Rjukan
Rjukan er et tettsted og administrasjonssenter i Tinn kommune i øvre Telemark. I 2025 var innbyggertallet 3 012.[1] I 1996 vedtok kommunen at Rjukan har bystatus.
Stedet er mest kjent for sin rolle i industrigründeren Sam Eydes og selskapet Norsk Hydros historie med etableringen av verdens største vannkraftverk på Vemork i 1911, og som åsted for sabotasjeaksjonene mot tungtvannsproduksjonen under andre verdenskrig.
Stedet tok sitt navn etter Rjukanfossen i 1912. Før det ble navnet Saaheim benyttet, som var navnet på gården der industrien først ble etablert. Stedet ligger som en langstrakt bosetning langs elva Måna i Vestfjorddalen, ved foten av Gausta. Det er en dyp øst/vestvendt dal, og i vinterhalvåret er sola borte fra bunnen fra 2. oktober til 12. mars. Hvert år feires solas tilbakekomst med den tradisjonsrike Solfesten, som feiret 100 år i 2025.
I 2015 ble industriarven på Rjukan og Notodden innskrevet på UNESCOs verdsarvliste.[2] Verdensarvområdet omfatter et stort antall enkeltminner fra Møsvannsdammen i Vinje, Vestfjorddalen og Rjukan, til Hydros industripark på Notodden.
Hydros industriproduksjon på Rjukan ble gradvis avviklet etter krigen, noe som hadde store konsekvenser for befolkningen. Kommunen er fortsatt blant landets største vannkraftprodusenter, og reiseliv har blitt en viktig næring både sommer og vinter. Ny industri har de siste årene blitt etablert på Rjukan, og en del av den kjemiske industrien er igjen.
Rjukan Arbeiderblad er stedets lokalavis, og kommer ut med en utgave i uka (2026).
Marispelet er et historisk spel som finner sted hver sommer. Spelet bygger på et lokalt sagn om bondedattera Mari fra gården Fosso som forelsker seg i fattiggutten Øystein. Spelet fremføres i friluft rett ved Rjukanfossen, der handlingen i sagnet skal ha funnet sted.
Historie
Vestfjorddalen har vært befolket siden folkevandringstida, og med begrenset jord til dyrking har husdyrhold og beitedrift med utnyttelse av de store utmarksressursene på Hardangervidda historisk vært viktig. Det var blant annet stor utvinning av myrmalm rundt Møsvatn. Området har også vært knyttet til handelsrutene over Hardangervidda fra Vestlandet, med forbindelser til bergverksdriften på Kongsberg.
I 1907 begynte Norsk Hydro å bygge ut kraftproduksjon og industri i området, der det den gang var spredte gårdsbruk oppover dalen. I 1909 åpna Rjukanbanen og i 1910 hadde folketallet vokst til omkring 2 200, og i 1920 til 8 350. Rjukan fremsto som en mønsterby etter hagebyidealer, men var samtidig sterkt avhengig av selskapet. Svingninger i verdensmarkedet fikk store konsekvenser for befolkningen på stedet, og som et sentralt industristed ble Rjukan tidlig preget av konfliktene i norsk arbeidsliv. Klassemotsetningene preget også Rjukansamfunnet, særlig i mellomkrigstida. Mange fra Rjukan ble derfor sentrale i arbeiderbevegelsens tidlige historie i Norge. De første anleggsarbeiderne tok med seg radikal syndikalisme fra Sverige, og arbeiderne på Rjukan var blant de første til å både kreve og ta i bruk 8-timersdagen. Den revolusjonære organisasjonen Mot Dag var i en periode svært aktive på Rjukan og i kretsen rundt Rjukan Arbeiderblad. På grunn av inndelingen i sogn, hadde arbeiderbevegelsen stor politisk innflytelse lokalt.
Under første verdenskrig ble Norges første luftvern plassert på Rjukan, kjøpt inn av Hydro. Da Norge ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig ble industrien igjen et mål. I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork, og under krigen ble det fremstilt tungtvann ved Hydrogenfabrikken som skulle bidra til utviklingen av tyske atomvåpen. De allierte styrkene gjennomførte derfor flere sabotasjeaksjoner for å stoppe produksjonen. På Rjukan fikk de god hjelp fra lokale krefter.
Trolig grunnet arbeiderbevegelsens posisjon i Rjukansamfunnet dannet det seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø på stedet, også blant skoleungdommen. Mange kjente motstandsmenn under krigen hadde derfor sin bakgrunn fra Rjukan og nærområdet: Gunnar Sønsteby, Knut Haugland, Einar Skinnarland, Claus Helberg og Jens-Anton Poulsson, med flere. De skulle senere få tilnavnet Tinnsoldatene, etter kommunenavnet. Den vellykkede operasjonen Gunnerside ble i ettertid kjent som en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene som ble gjennomført under krigen, og de norske operatørene ble kjent over hele verden.
