Kultur- og likestillingsdepartementet
Kultur- og likestillingsdepartementet ble etablert i 1982 som Kultur- og vitenskapsdepartementet. Fram til dette hadde kulturfeltet ligget under Kirke- og undervisningsdepartementet helt siden opprettelsen av dette i 1818.
Bakgrunn
Det var Kåre Willochs regjering som delte Kirke- og undervisningsdepartementet og la saker vedrørende kultur, høyere utdanning og forskning til det nye Kultur- og vitenskapsdepartementet. En del av bakgrunnen for dette var utnevnelsen av Lars Roar Langslet som statsråd. For å være kirkeminister må man være medlem av Den norske kirke, og som katolikk kunne ikke Langslet ha det saksområdet. Departementet ble derfor splitta opp.
I 1990 ble så departementene omorganisert, slik at kulturfeltet ble lagt sammen med kirkesaker i Kirke- og kulturdepartementet, mens høyere utdanning og forskning ble lagt til Utdannings- og forskningsdepartementet. Kirkesakene ble allerede i 1991 tatt ut igjen, og overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
I 2002 gikk man så tilbake til ordninga som hadde vært 1990–1991. Utdannings- og forskningsdepartementet fikk tilbake det navnet, mens kultur- og kirkesaker ble lagt under Kultur- og kirkedepartementet – altså samme saksfelt, men motsatt rekkefølge på navnedelene. Dette het departementet ut 2009. Fra 1. januar 2010 hadde det navnet Kulturdepartementet, og den 1. januar 2022 ble dette endra til Kultur- og likestillingsdepartementet.
Fra 1. mai 2019 ble tros- og livssynsfeltet overført til Barne- og familiedepartementet.
Departementets lokaler er i Grubbegata 1. Fram til 2016 holdt det til i R5. Under terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble den bygningen påført store overfladiske skader, men kunne raskt tas i bruk igjen.
Statsråder
Den første statsråden ble utnevnt i 1981, men det er en sterk tradisjon for at endringer i departementsstrukten alltid skal finne sted 1. januar påfølgende år av budsjett- og arkivhensyn.
- Lars Roar Langslet (H), 1981–1986.
- Hallvard Bakke (Ap), 1986–1989.
- Eleonore Bjartveit (KrF), 1989–1990.
- Åse Kleveland (Ap), 1990–1996.
- Turid Birkeland (Ap), 1996–1997.
- Anne Enger Lahnstein (Sp), 1997–1999.
- Åslaug Haga (Sp), 1999–2000.
- Ellen Horn (Sp), 2000–2001.
- Valgerd Svarstad Haugland (KrF), 2001–2005.
- Trond Giske (Ap), 2005–2009.
- Anniken Huitfeldt (Ap), 2009–2012.
- Hadia Tajik (Ap), 2012–2013.
- Thorhild Widvey (H), 2013–2015.
- Linda Hofstad Helleland (H), 2015–2018.
- Trine Skei Grande (V), 2018–2020.
- Abid Raja (V), 2020–2021.
- Anette Trettebergstuen (Ap), 2021–2023.
- Lubna Jaffery (Ap), 2023–.
Departementet skiller seg ut ved at et stort flertall av statsrådene som har sittet der har vært kvinner – per 2018 tolv av femten. Den sene opprettelsen, som fører til at man ikke får ei lang rekke med mannlige statsråder før den første kvinnelige kommer inn, er selvsagt en del av forklaringa. Samtidig kan man ikke helt se bort fra at Kulturdepartementet ofte regnes som et «lett» departement, en ufarlig inngang til statsrådjobben der det har vært noe større vilje til å plassere kvinner enn i andre departement - i hvert fall fram til 2000-tallet.
Avdelinger
Departementet har fra 1. mai 2019 følgende avdelinger:
- Administrasjon.
- Avdeling for likestilling, diskriminering og internasjonale saker. Sektoransvar og koordineringsansvar på politikkområdene likestilling og diskriminering, og ansvar for å følge opp internasjonale konvensjoner og internasjonalt arbeid på området.
- Avdeling for sivilsamfunn og idrett. Forvalter blant annet overskuddet fra Norsk Tipping og har ansvar for tiltak overfor frivillig sektor.
- Kulturvernavdelingen har ansvar for språk, litteratur, arkiv, bibliotek, visuell kunst, kulturbygg, museumsformål, immateriell kulturarv, krigsgravtjenesten og samiske saker. Avdelinga har ansvar for unbderliggende enheter som Språkrådet, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket, Kunst i offentlige rom (KORO) og Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
- Medie- og kunstavdelingen. Ansvar for utvikling av den nasjonale politikken innenfor feltene ytringsfrihet, medium, pengespill, stiftinger, opphavsrett, kulturell og kreativ næring, film, dataspill, musikk, scenekunst og kunstnerpolitikk. Forvalter Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Lotteri- og stiftelsestilsynet, samt statens eieransvar for NRK, Filmparken og Norsk Tipping.
- Kommunikasjonsenheten. Ansvar for informasjon utad om departementets arbeid og vedtak.
Underliggende etater
Per 2018 har departementet følgende underliggende etater.
- Arkivverket (herunder Riksarkivet og statsarkivene).
- Kulturtanken.
- Kunst i offentlige rom (KORO).
- Lotteri- og stiftelsestilsynet.
- Medietilsynet.
- Nasjonalbiblioteket.
- Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
- Norsk filminstitutt.
- Norsk kulturråd.
- Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
- Opplysningsvesenets fond.
- Riksteatret.
- Språkrådet.
Norsk lokalhistorisk institutt var fram til 1. januar 2017 en etat under Kulturdepartementet, og er fra samme dato en del av Nasjonalbiblioteket.