Setesdalsbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Byglandsfjord stasjon

Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget smalsporet med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.

Godstog på Setesdalsbanen på vei sørover og krysser Otra over Paulen bru og med Steinsfoss tømmerrenne midt i bildet.
Foto: Vest-Agder-museet (1957-1962).
Setesdalsbanen i typisk terreng.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet
Setesdalsbanen kart
Foto: Ukjent/Kartverket

Historie

Setesdalsbanens realisering startet formelt ved at kong Oscar II foretok det første spadestikket 21. juli 1891. Anleggsarbeidet kom imidlertid ikke i gang før 10. januar 1893. Arbeidet gikk radig, og 26. november 1895 ble banen åpnet for prøvedrift fra Kristiansand til Hægeland, en strekning på 44 kilometer. 25. november 1896 ble banen høytidelig åpnet fram til Byglandsfjord, og to dager senere ble banen åpnet for ordinær drift.

Lokalt kommunikasjonssystem

Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på Byglandsfjorden. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten DS «Bjoren» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. Strekningen Kristiansand-Grovane ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra Østlandet og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.

Paul Due var arkitekten

Stasjonene på Setesdalsbanen ble alle tegnet av arkitekten Paul Due (1835-1919). Han omtales ofte som landets største jernbanearkitekt, med langt over 2 000 bygninger tegnet for jernbanen i Norge. Da han skulle tegne stasjonsbygningene til Setesdalsbanen, fikk han høre at bygningene gjerne skulle gjenspeile bygde- og folkelivet i Setesdal. Driftsbestyrer Lars Lysgaard ved Setesdalsbanen formulerte det slik:

«Ved Planlægningen af Stationbygningene for Sætersdalsbanen, da maa du give disse Karakteren af det nationale, som endnu er tilovers i Sætersdalen. […] Tag Du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftig Folkeslag».

På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av Strømmen Trævarefabrik, men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i 1919. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet.

Omlegging

Oppdemmingen av Otra til Nomeland kraftverk førte til at Setesdalsbanen måtte legge om traséen fra Langåna bru ved Røyknes til rundt 400 meter sør for Iveland stasjon. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke.

All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.

Den gamle jernbanelinja mellom Røyknes stasjon og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane.

Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter krigen ble dette sidesporet bygget om til vei.

Endringer

I 1938 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand. Setesdalsbanens søndre del Grovane-Kristiansand fikk etter dette normalspor, og ble innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen ble derved 20 km kortere enn da den var ny, og banen hadde fra denne tid Byglandsfjord og Grovane som sine endestasjoner.

Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.


Stasjon Åpnet Kommune Forbindelser Merknader Bilde
Kristiansand 1895 Kristiansand Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96. Kristiansand stasjon1.jpeg
Mosby 1895 Kristiansand Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Mosby 1897.jpg
Vennesla 1895 Vennesla Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet. Vennesla jernbanestasjon - no-nb digifoto 20140407 00031 bldsa FA0157-b.jpg
Grovane 1895 Vennesla Setesdalsbanen, Sørlandsbanen Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor. Grovane stasjon 1895.jpeg
Røyknes 1895 Vennesla Setesdalsbanen 28,58 km Nomeland sidebane - 28,38 km Røyknes - 26,89 km Otterdals sidespor Vennesla, Røyknes stasjon IMG 7436.JPG
Iveland 1895 Vennesla Setesdalsbanen Iveland fot Høegh-Omdal.jpg
Hægeland 1895 Vennesla Setesdalsbanen Hægeland stasjon.jpg
Hornesund 1895 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Hornesund stasjonsbygning.jpg
Moisund 1895 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser. Moisund stasj.jpg
Hornnes 1896 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Hele stasjonsanlegget fredet 2002. Hornnes st Njm.jpg
Evje 1896 Evje og Hornnes Setesdalsbanen Stasjonsbygning revet 1973. Evje stasjonsb.jpg
Byglandsfjord 1896 Bygland Setesdalsbanen Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet. Byglandsfjord st.jpg

Kilder


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Setesdalsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.



5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.