De nye mulighetene for å overføre elektrisiteten fra kraftverkene på stedet over lengre avstander førte til store omlegginger. Rundt 1960 ble store deler av industriproduksjonen til Hydro flyttet fra Rjukan til Herøya, og folketallet på stedet begynte å synke.
Severdigheter
I verdensarvområdet fortelles historia om hvordan vannet fra Møsvatn i Vinje og fossefall i dagens Tinn og Notodden kommuner ble gjort om til elektrisk energi, og hvordan energien ble benyttet til kjemisk industri som kunstgjødsel. Europas og verdens største vannkraftverk ble bygd her, og ga grunnlaget for den andre industrielle revolusjonen. Innskrivinga på UNESCOs verdensarvliste legger også vekt på de unike bysamfunnene som ble bygd opp rundt industrien.
Tinn museum på Rjukan er et folkemuseum som legger vekt på bygningsarven i området før industrietableringen.
Man finner også mange industrielle kulturminner fra Rjukans historie, som et av de originale syretårnene fra produksjonen av kunstgjødsel, og turbinen og birkelandsovnen som står utstilt ved Rjukanhuset i sentrum. Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) på Vemork tar for seg vannkraft og elektrokjemisk industri, og museet ivaretar sentrale deler av verdensarven. Museet består også av Tungtvannskjelleren fra den gamle hydrogenfabrikken (Vannstoffen), som er uløselig knytta til tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig.
Rjukan Company Town er et nasjonalt kulturminneområde. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene, parkbenkene og brannhydrantene ble designet. Møtet mellom company town-konseptet, nye, internasjonale byformingsidealer basert på hagebyprinsipper og sosial boligbygging, samtidens trender innen arkitektur og stilarter, samt de spesielle, naturmessige forutsetningene på Rjukan, dannet utgangspunktet for den byutviklingen som skjedde på Rjukan. Noen av landets fremste fremadstormende arkitekter fikk utfolde seg.
Rjukanbanen, opprinnelig Vestfjorddalsbanen, er en jernbanestrekning på 16 kilometer mellom Mæl ved Tinnsjå og Rjukan. Banen ble bygd på to år i forbindelse med industrietableringen til Norsk Hydro, og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Skien og Rjukan. Den åpnet i 1909 og elektrifisert i 1911 som en av de første i Norge. Ordinær drift på banen ble nedlagt i 1991, men drives i dag som museumsbane av Norsk Industriarbeidermuseum. Banen hadde opprinnelig et sidespor på 5 km som gikk fra Rjukan og opp til Vemork kraftstasjon.
Tinnsjøfergene var jernbaneferger som knyttet sammen Rjukanbanen med Tinnosbanen. Fergestrekningen på 30 km gikk over Tinnsjå. DF Hydro var en av fergene som gikk på strekningen. Den ble sprengt i en sabotasjeaksjon under krigen. Det antas at 18 mennesker omkom, og 29 overlevde aksjonen. Driften ble stanset i 1991, og de gjenværende fergene DF Ammonia og MF Storegut er nå en del av Rjukan-Notodden industriarv, og blir ivaretatt av Norsk industriarbeidermuseum.
I 1928 åpna Krossobanen, som var en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, slik at de kunne komme seg opp i sola i vinterhalvåret. Taubanen var den første i Nord-Europa. Nedre stasjon ligger på 385 meter over havet, og fra denne plassen frakter kabinvognene passasjerene opp i 886 meter over havet. Der er det utsikt over Rjukan, Gaustatoppen, Vemork og området for tungtvannssabotasjen. Fra toppen går det tur- og sykkelstier til Kalhovd og man inn på sti- og løypenettet på Hardangervidda. Krossobanen ble fredet av Riksantikvaren 29. mai 2015. I 2024 ble banen stengt av Jernbanetilsynet på grunn av sikkerhetshensyn, og banen er per 2026 under utbedring.
I 2013 åpnet Solspeilet på Rjukan, hundre år etter at Oscar Kittelsen og Sam Eyde lanserte ideen. Ideen ble gjenopptatt av den lokale kunstneren Martin Andersen. Speilet er montert i fjellsida 450 meter over Rjukan torg, og følger solas gang gjennom dagen. Speilet har størst effekt vinterstid, når det lyser opp torget i byen. På et begrenset område gjenspeiles 80-100 % av solas effekt. Det er også mulig å ta seg til Solspeilet til fots.
