Krigsgravtjenesten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
22 britiske soldater fra Jyllandslaget under første verdenskrig ligger samlet på Tønsberg gamle kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Den tyske krigskirkegården på Alfaset i Oslo med falne fra begge verdenskriger.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Krigsgravtjenesten er den statlige forvaltningen av krigsgraver, og er pr 2024 en integrert del av Kulturvernavdelingen i Kultur- og likestillingsdepartementet. Den forvalter alle utenlandske krigsgraver i Norge og norske krigsgraver i utlandet. Ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er tillagt Falstadsenteret.

Bakgrunn

Krigsgravtjenesten forvalter krigsgraver på 124 steder i Norge, samt 287 norske krigsgraver i utlandet, på 78 steder i 24 land. Senest i november 2024 ble ytterligere en norsk marinesoldat, Sigurd Arvid Nilsen identifisert i en krigskrav på Island. Det er 29 450 utenlandske krigsgraver i Norge, hvorav 167 er utenlandske krigsofre etter første verdenskrig. Disse er gravlagte på ti ulike steder i Norge.

Internasjonale konvensjoner pålegger Norge et ansvar for krigsgravplasser for utenlandske falne soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig. Gravplassloven § 27 bestemmer at disse skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.

Historie

Utgangspunktet for denne tjenesten var at det etter andre verdenskrig lå en lang rekke utenlandske statsborgere gravlagt i Norge, til dels under lite verdige forhold da en del av disse ble gravlagt under strid nær stedet de falt. Det var behov for å samle alle disse gravlagte på anlagte krigskirkegårder.

Tilsvarende var også et ukjent antall norske statsborgere som hadde falt under krigshandlinger utenfor Norge gravlagt på mange gravplasser, til dels ukjente steder. Til dette ble Den norske gravkommisjonen ble satt ned på slutten av 1945, og hadde til oppgave å ettersøke og hjemføre falne nordmenn i andre europeiske land. Gravkommisjonen arbeidet med dette fram til 1950.

Parallelt med gravkommisjonens arbeid, opprettet Forsvarsdepartementet i et skriv av 20. november 1946 Sentralkontoret for krigsgraver under Hærens Overkommando. Et annet navn som ble brukt var også Forsvarets krigsgrav- og etterlysningstjeneste. Underlagt feltprestene ble det også opprettet distriktskontorer ved hver distriktskommando, som arbeidet med registrering og flytting av utenlandske krigsgraver i Norge. Dette arbeidet ble lagt ned i 1955 og alt arbeid med krigsgravene ble samlet i Krigsgravtjenesten. Denne ble i 1963 overflyttet til Generalintendanten.

I 1966 var arbeidet med ettersøking og hjemsendelse av norske falne i utlandet avsluttet, og samtidig var også arbeidet mewd å samle gravene til falne utlendinger i Norge gjennomført. Krigsgravtjenesten ble da overført til Kirkekontoret i det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet, og fulgte denne avdelingen gjennom de senere flyttinger av departementsavdelinger.

Men da Kirkeavdelingen ble lagt ned som en selvstendig departementsavdeling 31. desewmber 2015, overtok Avdeling for tro, livssyn og kulturvern i Kultur- og likestillingsdepartementet ansvaret for krigsgravtjenesten. Da tros- og livssynsfeltet overført til Barne- og familiedepartementet fra 1. mai 2019 ble Krigsgravtjenesten en del av Kulturvernavdelingen i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Krigskirkegårder

Utdypende artikkel: Krigskirkegård

Det følgende er en liste over krigskirkegårder som er omtalt på lokalhistoriewiki.no, og ikke en uttømmende liste over slike kirkegårder i Norge.

Norske krigsgraver i utlandet

Kilder og videre lesning

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Krigsgravtjenesten&oldid=2542602»