Dovrebanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Jernbaneutbyggingen mellom Oslo og Trondheim ved Dovrebanens åpning 1921.

Betegnelsen Dovrebanen ble først brukt på jernbanestrekningen fra Dombås i Gudbrandsdalen til Støren i Gauldalen da banen åpnet i 1921. I dag nyttes navnet også på hele stambanen fra Oslo til Trondheim. I denne artikkelen brukes Dovrebanen først og fremst om strekningen fra Hamar til Støren. Dermed inkluderes Hamar-Selbanen, mens Trondhjem-Størenbanen er behandlet separat.

Stasjonsoversikt Hamar-Selbanen

Tabellen inneholder hovedelementer om samtlige stasjoner på strekningen. Ut fra Tabellen er det mulig å hente fram detaljerte presentasjoner av hver enkelt av stasjonene. Hamar og Lillehammer stasjoner er foreløpig omhandlet separat. Merk at Sel stasjon ikke ligger på denne strekningen. Betegnelsen Hamar-Selbanen er antagelig ment som banen fra Hamar kommune til Sel kommune, og Otta ligger i denne kommunen.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Hamar 1894 Hamar Dovrebanen, Rørosbanen, Hedemarksbanen, Hamar-Grundsetbanen Opprinnelig stasjon var endestasjon for Hamar-Grundsetbanen, åpnet i 1862. Kroningsreisen 1905 Hamar stasjon - no-nb digifoto 20160209 00499 bldsa PK15549.jpg
Jessnes 1894 Ringsaker Dovrebanen, Stasjonen gikk under navnet Furnes fram til 1921. 1693 Jesnes. Station - no-nb digifoto 20150811 00026 bldsa PK26198.jpg
Brumunddal 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen ble kalt Brumund de første årene. Brumunddal stasjon.jpeg
Veldre 1894 Ringsaker Dovrebanen Veldre stasjon.jpeg
Rudshøgda 1894 Ringsaker Dovrebanen Stasjonen het opprinnelig Rud, endret til Rudshøgda i 1926. Rudshøgda st.jpeg
Tande 1894 Ringsaker Dovrebanen Fra 1. november 1913 ble navnet endret til Ringsaker stasjon. Tande stasjon.jpeg
Moelv 1894 Ringsaker Dovrebanen Nylig oppgradert. Moelv st.jpg
Ring 1894 Ringsaker Dovrebanen Ring stasjon.jpeg
Bergsvika 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1972.
Brøttum 1894 Ringsaker Dovrebanen Godshuset som tidligere sto på stasjonen, ble i 1990 flyttet til jernbaneutstillingen på Maihaugen. Brøttum st 1985.jpg
Grønvold 1937 Ringsaker Dovrebanen Holdeplass opprettet 1937, nedlagt 1967.
Bergseng 1894 Ringsaker Dovrebanen
Lillehammer 1894 Lillehammer Dovrebanen Paul Due har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet ble fredet i 2002. Lillehammer st 1900.jpeg
Fåberg 1894 Lillehammer Dovrebanen Brann 1911, ny stasjonsbygning 1912. Nedlagt 1965. Fåberg stasjon.png
Hunder 1894 Øyer Dovrebanen Nedlagt i 1985. Stasjonsbygningen og godshuset ble revet i 1971. Hunder stasjon.jpeg
Øyer 1894 Øyer Dovrebanen Stavemåten Øier ble brukt fram til 1919. Øyer stasjon.jpeg
Tretten 1894 Øyer Dovrebanen Tretten var endestasjon fram til banen i 1896 ble forlenget til Otta. Tretten stasjon.jpeg
Losna 1896 Ringebu Dovrebanen Losna er identisk med navnet på innsjøen den ligger ved.
Fåvang 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen het Myre stasjon i starten, men skiftet navn til Fåvang i 1921 Fåvang (Myre).jpg
Ringebu 1896 Ringebu Dovrebanen Stasjonen har i 2017 egen turistinformasjon og er en felles skysstasjon for tog, buss og taxi. Ringebu stasjon.jpeg
Hundorp 1896 Sør-Fron Dovrebanen Fra 2001 er persontrafikken nedlagt. Stasjonsbygningen er kraftig ombygget fra Dues opprinnelige dragestil. Hundorp stasjon.jpeg
Harpefoss 1896 Sør-Fron Dovrebanen Stasjonen ble i 1973 nedgradert til holdeplass som senere ble nedlagt. Harpefoss stasjon.jpeg
Vinstra 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjone ble anlagt på grunnen til gården Byre, et navn som ble brukt før Vinstra-navnet fikk hevd som betegnelse på både stasjon og tettsted. Navnet Byre stammer fra elven som kommer fra Jotunheimen og renner ut i Lågen. Vinstra stasjon.jpg
Kvam 1896 Nord-Fron Dovrebanen Stasjonen er ubemannet fra 1994. Kvam stasjon.jpeg
Sjoa 1896 Sel Dovrebanen Stasjonsbygningen er en stasjonsbygning av klasse 3 for Hamar-Selbanen. Stasjonens godshus ble i 1978 flyttet og ombygd til Sjoa kapell. Sjoa stasjon.jpeg
Otta 1896 Sel Dovrebanen Otta var endestasjon inntil banen ble forlenget videre til Dombås i 1913, og videre over Dovrefjell til Trondheim i 1921. Banen fikk deretter navnet Dovrebanen. Otta stasjon med Pillarguripiggen.jpg
Hamar stasjon. Toget til høyre er klar for avgang til Rørosbanen, de øvrige på Dovrebanen.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet
Arkitekt Paul Due (1835-1919)
Foto: Ukjent/Norsk arkitekturmuseum
Arkitekt Erik Glosimodt født 19. desember 1881 i Kristiania, død 19.september 1921 i Trondheim. Arkitekt, tegnet en rekke stasjoner ved Dovrebanen: Fokstua, Vålåsjø, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua, alle i nasjonal stil med barokk- og rokokkoornamentering. Glosimodt tegnet også flere mindre stasjoner ved Holmenkollbanen. Han omkom i Nidareidulykken etter Dovrebanens åpningsseremoni 1921.
Foto: Ukjent/Arkitekturhistorie.no
Dombaas jernbanestasjon, antagelig rundt 1920. Kilde: Jernbanemuseet
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet
Hjerkinn stasjon.Foto: Olve Utne