Gaustabanen er en tunnelbane som strekker seg fra Langefonn (1125 meter over havet) til øvre stasjon (1800 meter over havet) på Gaustatoppen. Den ble satt i drift i 1959 for å dekke landets behov for telekommunikasjon, og det var lenge et hemmelig NATO-anlegg inne i fjellet. Rundt 1960 var radiolinjesystemet i Norge det største integrerte mikrobølgesystemet i Europa, og stasjonen på Gaustatoppen skulle være et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge i 50 år. I dag brukes banen til turistformål.[3]
Krokan turisthytte var Den norske turistforenings (DNT) aller første turisthytte, og ble kjøpt i foreningens stiftelsesår 1868. Opprinnelig var bygningene en husmannsplass plassert ved Rjukanfossen, som på den tida var et stort turistmål for tilreisende fra hele Europa. Bygningene ble senere flyttet til gården Fosso. Norsk Hydro tok over hytta i 1901. I 1991 ble den overtatt av Claus Helbergs Stiftelse (DNT), og eies i dag av Norsk industriarbeidermuseum. Hytta er fredet av Riksantikvaren.[4]
Det røde bibliotek er en spesialsamling arbeiderlitteratur ved Rjukan bibliotek. Samlingen er blant verdens største samlinger av litteratur fra, for og om arbeiderbevegelsen, og ble samlet inn i mellomkrigstida av biblioteksjef Henrik Hjartøy. Høyresiden på Rjukan omtalte samlingen som en marxistisk giftflaske, og under krigen var biblioteket det biblioteket i Norge som ble hardest rammet av tyskernes sensur. Biblioteksjef Anders Andreassen ble både avskjediget og senere fengslet på Grini. I 2022 fikk samlingen utmerkelsen Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv.
Bydeler
Byen ble på grunn av de landskapsmessige forutsetningene formet som en båndby med en smal og langstrakt utbredelse. Den smale, trange dalen med bratte fjellsider la sine naturlige begrensninger for utbyggingen. Bebyggelsen ble derfor plassert langs en gjennomgående kommunikasjonsåre med vei og jernbane som fulgte elveløpet. Hyppige kommunikasjoner med jernbanen ble tilrettelagt for arbeidet ved fabrikkene. Lenger ned i dalen vider dalføret seg noe ut, noe som blant annet gjorde det mulig å bygge ut boligfeltet Tveito.
Byen utviklet seg i hovedsak fra vest til øst langs dalføret. Elva ble brukt som et skille mellom industrivirksomheten på sørsida av elva og boligbebyggelsen og den den kommersielle næringsvirksomheten som i all hovedsak ble lagt på nordsida. Kravet om nærhet til industrivirksomheten og kraftproduksjonen førte til at det på sentrale punkter ble etablert forbindelseslinjer på tvers av dalføret i form av broer.
De ulike bydelene har i stor grad tatt navn etter de gamle gårdene som lå der før, men det er også bygningskomplekser som har lokale økenavn, som Sing-Sing, Mexico, Lakkskoen og Flosshatten.
- Våer
- Krosso
- Bøhagen
- Flekkebyen
- Rødbyen
- Bøen
- Granli
- Såheim
- Ingolfsland
- Tveito
- Bjørkhaug
- Øverland
- Svadde
- Tvergrot
- Dale Bakhus
Galleri
Rjukan kirke, oppført i 1915 med nyromansk/nybarokk preg, arkitekt Carl og Jørgen Berner.Foto: Nasjonalbiblioteket
Rjukan bibliotek med Torget i 1924–25.Foto: J.H. Küenholdt
Rjukan stasjon på Rjukanbanen fra 1909. Arkitekt Thorvald AstrupFoto: Høegh-Omdal/Norsk jernbanemuseum (1951).
Rjukanhuset (Folkets hus), åpnet i 1930.Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Birkelandsbrua over elva Måna i det sentrale Rjukan.Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Minnesmerke over Gunnar Sønsteby i fødebyen Rjukan, utført av Per Ung og avduket i 2012. Det er identisk med tilsvarende minnesmerke over Sønsteby i Oslo.Foto: Mari Olsen (2014)
Rjukan baptistmenighets kirke i Sam Eydes gate 116, ferdigstilt i 1932.Foto: Roy Olsen (2019)
«Vaskekona», monument til ære for arbeiderkvinnene, reist 2008 i sentrum av Rjukan, utført av Kjell Grette Christensen.Foto: Lars Egil Sørsdal (2025)
Referanser
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.
- ↑ https://whc.unesco.org/en/list/1486/
- ↑ Historien om Gaustabanen, Gaustabanen.no
- ↑ Krokan turisthytte, DNT
Kilder
- «Rjukan» i Store norske leksikon.
- «Rjukan-Notodden industriarv» i Store norske leksikon.
- Statistisk sentralbyrå: Tabell 1. Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2012
- Statistisk sentralbyrå: Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2019.