Støren stasjon
Støren stasjon ble opprettet som endestasjon på den smalsporede Trondhjem-Størenbanen i 1864. I likhet med andre stasjoner på banen var stasjonsbygningen tegnet av arkitekt Georg Bull. Et takoverbygg over sporene ga de første årene god beskyttelse for passasjerene ved av- og påstigning.
I 1877 sto Rørosbanen ferdig til Hamar, og tre år senere hadde Hedemarksbanen bidratt til sammenhengende jernbane fra Trondhjem til Kristiania.
Først i 1921 åpnet Dovrebanen, og etter den tid har Støren vært møtestedet for de to banene. Størenbanen og Rørosbanen var begge smalsporet, men Størenbanen ble lagt om til normalspor til Dovrebanens åpning. Rørosbanen sto ferdig ombygd til normalspor i 1941. Den opprinnelige stasjonsbygningen ble i 1940 bombet og avløst av en bygning tegnet ved NSBs arkitektkontor. Bygningen fikk en ekstra etasje samt et tilbygg mot sør i 1952, og ytterligere forlenget i 1954. Etter krigen var damplokomotiver av type 18, type 26, type 30, type 49 og type 63 et vanlig innslag i passerende tog. Dette er en av få stasjoner som fortsatt har både billettsalg og venterom. Her stopper både Dovrebanens og Rørosbanens fjerntog og alle lokaltog på Rørosbanen. Støren hadde godshus, svingskive og vanntårn. Fram til 1990-årene hadde stasjonen eget skifteaggregat. Det er fortsatt betjening av togekspeditør til alle tog.
Støren ligger 501,20 km fra Oslo S via Dovrebanen. Over Rørosbanen er avstanden 510,37 km. Høyden over havet er 66 meter.
Kilder
- Store norske leksikon.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbanemuseet
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |