Gunnar Sønsteby

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gunnar Sønsteby 2008.
Foto: Arnephoto, Wikimedia Commons.
Gunnar Sønsteby er gravlagt ved Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Mange kom for å legge blomster ved statuen i dagene etter Sønstebys død. Den ble senere flyttet til Karl Johans gate.
Foto: Siri Iversen

Gunnar Sønsteby, kjent som «Kjakan» og «No. 24» (født 11. januar 1918Rjukan, død 10. mai 2012 i Oslo), var en av de mest kjente motstandsmennene under andre verdenskrig. Han er den eneste nordmann som er dekorert med Krigskorset med tre sverd.

Bakgrunn, oppvekst og utdannelse

Sønsteby var opprinnelig fra Rjukan. Foreldrene var Gustav Sønsteby (1885-1960) og Margit født Lien (1888-1964). De flyttet fra Notodden, der Gustav var anleggsarbeider, til Rjukan i 1912. Der ble Gustav ansatt ved Norsk Hydro som håndverker, arbeidsformann og skiftarbeider. Moren var fra Notodden og var utdannet syerske. Familien bodde i Gunnars oppvekst i en toroms leilighet i en av Hydros firemannsboliger. Gunnar hadde en søster.

I motsetning til hva som var vanlig andre steder i mellomkrigstida, var det på Rjukan bevisst lagt til rette for en brei sosial rekruttering til høyere utdanning. Også for arbeiderungdom med lyst og evner i den retning var det naturlig å velge middelskole og gymnas. Gunnar Sønsteby tok artium i 1937. Det dannet seg tidlig et sterkt antinazistisk miljø ikke minst blant skoleungdommen på Rjukan. Den framvoksende fascismen og nazismen var en gjenganger i debattene i det lokale gymnassamfunnet. Det kan være noe av bakgrunnen for den usedvanlige konsentrasjonen av kjente navn fra motstandsbevegelsen blant denne ungdommen. I Sønstebys klasse på middelskolen gikk for eksempel Knut Haugland og Einar Skinnarland, begge i likhet med Sønsteby tildelt Krigskorset for sin innsats. I samme kull gikk Halvor Rivrud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. I kullet etter finner vi tungtvannssabotørene Claus Helberg og Jens-Anton Poulsson.

En antinazistisk vekker for Gunnar Sønsteby var Wolfgang Langhofs bok Myrsoldatene fra 1935. Den handlet om Hitlers konsentrasjonsleire helt i begynnelsen av hans regime. Det var Gunnars far som hadde bedt sønnen lese boka. Sønsteby forteller at foreldrene ikke var spesielt politisk aktive, men at de begge hadde en klar antifascistisk innstilling. De sympatiserte med den spanske lovlige republikkens kamp mot Franco. Da det ble spørsmål om støtte til Finland under Vinterkrigen, var Sønstebys foreldre i begynnelsen redde for at dette kunne oppfattes som indirekte støtte til Tyskland.

Etter endt gymnas flyttet Sønsteby i 1937 til Oslo. Han gjennomførte førstegangstjeneste i Garden, og hadde deretter flere småjobber og begynte å studere sosialøkonomi. Han hadde fra barndommen av vært en aktiv friluftsmann, først i fjellet ved Rjukan, og senere i Nordmarka.

Motstandsmannen

To store navn fra andre verdenskrig. Gunnar Sønsteby (Per Ungs statue fra 2007) og Winston Churchill (Ivor Roberts-Jones statue fra 1976). Oslo, Solli plass, foran Ind-Eks-huset. Ungs statue er senere flyttet til Karl Johans gate.
Foto: Hans P. Hosar (2010).

