Krigskirkegård
En krigskirkegård er en gravlund hvor personer som har falt i krig er gravlagt. Det kan enten være en separat gravlund, eller et eget område på en større gravlund. De fleste som blir gravlagt på krigskirkegårder var soldater, men man finner også motstandsfolk og sivile ofre på enkelte krigskirkegårder.
Forvaltning
Utdypende artikkel: Krigsgravtjenesten
Internasjonale konvensjoner pålegger Norge et ansvar for krigsgravplasser for utenlandske falne soldater og krigsfanger fra første og andre verdenskrig. Gravplassloven § 27 bestemmer at disse skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.
Krigsgravtjenesten er den statlige forvaltningen av krigsgraver, og er pr 2024 en integrert del av Kulturvernavdelingen i Kultur- og likestillingsdepartementet. Den forvalter alle utenlandske krigsgraver i Norge og norske krigsgraver i utlandet. Ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er tillagt Falstadsenteret.
Utgangspunktet for denne tjenesten var at det etter andre verdenskrig lå en lang rekke utenlandske statsborgere gravlagt i Norge, til dels under lite verdige forhold da en del av disse ble gravlagt under strid nær stedet de falt. Det var behov for å samle alle disse gravlagte på anlagte krigskirkegårder.
Krigskirkegårder fra første verdenskrig
Det er gravlagt 167 utenlandske krigsofre etter første verdenskrig på ti ulike steder i Norge. Dette gjelder i hovedsak briter som omkom i Jyllandslaget i 1916 og som drev i land på Norskekysten, for eksempel er 22 briter gravlagt ved Tønsberg gamle kirkegård.
Det er også noen tyske, som opprinnelig ble gravlagt Krigskirkegården i Fredrikstad og i krigsgravene på Stavern kirkegård, som etter andre verdenskrig ble flyttet til den store tyske gravlunden på Alfaset krigskirkegård i Oslo, sammen med de tysk omkomne som hadde vært gravlagt på Ekeberg krigskirkegård. Gravstedene i Fredrikstad og Stavern beholdt imidlertid minnesmerkene.
Krigskirkegårder fra andre verdenskrig
Etter andre verdenskrig ble Forsvarets krigsgrav- og ettersøkingskontor opprettet, med ansvar både for norske krigsgraver i utlandet og oppsporing, identifisering og gravlegging av utenlandske falne i Norge. Det ble funnet over 30 000 utenlandske falne som var gravlagt i Norge, i alt fra graver på velorganiserte tyske krigskirkegårder til provisoriske graver i veikanten. Håndteringen av krigsgravene ble så langt det lot seg gjøre foretatt i samarbeid med de enkelte land som var involvert. I tillegg til de nedenstående landene er det et mindre antall svenske og danske krigsgraver.
Frankrike
Det finnes 131 franske krigsgraver fordelt på Narvik nye gravlund med 122 gravlagte og Namsos kirkegård med ni gravlagte.
Jugoslavia
De 2839 jugoslavene som døde i tysk fangenskap i Norge er fordelt på fire krigskirkegårder. Den største ligger i Botn ved Rognan, ved Blodveien, og har 2569 graver.
Nederland
Det finnes 37 nederlandske krigsgraver på den nederlandske krigskirkegården i Oslo.
Polen
Det finnes 165 polske krigsgraver fordelt på ulike steder i landet.
Sovjetunionen
Omkring 15 500 sovjetiske krigsfanger døde i leire i Norge, de fleste i Nord-Norge. Den 8. juli 1953 ble Tjøtta sovjetiske krigsgravplass innviet, med 7551 sovjetiske krigsgraver. Det finnes også seks andre sovjetiske krigskirkegårder. På Jørstadmoen ligger 954 falne, på Vestre gravlund 349 og i Vinjeøra 165.
Storbritannia
Det er omkring 1100 britiske falne som er gravlagt i Norge. Dette er falne fra begge verdenskriger. Britene er som hovedregel gravlagt i nærheten av stedet hvor de falt, og det finnes dermed ikke noen egen britisk krigskirkegård. Ved Vestre gravlund i Oslo ligger rundt 100 britiske soldater. På Nordre gravlund på Lillehammer er 35 britiske soldater gravlagt, og 34 britiske soldater er gravlagt på Narvik nye gravlund.
Tyskland
De 11 500 tyske krigsgravene er samlet på fem større kirkegårder: Narvik, Botn, Havstein, Solheim og Alfaset. Omkring 450 tyskere som omkom i Rigel-katastrofen da «Rigel» gikk ned, ligger på Tjøtta internasjonale krigskirkegård.
Kartlegging av krigsgraver
Ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er tillagt Falstadsenteret, på vegne av Krigsgravtjenesten. Disse har utvikla og driver nettsida krigsgraver.no, der man kan søke opp utenlandske krigsgraver i Norge.
Artikler om krigskirkegårder
Det følgende er en liste over krigskirkegårder som er omtalt på lokalhistoriewiki.no, og ikke en uttømmende liste over slike kirkegårder i Norge.
- Alfaset gravlund
- Britiske krigsgraver på Lesjaverk
- Den nederlandske krigskirkegården i Oslo
- Eiken kyrkjegard
- Ekeberg krigskirkegård
- Havstein krigskirkegård
- Krigsgravene på Stavern kirkegård
- Krigsgravtjenesten
- Krigskirkegården i Fredrikstad
- Minnelunden Harstad gravlund
- Narvik gamle gravlund
- Narvik nye gravlund
- Nordre gravlund (Lillehammer)
- Russerkirkegården (Rana)
- Tjøtta internasjonale krigskirkegård
- Tjøtta sovjetiske krigsgravplass
- Tønsberg gamle kirkegård
- Vestre gravlund (Oslo)
Litteratur
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Den norske krigsgravtjenesten
- Vedlikehold av krigsgraver i Norge, Kulturdepartementet, august 2014