Historie

Hamar-Selbanen

Spørsmålet om å bygge Dovrebanen ble behandlet i Stortinget allerede i 1869, uten at det førte til noe konkret. Senere var også spørsmålet oppe om å bygge en bane fra Lillehammer via Dombås til Romsdalsfjorden. Men først i 1890 vedtok Stortinget å bygge jernbane fra Hamar til Sel. Anlegget kom raskt i gang og virket som en vitamininnsprøytning i dalen.

Gudbrandsdalen var på mange måter i en krisetid i årene fra 1860 til ut i 1890. Etter en sterk økning i folketallet fra 1800 til 1860, skjedde det nå i de fleste bygdene en enda sterkere nedgang fram til midten av 1890-årene. Årsaken til dette var utflytting, først og fremst utvandring til Amerika, men også utflytting til byene her i landet. I tillegg var økonomien preget av stagnasjon, med sterkt press på jordbruket, mangel på nye næringer og mangel på arbeidsplasser. Det hører nok med at det i disse årene kom en jernbane gjennom Østerdalen.

Rundt 1890 ble det satt i gang mottiltak med utgangspunkt i storsamfunnet for å rette opp situasjonen. Det viktigste mottiltaket var å bygge jernbane. Og da strekningen fra Hamar til Lillehammer og Tretten åpnet i 1894, og så videre til Otta i 1896, skapte dette et tidsskille. Jernbanen stanset i store trekk utvandringen fra Gudbrandsdalen til Amerika. Den åpnet for nye næringer, som for eksempel turisme. Den skapte nye arbeidsplasser og den satte fart i økonomien i dalen. Og den førte til store sosiale, politiske og kulturelle endringer. Byggingen av jernbanen representerte på mange måter industrialiseringen av Gudbrandsdalen. 25. september 1894 ble jernbanen åpnet til Tretten, der kongen, kronprinsen, medlemmer av regjeringen og andre prominente gjester deltok. Allerede to år senere, 29. oktober 1896, ble banen åpnet til Otta, med nytt kongebesøk, og med middag i en staselig pyntet lokomotivstall på Otta.


Sel-Dombås

Strekningen fra Otta til Dombås ble ferdigstilt i 1913 med mellomstasjonene Sel, Brennhaug og Dovre.

Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Sel 1913 Sel Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid. Sel stasjon.jpeg
Brennhaug 1913 Dovre Dovrebanen
Dovre 1913 Dovre Dovrebanen Dovre stasjon perrong.jpeg
Dombås 1913 Dovre Dovrebanen Raumabanen grener av mot Lesja og Romsdalen til Åndalsnes. Dombås oversikt.jpeg

Dombås-Støren

Dovrebanens åpning på Oppdal 1921.
Foto: Jernbanemuseet

Stortinget vedtok 9. juli 1908 å bygge det manglende leddet fra Dombås til Støren, og byggingen startet sommeren året etter.
Før jul i 1915 ble banen åpnet for trafikk fra Støren til Berkåk i Rennebu.
I 1917 åpnet man videre til Ulsberg i Rennebu kommune og i 1919 til Oppdal.
Offisiell åpning av Dovrebanen fant sted 15. september 1921 i Oppdal.


Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Fokstua stasjon 1920 Dovre Dovrebanen Stasjonsanlegget er fredet, dette er begrunnet med at det fremstår som helhetlig og typisk for sin tid.
Vålåsjø 1915 Dovre Dovrebanen Ferdig 1915, åpnet 1921.
Hjerkinn 1921 Dovre Dovrebanen R0136rcr Hjerkinn stasjon.jpg
Kongsvoll 1921 Oppdal Dovrebanen Kongsvoll historisk.jpeg
Drivstua 1921 Oppdal Dovrebanen Drivstua Wilse.jpeg
Engan 1921 Oppdal Dovrebanen Stasjonen nedlagt, stasjonsbygningen overtatt av private og flyttet.
Driva 1921 Oppdal Dovrebanen
Oppdal 1921 Oppdal Dovrebanen Oppdal stasj.jpeg
Fagerhaug 1921 Oppdal Dovrebanen
Ulsberg 1921 Rennebu Dovrebanen Ulsberg st Mittet.jpeg
Berkåk 1921 Rennebu Dovrebanen Berkåk st.jpeg
Garli 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen Garli st Svein Sando.jpg
Soknedal 1921 Midtre Gauldal Dovrebanen
Støren 1864 Midtre Gauldal Dovrebanen Støren stasjon.jpg

Kilder

  • Rise, Ola J. (1951). Oppdalsboka. Historie og folkeminne. Bd II. Oslo: Tanum, s. 120.
  • Store norske leksikon.
  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
  • Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
  • Jernbaneverket
  • Jernbanemuseet
  • Bane NOR fra 01.01.2017
  • Jernbane.net
  • «Banedata 2004»
  • Kulturminnesøk
  • Wikipedia




5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.