Fredrik Hiorth (1851–1923)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Morgenposten (Ugens Nyt) 2. januar 1923; utsnitt av omtale av Fredrik Hiorth ved hans bortgang.

Fredrik Wilhelm Louis Hiorth (født 4. februar 1851 i Aker, død 1. januar 1923 i Kristiania) var ingeniør og industrigründer. Han sto bak etableringen av en rekke virksomheter, blant annet innen vannkraftutbygging og mineraler, og var også oppfinner. På 1890-tallet var han dessuten direktør for Kværner Brug.

Familie

Fredrik Hiorth var sønn av lensmann Hans Jensenius Hiorth (1808–1902) og Maren Helene Woxen, og ble gift i 1875 i Göteborg med Thekla Pauline Dahlström (1850–1937). Han var brorsønn av forretningsdrivende og industrigründer Adam Hiorth (1816–1871).

Liv og virke

Fredrik Hiorth tok examen artium i 1869 og anneneksamen året etter, men gikk ikke videre med universitetsstudiene, og bestemte seg istedet for å bli ingeniør. Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomførte han ingeniørstudier ved Chalmersska slöjdskolan i Göteborg 1871–1873 . 

Hiorth var en kortere periode assistent hos amtmannen i Akershus og deretter ansatt ved jernbanenes anleggstjeneste, før han ble ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor, hvor han var til 1880. Han hadde da siden 1878 eid Rodeløkken Jernstøberi. Dette var et opprinnelig lite mekanisk verksted som Hiorth ved inngangen til 1890-årene hadde utviklet betydelig.

I 1892 var Hiorth, sammen med slektninger og forretningsforbindelser, med på en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor hans egen bedrift også ble integrert. Han ble selv administrerende direktør. 

I 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet istedet sin egen forretning; F. Hiorth, Ingeniørkontor.  Her fokuserte han på entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig knyttet til vannkraft og gruvedrift. Firmaet var også tidlig ute når det gjaldt import og introduksjon av forbrenningsmotorer (Hiorth solgte i 1906denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kristian Kolberg, som deretter bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S sammen med Joseph de Caspary).

Hiorth var i starten av 1900-tallet blant de store fosseoppkjøperne, og var blant annet med på å kjøpe fallrettighetene i Vammafoss i Glomma og Rjukanfossen (sammen med Sam Eyde og andre).  Han kjøpte Bjølvefossen i Hardanger for egen regning og engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island. Han hadde dessuten eierinteresser i Aurlandsfallene, Tyssefallene og Matrefallene.

Hiorth var fram til sin død i 1923 også knyttet til en rekke andre firmaer, som Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis. Han samarbeidet også med dosent Adolf Hoel når det gjaldt utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og i 1916 var han med på å opprette “De norske kulfelter” på Spitsbergen. 

Hiorth var også oppfinner og sto blant annet bak et tørketårn for cellulose, papp og garn. Han hadde dessuten flere patenter på turbindetaljer. Han hadde også en rekke verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening, hvor han var formann 1897–1899. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i flere offentlige komiteer.

Hiorth var også engasjert i flere filantropiske tiltak, blant annet fikk Aker herred utskilt tomter til bygging av rimelige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Privat var han preget av en sterk religiøs overbevisning.

Hiorth ble i 1902 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1875 er Hiorth og kona oppført på adressen Olaf Ryes plass 12 (han har her tittelen Civil-ingeniør ansat ved jernbanen). Som direktør ved Kværner Brug på 1890-tallet bodde Hiorth og familien i selskapets direktørbolig. Ved folketellingen i 1910 er ekteparet oppført i Josefines gate 19, sammen med tre voksne barn. Dette er samme adresse som Hiorths firma. Få år etter flyttet både familien og firmaet til nærliggende Josefines gate 13 (Hiorth er oppført her i adresseboka for Kristiania for 1915).

Ettermæle

Fredrik Hiorth er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I et minneord over Fredrik Hiorth i Morgenbladet 24. januar 1923 (usignert, men med henvisning til Teknisk Ukeblad), ble han beskrevet slik (utdrag):

Direktør Fredrik Hiorth døde 1ste nytaarsdag i en alder av nær 72 aar. Med ham er en av forgrundsskikkelserne i vort tekniske og industrielle liv i decennierne omkring aarhundredeskiftet vandret bort. ...  Direktør Hiorth har staat i første række i arbeidet for at fremme landets teknik og næringsliv, i det han har gjort tiltak til eller medvirket ved dannelsen av en række industribedrifter og en flerhet av de betydeligste vandfaldssekelskaper her i landet saavelsom ogsaa på Island. ... Direktør Hiorth var en human og elskværdig mand, altid imøtekommende selv om han sat oppe i travl virksomhet, og han var meget godgjørende.

Fredrik Hiorth er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Direktør er benyttet på gravminnet. Merk at fødselsåret er feilaktig oppgitt til 1850 (skal være 1851), men selve datoen (4. februar) er riktig. Også kona Theklas fødselsår er feil på gravminnet.

Hiorthhavn på Svalbard er oppkalt etter ham.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fredrik_Hiorth_(1851–1923)&oldid=2359940»