Nomeland kraftverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nomeland kraftverk er kalt «katedralen ved Otra», her sett mot nord (oppstrøms).
Foto: Conrad Holteng/NVE (1923).
Dammen med de to valselukene og styringshuset på midten.
Foto: NVE

Nomeland kraftverk er et er et kraftverk i Otravassdraget i Iveland kommune i Setesdal. Elva er her kommunegrense mellom Iveland og Vennesla kommuner og dammen ligger slik i begge kommuner, mens kraftstasjonen på østsiden ligger i Iveland kommune, mens adkomsten er fra Vennesla i vest med bru over elva. Kraftverket ble bygget for å forsyne Kristiansand med elektisk kraft, rundt 24 kilometer lenger sør.

Kraftverket har en årlig produksjon på 167 GWh, og produserer strøm til 10 400 boliger. Kraftverket fra 1920 er et kulturminne i norsk kraftproduksjon og dammener en del av kulturminneprosjektet Dammer som kulturminner.

Utbygging

Vannfallrettigheter

Fra november 1900 fikk Kristiansand elektisk strøm fra det private Kringsjå kraftverk bygget i 1899-1900 ved Otra, rundt tre kilometer nord for Grovane stasjon. Overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet. I 1914 overtok Kristiansand kommune både produksjon og fordeling av den elektriske kraften. Kommunen hadde også kjøpt rettigheter i flere vannfall for å dekke framtidens kraftbehov, herunder Nomeland. Kringsjå kraftverk ble lagt ned i 1957.

Jernbaneomlegging

Oppdemmingen ved Nomeland førte til at Setesdalsbanen måtte legge om traséen fra Langåna bru ved Røyknes til rundt 400 meter sør for Iveland stasjon. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke.

All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.

Den gamle jernbanelinja mellom Røyknes stasjon og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane.

Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter krigen ble dette sidesporet bygget om til vei.

Kraftverksbyggingen ga grunnlag for et lite lokalsamfunn.

Anlegget

Dammen med styringshuset og de to valselukene.
Foto: Conrad Holteng/NVE (1923).

Nomelandsdammen

Nomelandsdammen (118-112 moh.) var ferdig i 1920 og ligger like ovenfor stasjonen og er en betongdam med to valseluker. Dette er en massiv gravitasjonsdam som er rundt 100 meter lang og største høyde er 28 meter. Den har et 30 meter langt overløp og de to flomløpene som hver har en valseluke på 20 x 5 meter. Opptrekksmaskineriet for disse er langt på vei det samme som det opp­rinnelige. Det er tappeluke i bunnen av dammen.

Det er også isløp og rester av tømmerløp, og et styringshus på damkronen i stil med kraftstasjonen. Tømmerløpet var opprinnelig rundt 300 meter langt og endte et stykke lenger ned i elveløpet, men restene er særlig ved selve dammen.

Den har et opprinnelig uttrykk, eneste store endring er tettingen på vannsiden som i 1963 fikk en tetting med polyester og glassfibermatter. Det var første gang en gammel dam i Norge ble tettet på denne måten, og dette viste seg vellykket.

Overføring til kraftstasjonen

Fra inntaksmagasinet er det en tunnel fram til fordelingsbassenget som ligger i dagen og har et inntak med finvaregrinder og luker for fire maskiner. Manøvreringen av maskineriet for lukene er plassert i eget lukehus som i hovedsak er originalt. Fra inntaket er det fire rør med en lengde på ti meter ned til kraftstasjonen. Tilsammen kan kraftverket utnytte en fallhøyde på 20,5 meter.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen sett mot sør. Maskinsalen nærmest med fløyen med transformatorer og apparatanlegg bak.
Foto: NVE

Kraftstasjonsbygningen er utført i betong og stein i borgsti lmed en stilfull utforming både innvendig og utvendig. Arkitekt er Thorvald Astrup.

Maskinsalen er lys og luftig og ligger parallelt med elva. Transformatorer og apparatanlegg plassert i en tilstøtende del som ligger på tvers av den sørlige enden av maskinsalen. Innenfor den ene kortveggen ligger kontrollrommet med opprinnelige instrumenter som er bevart, og noen funksjoner kan fortsatt styres manuelt fra dette, men i dag er kraftverket fjernstyrt.

Nomeland kraftverk ble satt i drift i 1920 med først ett aggregat, og deretter to til i 1922. Samlet ytelse var da 16 MW. I tillegg var det plass for ett aggregat til. Dette ble montert i 1994 i forbindelse med at stasjonen gjennomgikk en omfattende rehabilitering og oppussing og kreftverket fikk da en samlet ytelse på 28 MW.

De tre eldste aggregatene er horisontale, mens det nyeste har vertikal oppstilling. De tre eldste turbinene er doble francisturbiner, og de to fra 1922 har litt større ytelse enn den eldste. Tubinen fra 1994 er også en francisturbin. Den første ble levert av Kværner Brug, de to fra 1922 er påført «Ausführung Vulkan Werken, Hamburg & Stettin», mens den siste har en ytelse på 11 MW og er også levert av Kværner. De tre eldste generatorene, hver på 7 MVA, er levert av NEBB, og den fjerde på 13 MVA kommer fra ABB.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig var kraftverket og forsyningene herfra viktig for okkupasjonsmakten og det ble utsatt for sabotasje og bombing. Anlegget var avstengt og siket med piggtrådgjerde med landminer innenfor, og de tyske vaktene bodde på loftet til stasjonsbygningen.

Kulturminne

Utdypende artikler: Kulturminner i norsk kraftproduksjon og Dammer som kulturminner

Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 2: «Storindustri og kommunal utbygging» 1906-1920. Anlegget er godt vedlikeholdt og bærer som helhet et opprinnelig uttrykk da det ikke er veseentlig ombygget eller modernisert.

Stasjonsbygningen ble rehabiliert og pusset opp fra 1992 og er idag velholdt både eksteriørmessig in interiørmessig. Sammen med brua over Otra på nedsiden av dammen hvor jernbanens sidespor opprinnelig gikk, verksted og de tidligere boligene utgjør et interessant kulturmiljø.

De opprinnelige, horisontale aggregatene har store fysiske dimensjoner fra 1920-tallet og sammen med et vertikalt aggregat fra 1990-tallet viser de både kontinuitet og kontraster. Installasjonen av det siste aggregatet har fått en vellykket løsning. Gammel instrumentering er intakt og kan brukes for noen funksjoner. Det er også tatt vare på annet eldre utstyr.

Dammen er en vesentlig del av anlegget og inngår i det stilmessige uttrykket. Dammen representerer dambyggingen på 1920-tallet som er en integrert del av hele anlegget med som en meget konsentrert utbygging og kort vannvei.

Galleri

Kilder


Koordinater: 58.35667° N 7.90483° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nomeland_kraftverk&oldid=2360966»