Da Norge ble invadert den 9. april 1940, jobbet han som revisorassistent. Han meldte seg til tjeneste, og fulgte de norske styrkene opp i Østre Gausdal. Han ble syk, og måtte legges inn på sykehus med lungebetennelse. Innen han var frisk igjen hadde de norske styrkene kapitulert. Han involverte seg raskt, allerede i løpet av 1940, i motstandsarbeid. I 1941 kom han seg over til Sverige, og tok kontakt med SOE. De ville sende ham til Storbritannia for å trene ham i sabotasjearbeid, men det var vanskelig å komme seg fram dit. Sønsteby forsøkte å komme seg til Ålesund for å få transport derfra, men forfrøs begge bena. Han kom seg tilbake til Sverige, og var gjennom 1941 flere ganger kurer og etterretningsagent for Den britiske legasjonen i Stockholm. Svensk politi pågrep ham i 1942 og internerte ham, men Sønsteby klarte å overbevise dem om at det var en navnebror som var ettersøkt og ble sluppet fri.

Etter å ha blitt satt på frifot igjen ble han sendt til Oslo som etterretningsagent av SOE. Han fikk kodenavnet «No. 24». I Oslo samarbeidet han med blant annet 2A og Osvald-gruppen, og i løpet av høsten 1942 var han involvert i utsmuglingen av Norges Banks stanser for trykking av pengesedler. Disse ble sendt til Storbritannia slik at eksilregjeringen hadde kontroll over dem. Gestapo kom etterhvert på sporet av ham, og i april 1943 unnslapp han med nød og neppe. Han flyktet igjen til Sverige, og nå lyktes man i få ham over til Storbritannia. I juni 1943 ble han innrullert i Noric I, det senere Kompani Linge, og i oktober samme år ble han sluppet i fallskjerm over Norge. Sønsteby ble aksjonssjef for Milorgs sentralledelse.

Våren 1944 ble han leder for Oslogjengen, en av de mest aktive sabotasjegruppene. Der utførte han sammen med blant annet Max Manus og Gregers Gram en rekke aksjoner i 1944 og 1945.

Sønsteby har skrevet boken Rapport fra Nr. 24 om sine opplevelser under krigen. Den har blitt utgitt på flere språk, og det har blitt laget en dokumentarserie basert på den.

Forretningsmann og samfunnsengasjert

Gunnar og Anne-Karin Sønsteby utenfor sitt kontor ved Akershus festning, september 2010.

Etter krigen dro Sønsteby til Amerika, der han ble værende en femårsperiode (1945-1949). Han tok eksamen fra Harvard Business School, og arbeidet blant annet for Standard Oil i Panama og i New York. I perioden 1950-1968 var han ansatt som salgsdirektør m.m. ved Saugbrugsforeningen i Halden. Fra 1968 var han bosatt i Oslo, og arbeidet det meste av tiden med egen konsulentvirksomhet f.o.fr. innen oljebransjen.

Alt fra tidlig i 1950-åra og helt til det siste drev Sønsteby en utstrakt foredrags- og annen opplysningsvirksomhet, spesielt om motstandskampen og forsvarssaken. Han var sterkt engasjert i arbeidet for å bedre pensjonsvilkårene for krigsveteranene.

Gunnar Sønsteby giftet seg i 1953 med Anne-Karin Jarlsby (født 1931), datter av direktør Olav Trygve Jarlsby og Ragnhild Charlotte Lund. Gunnar og Anne-Karin Sønsteby fikk tre døtre. Han er gravlagt ved Vestre gravlund i Oslo.

Utmerkelser

Sønsteby var ved sin bortgang Norges høyest dekorerte borger. Blant de mange utmerkelser han har mottatt er:

Han har også mottatt et stort antall andre æresbevisninger, som blant annet:

  • Association of Former Intelligence Officers Freedom Award (2002)
  • Æresborger av Tinn kommune (2002)
  • Æreselev ved Rjukan videregående skole (2005)
  • Statue i Oslo (2007)
  • Årets Osloborger (2007, kåret av Aftenpostens lesere)
  • Æresmedlem i Studentersamfundet i Trondhjem (2008)

Litteratur