylland.
Referanser
- ↑ minnehallen.no
- ↑ Vedlikehold av krigsgraver i Norge, Kulturdepartementet, august 2014