Einar Skinnarland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skinnarland i 1947
Foto: Norske skiløpere utgitt av Skiforlaget - Erling Ranheim, 1955-1960 (Oslo, 1957) /Nasjonalbiblioteket

Einar Skinnarland (født 27. april 1918 i Møsstrond i Vinje kommune, død 5. desember 2002 i Toronto, Canada) var en motstandsmann og medlem av Kompani Linge under andre verdenskrig. Han deltok i tungtvannsaksjonen og ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd for sin innsats.

Han var også en god langrennsløper og slalåmkjører før og etter krigen, som representerte Rjukan IL.

Han bodde i Rjukan og i hans klasse på middelskolen gikk også blant andre Knut Haugland og Gunnar Sønsteby, som begge i likhet med Skinnarland ble tildelt Krigskorset for sin innsats. I samme kull gikk Halvor Rivrud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. I kullet etter gikk tungtvannssabotørene Claus Helberg og Jens-Anton Poulsson.

Skinnarland hadde utdannelse fra eksamen fra Porsgrunn tekniske fagskole, og arbeidet fram til krigen som ingeniør med demningen ved Møsvatn. Han deltok i kampene i april 1940 i Rjukan-området. Han kom tidlig med i motstandsarbeidet i dette området og møtte her tidlig sambygdingen Sønsteby. Han ble arrestert høsten 1941 for illegalt radioarbeid, men snart løslatt igjen da hans medvirkning ikke kunne bevises.

I mars 1942 deltok han i kapringen av DS «Galtesund» under ledelse av Odd Starheim og kom med denne til Aberdeen 17. mars, og deretter til London. Her ble han innrullert i Special Operations Executive (SOE) og kompani Linge. Etter en kort opplæring ble han etter 11 dager sendt tilbake til Rjukan-området for å opprette en lokal milorg-avdeling der og utvikle kommunikasjonen mellom motstandsbevegelsen i dette området og London. Han vendte hjem til foreldrene og den offisielle forklaringen på fraværet var at han hadde vært på ferie rundt på Østlandet. Han fikk arbeid med byggingen av demningen ved Mårvatnet.

Under de omfattende tyske razziaene i Rjukan-området fra 12. desember 1942, og han ble varslet om at Gestapo jaktet særlig på ham. Han fikk av sine overordnede i London selv valget om han skulle flykte til Sverige og deretter tilbake til Storbritannia, eller bli i Norge. Hans valgte da å gå i dekning i hytta Nilsbu, vest for Møsvatn, og dette ble hans nye base hvor han stod for radiokommunikasjon med London og viderebrakte etterretningsrapporter om de tyske aktivitetene på Vemork hans fikk fra kontakter som arbeidet i fabrikken og var en kommunikasjonskanal for sabotørene under anslagene mot Vemork. Han meldte også om virkningene av det amerikanske bombeangrepet 16. november 1943, både skadene dette hadde på anlegget og produksjonen, beslutningen om å flytte dette til Tyskland, og den psykologiske virkningen bombingen hadde blant sivilbefolkningen i Rjukan.

Han bisto under senkningen av DF «Hydro» og senere mottaket av styrker fra Kompani Linge høsten 1944 som skulle sikre Møsvatn-demningen og andre installasjoner mot mulig tysk sabotasje ved en evenuell tilbaketrekning, den såkalte Operasjon Sunshine.

Han ble tildelt Krigskorset med to sverd (to ganger), den britiske tapperhetsmedaljen Distinguished Conduct Medal, den amerikanske Frihetsmedaljen og den franske Croix de guerre 1939–1945 med palme.

Etter krigen flyttet han til Canada og arbeidet med store damprosjekter.

Kilder