Setesdalsbanen

Byglandsfjord stasjon

Foto: Ferdinand Køhn

Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget smalsporet med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.

Godstog på Setesdalsbanen på vei sørover og krysser Otra over Paulen bru og med Steinsfoss tømmerrenne midt i bildet.

Foto: Vest-Agder-museet (1957-1962).

Setesdalsbanen i typisk terreng.

Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Setesdalsbanen kart

Foto: Ukjent/Kartverket

Historie

Setesdalsbanens realisering startet formelt ved at kong Oscar II foretok det første spadestikket 21. juli 1891. Anleggsarbeidet kom imidlertid ikke i gang før 10. januar 1893. Arbeidet gikk radig, og 26. november 1895 ble banen åpnet for prøvedrift fra Kristiansand til Hægeland, en strekning på 44 kilometer. 25. november 1896 ble banen høytidelig åpnet fram til Byglandsfjord, og to dager senere ble banen åpnet for ordinær drift.

Lokalt kommunikasjonssystem

Setesdalsbanen ble en del av et større kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før av fantes en dampbåtrute på Byglandsfjorden. Fra banens endestasjon i Byglandsfjord kunne de reisende ta dampbåten DS «Bjoren» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, senere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. Strekningen Kristiansand-Grovane ble anlagt med bredere profil og slakkere kurver med tanke på en fremtidig forbindelse fra Østlandet og vestover. Nord for Grovane ble banen bygd så rimelig som mulig, med smalere tverrsnitt, større stigninger og krappere kurver – og det ble mange av dem. Av den totale lengden på 78,33 km lå hele 35 km i sving – i alt ble det talt opp 291 kurver.

Paul Due var arkitekten

Stasjonene på Setesdalsbanen ble alle tegnet av arkitekten Paul Due (1835-1919). Han omtales ofte som landets største jernbanearkitekt, med langt over 2 000 bygninger tegnet for jernbanen i Norge. Da han skulle tegne stasjonsbygningene til Setesdalsbanen, fikk han høre at bygningene gjerne skulle gjenspeile bygde- og folkelivet i Setesdal. Driftsbestyrer Lars Lysgaard ved Setesdalsbanen formulerte det slik:

«Ved Planlægningen af Stationbygningene for Sætersdalsbanen, da maa du give disse Karakteren af det nationale, som endnu er tilovers i Sætersdalen. […] Tag Du Model baade af Stabburet og af Folket, det er et kraftig Folkeslag».

På denne måten fikk stasjonene et svært nasjonalromantisk preg, tømret i dragestil, med blant annet karakteristiske gavlblomster. Det er sterke indikasjoner på at stasjonene ble levert av Strømmen Trævarefabrik, men arkivene gikk tapt i en stor fabrikkbrann i 1919. Fabrikken hadde allerede levert en rekke bygninger i samme stil, og skulle etter hvert sette sitt preg på en rekke jernbanestrekninger i landet.

Omlegging

Oppdemmingen av Otra til Nomeland kraftverk førte til at Setesdalsbanen måtte legge om traséen fra Langåna bru ved Røyknes til rundt 400 meter sør for Iveland stasjon. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke.

All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.

Den gamle jernbanelinja mellom Røyknes stasjon og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane.

Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter krigen ble dette sidesporet bygget om til vei.

Endringer

I 1938 ble Sørlandsbanen åpnet fram til Kristiansand. Setesdalsbanens søndre del Grovane-Kristiansand fikk etter dette normalspor, og ble innlemmet i Sørlandsbanen. Setesdalsbanen ble derved 20 km kortere enn da den var ny, og banen hadde fra denne tid Byglandsfjord og Grovane som sine endestasjoner.

Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men åpnet som museumsjernbane fra Grovane til Beihølen to år senere.

Stasjon	Åpnet	Kommune	Forbindelser	Merknader	Bilde
Kristiansand	1895	Kristiansand	Setesdalsbanen, Sørlandsbanen	Hadde murbygng fra åpningen av Setesdalsbanen i 1895-96.
Mosby	1895	Kristiansand	Setesdalsbanen, Sørlandsbanen
Vennesla	1895	Vennesla	Setesdalsbanen, Sørlandsbanen	Ble kalt Vikeland stasjon de første årene. noe usentral beliggenhet.
Grovane	1895	Vennesla	Setesdalsbanen, Sørlandsbanen	Endestasjon for Setesdalsbanen fra 1938-1962. Sporbrudd fra smalspor til normalspor.
Røyknes	1895	Vennesla	Setesdalsbanen	28,58 km Nomeland sidebane - 28,38 km Røyknes - 26,89 km Otterdals sidespor
Iveland	1895	Vennesla	Setesdalsbanen
Hægeland	1895	Vennesla	Setesdalsbanen
Hornesund	1895	Evje og Hornnes	Setesdalsbanen
Moisund	1895	Evje og Hornnes	Setesdalsbanen	Ligger i Moi, men kalt Moisund for å unngå misforståelser.
Hornnes	1896	Evje og Hornnes	Setesdalsbanen	Hele stasjonsanlegget fredet 2002.
Evje	1896	Evje og Hornnes	Setesdalsbanen	Stasjonsbygning revet 1973.
Byglandsfjord	1896	Bygland	Setesdalsbanen	Endestasjon. Dampskipsforbindelse videre på Byglandsfjorden. Hele stasjonsområdet er fra 2002 fredet.

Kilder

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på Digitalt museum.
• Vest-Agder-museet, Setesdalsbanen på KulturNav
• Setesdalsbanen og Nomeland kraftverk, Thorunn Lunde, Vest-Agder-museet, 26. august 2021
• Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
• http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
• Jernbanemuseet
• Wikipedia 2010 / eldre fotoregister 1992-2004

Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.