Forside:Samferdsel, kultur og teknologi

SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Prosjektet SAMKULT Samkults fire prosjektperioder: Samkult 1 (1647-1814) • Samkult 2 (1814-1905) • Samkult 3 (1905-1960) • Samkult 4 (1960- ) Om Samferdsel, kultur og teknologi Dette bildet kan stå som et symbol på Samkults visjoner: Samferdselsens historiske plass i det store samferdselsbildet. Blinkskuddet viser Sørlandsbanens kryssing over Bandakkanalen. Lenger bak ligger bru for tidligere riksvei 359. Bildet er tatt av Oddvar Rugnes i 2020. Samferdsel, kultur og teknologi er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki, der Samkult, en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie, løpende legger ut artikler. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder: Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden. Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige. Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat. Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen. Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.   Les mer ...   Smakebiter «Aamli Station» ved åpningen. Foto: Ukjent/Kent Sørensen Åmli stasjon ble opprettet da Arendal-Åmli-Treungenbanen ble forlenget fra Froland til Åmli i desember 1910. Offisiell åpning var den 17. desember, mens ordinær drift startet dagen etter. Banen ble forlenget videre til Tveitsund (Treungen) i 1913. Banen ble nedlagt i 1967.   Les mer … Byglandsfjord stasjon Foto: Ferdinand Køhn Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget smalsporet med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.   Les mer … Strømfoss i 1917. På bildet ser vi den daværende observatøren og familien hans. Foto: Ukjent Strømsfoss sluse målestasjon ligger i Aremark kommune, ved Strømsfoss sluser i Haldensvassdraget. Stasjonen, som ble oppretta i 1883, måler nedbør. Den er en av de eldste manuelle målestasjonene i Norge og er flytta kun fire meter siden oppstarten. Kontinuiteten gjør at stasjonen er svært viktig i klimaforskninga. Målestasjonene Strømfoss og Ørje ble starta av Fredrikshald Kanalselskap, den nåværende Haldenvassdragets Brukseierforening. Selskapet ville ha kontroll med nedbørsmengden i vassdraget som blant annet ble brukt til tømmerfløting.   Les mer … DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer … Ørje sluser med passasjerbåten DS «Turisten» som i mange år trafikkerte kanalen. Foto: Carl Normann Haldenkanalen (opprinnelig Fredrikshalds kanal) ble bygd i 1849 innen Haldenvassdraget for å betjene tømmerfløtingen mellom endestasjonen Skulerud på Urskog-Hølandsbanen og sagbrukene og trelastindustrien i Tistedalen ved Halden. Haldenvassdraget ble benyttet til tømmerfløting i rundt 500 år og har også hatt regulær skipstrafikk mellom Tistedalen og Skulerud helt fram til 1960-årene. Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke. Kanalanlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.   Les mer … Postrutetraseer gjennom Groruddalen med bilde av Bergenske Kongevei. Foto: Ukjent Postgangen Christiania-Bergen inngår som en av 7 løyper som prosjektgruppen Samkult bruker til å belyse avhengigheten mellom samferdsel, kultur og teknologi i årene 1647 – 1814. Det var stattholder i Norge, Hannibal Sehested, kongens svigersønn med base på Akershus festning, som etablerte ruten i 1647, da posttransportbehovet utpekte et stamveinett som skulle bidra til at Norge ble et lydrike under Danmark. De som ønsker flere opplysninger om hvordan samkultgruppen er etablert og hvordan prosjektarbeidet er inndelt og organisert til å belyse utviklingen helt fram til vår tid finner dette i Samkult generelt. Der er det også samlet en del stoff om institusjonelle og organisatoriske forhold knyttet til teknologiske problemstillinger, veihold, veilovgivning og annen samferdsel i unionstiden.   Les mer …		Kategorier for Samferdsel, kultur og teknologi Samferdsel, kultur og teknologi Haldenkanalen   Andre artikler Rødenessjøen DS «Turisten» Postgangen 1647-1814 i Norge Postgangen Christiania-København 1647-1814 Øyeren Telegraf Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905) Samfunn og sjøfart etter 1814 Fåvang stasjon Hundorp stasjon Otta stasjon Ulsberg stasjon Røykenvik stasjon Gulleråsen stasjon Skogen stasjon Åsnes kirke holdeplass Hasle holdeplass Våler stasjon Røyknes stasjon Moisund stasjon Evje stasjon Nelaug stasjon Passasjerskip langs norskekysten Samkult 4 Luftputefartøyer i Møre og Romsdal Norsk forening for fjellsprengningsteknikk – NFF Oslo lufthavn for landbaserte fly lå på Kjeller Rutebilnæringen - en komplett transformasjon Luftfartens utfordringer i Norge Sidsel Sandelien (f. 1944)