Lillehammer
Lillehammer er en by i Innlandet fylke, beliggende ved nordenden av Mjøsa, Norges største innsjø. Lillehammer er sentrum i Lillehammer kommune, og tettstedet har i overkant av 21 000 innbyggere per 2024. Byen er kjent for sin unike kombinasjon av historisk trehusbebyggelse, og naturskjønne omgivelser. Byen har en rik historie som strekker seg fra steinalderbosetninger og middelaldermarkeder til å være vertskap for vinter-OL i 1994, og den har i dag en sterk satsing på utdanning, kultur og vinteridrett.
Historie
Forhistorisk og tidlig bosetting
Arkeologiske funn ved Drotten i Fåberg, på vestsiden av elven Lågen, viser at området ved Lillehammer har vært bosatt siden steinalderen. På berget er det skissert elleve helleristninger, hvorav sju tydelig viser elg, datert til ca. 2000 f.Kr. Disse ristningene antas å være skapt for å sikre gode jaktutfall[1]. I jernalderen utviklet det seg permanente gårdsbosetninger ved nordenden av Mjøsa, takket være fruktbart jordbruksland og tilgang til innsjøtransport[2].
Middelalderen
I sagalitteraturen er stedet nevnt som Litlikaupangr (“Lille handelsplass”), noe som indikerer funksjon som lokalt marked i høymiddelalderen[3]. Omkring år 1390 holdt man både ting og marked her under Håkon Håkonssons styre. Navnet Lillehammer stammer fra norrønt Litlihamarr (“lille Hamar” eller “liten fjellknatt”) og viser til forholdet til byen Hamar lenger sør ved Mjøsa[4]. Den legendariske Birkebeiner-flukten i 1205, hvor prins Håkon Håkonsson ble ført i sikkerhet på ski, knyttes også til dette området og feires i dag med skiarrangementet Birkebeinerrennet[5].
1800‑tallet og bystatus
Den 7. august 1827 fikk Lillehammer kjøpstadrettigheter ved kongelig reskript, noe som ga byen formell handelsstatus[6]. Ved charteret var det kun omkring 50 innbyggere, men allerede innen 1829 var tallet vokst til ca. 360 som følge av tilflytting av handelsmenn og håndverkere[7]. Oppkoblingen mellom jernbanen til Eidsvoll (1852), dampbåttrafikk over Mjøsa og veiforbindelse inn Gudbrandsdalen etablerte Lillehammer som et knutepunkt for transport og handel[8].
Mot slutten av århundret vokste også lett industri frem langs Mesnaelva. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik ble grunnlagt i 1887 og produserte tekstiler, mens Den Norske Knappefabrik åpnet i 1922 og fortsatt eksisterer i dag[9]. Samtidig ble Lillehammer et feriested for kunstnere og forfattere, blant andre Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og, Claude Monet[10].
Tidlig 1900‑tall og kulturinstitusjoner
I 1904 åpnet Maihaugen, et friluftsmuseum etablert av Anders Sandvig, med bevarte gårdsbygninger og gjenstander fra Gudbrandsdalens tradisjonelle kultur[11]. Forfatteren Sigrid Undset flyttet til Bjerkebæk utenfor Lillehammer i 1919 og skrev flere av sine nobelprisvinnende verk her; huset er i dag museum[12].
Den 7. august 1927 hadde byen 100 års jubileum, og ordfører Johan Alfred Svendsen avduket Ludvig Wiese statuen på Lilletorget.
I 1938 ble Nansenskolen, en folkehøyskole oppkalt etter Fridtjof Nansen, grunnlagt for å fremme humanistisk utdanning som motvekt mot totalitære ideologier i Europa[13].
Andre verdenskrig og etterkrigstid
Under den tyske invasjonen våren 1940 ble området rundt Lillehammer arena for slaget ved Lillehammer 21.–22. april, der britiske styrker kjempet mot tyske tropper i de første bakkekampene på norsk jord[14]. Resten av krigen var byen under tysk okkupasjon, med begrenset ødeleggelse, men streng regulering av sivilt liv. Etter frigjøringen i mai 1945 ble driften av Nansenskolen gjenopptatt, og i 1964 ble det tidligere Fåberg kommune innlemmet i Lillehammer, noe som nesten doblet befolkningen[15].
I 1973 ble Lillehammer kjent internasjonalt gjennom «Lillehammer-affæren», da Mossad feilaktig drepte en uskyldig mann i jakten på etterretningsmål, noe som førte til en internasjonal skandale og arrestasjoner av agenter av norske myndigheter[16].
Vinter‑OL 1994
Februаr 1994 var Lillehammer arrangementssted for XVII Vinter‑OL, omtalt som de første «grønne OL» grunnet fokus på miljøvennlig planlegging og bygging av arenaer i harmoni med naturen[17]. Over 1 700 utøvere fra 67 land deltok, og Norge ledet medaljestatistikken. Arenaer som Lysgårdsbakken skihopp, Birkebeineren skistadion og Håkons hall ble varige idrettsanlegg, og byen konsoliderte sin posisjon som internasjonalt vintersportssenter[18].
Moderne tid og samtidsutvikling
I årene etter OL har Lillehammer utviklet seg som turistmål både sommer og vinter, med attraksjoner som Hunderfossen Familiepark og fortsatt bruk av olympiske arenaer til verdenscuprenn. Byen huser campus for Høgskolen i Innlandet, med studier innen film, turisme og næringsliv[19].
I 2017 ble Lillehammer utnevnt til UNESCO City of Literature, takket være byens rike litterære arv og arrangementet Norsk Litteraturfestival, Nordens største litteraturfestival[20]. Per 2025 bor det om lag 29 000 i kommunen, som viderefører tradisjonen med å kombinere historisk sjarm, kultur og moderne bærekraftig utvikling[21].
Se også
- Gater og veger i Lillehammer kommune
- Kart over Lillehammer
- OL på Lillehammer 1994
- Lillehammer bibliotek
- Lilletorget
- Lillehammer kirke og kirkegård
- Lillehammer Avholdslag
- Lillehammer stasjon
Galleri
Bykart fra 1919, utarbeidet av stadsingeniør Lind.
Lillehammers byvåpen slik det så ut i 1929. Dagens kommunevåpen er tilnærmet identisk.
Storgata, byens viktigste handlegate.Foto: Elin Olsen (2014).
Lillehammer kirke.Foto: Mahlum (2007).
Åpningsseremonien for OL på Lillehammer 1994.Foto: Stig Rune Pedersen (1994).
OL-kumlokk.Foto: Elin Olsen (2020).
Lillehammer stasjon.Foto: Elin Olsen (2016).
Den katolske Mariakirken.Foto: Jan-Tore Egge (2008).
Referanser
- ↑ Riksantikvaren: «Helleristninger ved Drotten», besøkt 2025.
- ↑ Store norske leksikon: «Bosetninger ved Mjøsa», sist endret 2024.
- ↑ Snorre Sturlasons «Håkon Håkonssons saga», kap. 45–46.
- ↑ Birkebeinerrennet: «Historisk bakgrunn», besøkt 2025.
- ↑ Lovdata: «Kgl. reskript 7. august 1827 om kjøpstadrett», 1827.
- ↑ Lillehammer kommune: «Befolkningsutvikling 1827–1835», besøkt 2025.
- ↑ Store norske leksikon: «Mjøsbanen», sist endret 2023.
- ↑ Norsk lokalhistorisk leksikon: «Industrifabrikker i Lillehammer», 2022.
- ↑ UNESCO Creative Cities: «Lillehammer – kunst og kulturhistorie», 2021.
- ↑ Maihaugen: «Historien bak museet», besøkt 2025.
- ↑ Sigrid Undset-senteret: «Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem», besøkt 2025.
- ↑ Nansenskolen: «Om skolen og visjonen», besøkt 2025.
- ↑ Store norske leksikon: «Slaget ved Lillehammer», sist oppdatert 2020.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: «Kommunesammenslåinger 1960‑1970», 2019.
- ↑ Store norske leksikon: «Lillehammer‑affæren», sist oppdatert 2021.
- ↑ International Olympic Committee: «Lillehammer 1994 – Official Report», 1994.
- ↑ Norsk idrettsmuseum: «Olympiaarenaene i Lillehammer», 2018.
- ↑ Høgskolen i Innlandet: «Campus Lillehammer», besøkt 2025.
- ↑ UNESCO Creative Cities: «Lillehammer – Creative City of Literature», 2017.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: «Befolkning og demografi 2025», 2025.
Kilder
- Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012
- Lillehammer i Store norske leksikon
- Birkebeinerrennet: «Historisk bakgrunn» [1]
- Creative Cities: «Lillehammer – kunst og kulturhistorie», 2021