Kværner Brug

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Fabrikkbygningen Kværnerhallen ble bygget i 1946 og utvidet i 1960. Den er bevart som en del av Kværnerbyen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Motiv fra Freserveien i Kværnerbyen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Blå plakett i Turbinveien i Kværnerbyen
Foto: Stig Rune Pedersen

Kværner Brug, (senere Kværner Bruk) ble grunnlagt i Christiania i 1853 av Oluf Onsum, samme år som han startet Christiania Spigerverk i Nydalen, og disse to bedriftene skulle bli blant landets mest ledende industribedrifter.

Onsums periode

Onsum hadde kjøpt Kværner gård året før, med mølle og vannfallsrettigheter i Alna. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla Kværner Brug i tilknytning til gårdens fossefall mellom Svartdalen og Kværnerdalen i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene. Produksjonen varvedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.

I 1860-årene ble virksomheten utvidet med et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til treforedlingsindustrien. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som Myrens verksted, og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten Mesna Brug i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.

Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «Onsumslaget» utenfor hans herskapelige hus ved Galgeberg, kalt «Onsumslottet».

Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.

Etter Onsum

KMT-gruppen; A/S Kværner Brug, A/S Myrens verksted og A/S Thunes mek. verksted i Oslo annonserte i Norsk Militært Tidsskrift nr. 11 i 1960

Det var imidlertid et godt grunnlag for Kværner Brugs videre virksomhet etter Onsums konkurs, og virksomheten ble gjenopptatt 1892, etter fem års stans som et aksjeselskap på initiativ av Fredrik Hiorth, som også ble selskapets direktør, fram til 1900. Han eide fra før konkurrenten Rodeløkkens Jernstøberi & Mek. Værksted, som han slo sammen med Kværner og bygde et nytt og større maskinverksted. Produksjon av treslipemaskiner drevet av turbiner var det viktigste produktet. Kværner Brug ble igjen en av de mest sentrale industrivirksomheter i sin samtid. Under Hiorths etterfølger Hans G. Stub, som var direktør fram til 1924, utviklet Kværner kraftturbiner til å bli hovedproduktet, men laget også broer, kraner, pumper o.l. Stub selv utviklet en sentrifugalsorterer til treforedlingsindustrien, som skaffet Kværner store inntekter.

Bedriftens kjente produksjon av støpejernsovner, ble i 1916 skilt ut og fra 1920 ble bedriften Jøtul, maskinstøperiet ble nedlagt 1927. Samme år overtok Kværner nettopp Myrens verksted som de over 50 år tidligere hadde dratt nytte av deres erfaringer til å vokse forbi dem som konkurrenter.

Selskapets aksjer ble tatt opp til notering på Oslo Børs i 1967. I 1999 ble den tradisjonsrike industrivirksomheten i Lodalen nedlagt.

Ettertid

På Kværners tidligere industriområde har OBOS bygget ut boligområdet Kværnerbyen med rundt 1800 boliger.

Deler av virksomheten er videreført andre steder i landet under konsernnvanet Kværner ASA. I 2005 ble Kværner ASA fusjonert med Aker ASA. Denne fusjonen bærer navnet Aker Kværner ASA.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.903988° N 10.785624° Ø