Sam Eyde

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Foto av Sam Eyde fra 1908.
Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum.

Sam (Samuel) Eyde (født 29. oktober 1866 i Arendal, død 21. juni 1940) var ingeniør og industrigründer. Sammen med Kristian Birkeland skapte Eyde det tekniske grunnlag for den norske nitrogenindustrien, og var med på å stifte Elektrokemisk (Elkem) og Norsk Hydro, hvor han også var generaldirektør. Eyde stod også bak opprettelsen av industristedet Eydehavn nord for Arendal. Han var en periode stortingsrepresentant for Høyre, og var også norsk sendemann til Polen.

Familie

Sam Eyde var sønn av skipsreder Samuel Eyde (1819-1902) og Elina Christine Amalie Stephansen (1829-1906). Eyde var først gift, i 1895, med Anna Ulrikka (“Ulla”) Mörner (1873-1961), ekteskapet oppløst i 1912, deretter i 1913 med skuespiller Elida (“Elly”) Simonsen (1885- 1960). Han var bror av konsul og reder Christian Samuel Eyde (1850-1931).

Liv og virke

Statue av Sam Eyde på torget i Rjukan, utført av Gunnar Utsond (1920).
Foto: Mari Olsen (2014)
Sam Eyde er gravlagt i et gravmausoleum på Borre kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Sam Eyde vokste opp i Arendal. Han fullførte middelskole og realgymnas i Kristiania, og begynte i 1885 på Krigsskolen, hvor han tok nederste avdeling. Ved folketellingen for Arendal i 1885 er Sam Eyde registrert som kadet i Vestregade 99. Dette var samme år som han begynte på Krigsskolen. Deretter studerte han ved Technische Hochschule Berlin, hvor han ble diplomingeniør i 1891 innen bygningsfag.

Eyde ble i Tyskland etter endt utdannelse, hvor han arbeidet sju år som ingeniør. Han spesialiserte seg på utformingen av jernbanestasjoner, kanaler og havneanlegg i byområder. Sam Eyde var blant annet seksjonssjef under bygginga av Elbe-Trave-kanalen midt på 1890-tallet, og med denne bakgrunnen etablerte han sitt eget ingeniørkontor i Kristiania i 1898.

Eyde innledet på begynnelsen av 1900-tallet et samarbeid med brødrene Knut og Marcus Wallenberg og deres investeringsbank, og sammen sto de blant annet bak innkjøpet av Vamma i nedre Glomma i 1902 og Rjukanfossen i 1903.

13. februar 1903 møtte Eyde fysikkprofessoren Kristian Birkeland, og sammen utviklet de en idé som Birkeland tok patent på etter noen få dager; lysbuemetoden eller Birkeland-Eyde-metoden, som kunne binde nitrogenet i luften og slik lage salpetersyre og produsere kunstig gjødning (norgesalpeter). De norske og svenske gründerne stiftet selskapet Elektrokemisk (Elkem) 2. januar 1904, og med fransk kapital ble selskapet Norsk Hydro etablert 2. desember 1905 med Eyde som selskapets generaldirektør. Eyde var samtidig administrerende direktør i Elektrokemisk. I årene 1906-08 bygde Eydes ingeniørkontor dessuten ut første etappe av Tyssefallene, som skulle levere kraft til ny industri ved Odda. Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er Eyde oppført som Generaldirektør på adressen Drammensveien 54.

Sam Eyde etablerte i 1913 ny industri ved Tromøysund noen mil nord for Arendal. Stedet ble 12. juli 1913 ble døpt om til Eydehavn. To bedrifter ble etablert i Eydehavn, Det Norske Nitridaktieselskap med aluminiumssmelteverket Nitriden og Arendal Smelteverk med et silisiumkarbidverk. Aluminiumsverket ble nedlagt i 1975. Silisiumkarbidverket ble senere kjøpt opp av konsernet St. Gobain, og den siste ovnen ble stengt i 2005.

Eydes tid som industrigründer sluttet omkring første verdenskrig. Han gikk av som administrerende direktør i Elektrokemisk i 1916, og i 1918 ble han tvunget til å gå av som generaldirektør i Norsk Hydro (men han forble ærespresident for livstid).

Villa Les Mimomas i Cannes. Sam Eyde kjøpte denne praktvillaen etter at han måtte gå av som Hydro-direktør. Her bodde Eyde og kona om vinteren.
Foto: Eyde-samlingen (Nasjonalbiblioteket)

I 1919 ble han Høyres representant på Stortinget fra Vestfold. Samme år ledet han en norsk handelsdelegasjon til Polen, og ble norsk minister (diplomatisk sendemann) i Warszawa, en post han hadde til 1923 med permisjonsavbrudd.

Etter at han trakk seg tilbake fra ledelsen av Norsk Hydro, bosatte Sam Eyde seg i Vestfold, hvor han kjøpte Semb hovedgård og flere andre gårder i Borre i dagens Horten kommune. Han bidro til restaureringen av Borre kirke ved kirkens 800-års jubileum, og han bidro til opprettelsen av Borreparken, med Borrehaugene (åpnet i 1932).

På slutten av 1920-tallet kjøpte Eyde Villa Les Mimomas ved Cap d'Antibes, ti kilometer øst for Cannes. Her bodde han og kona Elly om vinteren, og deltok i sosietetslivet på Rivieraen. Våren 1929 hadde de for eksempel besøk av det norske kronprinsparet under deres bryllupsreise. I 1936 feiret Sam Eyde syttiårsdagen i stillhet blant sine nærmeste i Cannes.

På slutten av 1930-tallet ble han syk; det viste seg at han hadde uhelbredelig kreft. I januar 1940 rådet legene ham fra å reise så langt som til Cannes, som han hadde tenkt seg til, så han drog i stedet til Åsgården Turisthotell i Åsgårdstrand. Der døde han 21. juni 1940.

Ettermæle

Flere gater og veier i landet er oppkalt etter Sam Eyde. På Furuset i Oslo møtes Sam Eydes vei og Professor Birkelands vei.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 21. juni 1940, ble Sam Eyde beskrevet slik (utdrag):

Sitat Der lever ingen i Norges land over skolepliktig alder som ikke kjenner Sam Eydes navn. Det har eventyrglansen om sig som Fridtjof Nansens og Roald Amundsens navn, mannen som med fantasi og ukuelig tiltaksevne åpnet nye veier og områder, omskapte naturens unyttede krefter til materielle verdier for menneskeheten. … I de senere år førte han privatmannens tilværelse. Han opholdt sig som regel i sin villa i Cannes som vinteren og om sommeren hjemme i Norge på sin eiendom i Borre. I hans kampår stod det ofte gny om hans navn. Som den uredde, pågående og fantasirike ånd han var, appellerte han både til beundring og opposisjon. Sitat

Sam Eyde ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1905 og fikk kommandørkorset av 2. klasse i 1910.

En rekke veier og gater i Norge bærer Sam Eydes navn, blant annet Sam Eydes vei på Furuset i Oslo, Sam Eydes gate på Rjukan, Sam Eydes gate i Horten, Sam Eydes gate på Notodden og Sam Eydes gate i Porsgrunn, samt Sam Eydes plass i fødebyen Arendal.

Det er reist statuer av Eyde på torget i Rjukan (utført av Gunnar Utsond 1920), og i Eydehavn (utført av Arne Durban 1966).

Eyde er gravlagt i et frittstående gravmausoleum på Borre kirkegård i dagens Horten kommune. Inne i mausoleet står en byste av Eyde.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker