Rjukan bibliotek
Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var det et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet, og var blant de første til å ansette en bibliotekar i hel stilling. I 1924 flyttet biblioteket til eget bygg på Rjukan torg.
Biblioteket huser spesialsamlingen Det røde bibliotek, en samling med flere tusen utgivelser arbeiderlitteratur. Samlingen ble opprettet av Henrik J. Hjartøy, senere biblioteksjef ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Andre kjente bibliotekarer på Rjukan inkluderer senere bibliotekdirektør Anders Andreassen og stortingsrepresentant Ingeborg Botnen (Ap).
Etablering
Allerede under den første streiken i Vestfjorddalen under oppføringen av Rjukanbanen i 1908 hadde arbeiderne tatt opp behovet for et bibliotek. Veien fram skulle skje gjennom opplysning, kunne streikeleder Adolf Foerster konstatere i avisa Bratsbergdemokraten. Fagforeningene gjorde forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men det skulle ta noen år før ønsket ble en realitet.
Etter initiativ fra Rjukan formanns- og verksmesterforening ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. Folkets Hus stilte tre lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom
klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. Gudveig Christensen, ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra Deichmanske bibliotek i Kristiania og la et solid grunnlag de to første åra.
Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. januar 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek.
Bibliotekstyre
For å få utdelt statstilskudd stod Dal sogn som formell eier av folkeboksamlinga ved oppstarten. Men et styre på fem valgt fra representantskapet stod for den daglige drifta. Representantskapet var satt sammen av medlemmer fra de deltagende foreninger og lag. Vilkåret for å kunne være med i representantskapet var for foreninger å betale et årlig bidrag på minimum 10 kroner; for bedrifter var minimumsbidraget 1000 kroner pr. år.
Styret ble etter kort tid utvidet med en representant fra Dal sogn, en representant fra Tinn herred og en representant fra Rjukan salpeterfabrikker. Da Dal sogn overtok driften i 1919, ble styret bestående av politikere slik vi kjenner det i dag. Fram til 31. desember 1983 var det eget bibliotekstyre. I jubileumsåret 2014 var det Kultur– og oppvekstutvalget i Tinn kommune som behandlet biblioteksaker, nå Utvalg for oppvekst, inkludering og kultur.
Bibliotekbygget
I 1922 ble det lagt fram planer om bibliotekbygg på Torget vis á vis Post- og telegrafbygningen (1920). Ansvarlig arkitekt for bygget var Thorvald Astrup. Biblioteksjefen på Deichmanske bibliotek, Arne Arnesen, kom med råd og innspill til det interiørmessige.
Biblioteksjef Henrik J. Hjartøy ønsket at hele bygget skulle forbeholdes bibliotekets virksomhet, men for å få realisert byggeplanene måtte han inngå kompromiss med kommuneledelse og politikere.[1] Det ble innredet kontorer i 2. etasje. I 3. etasje ble det innredet leilighet for biblioteksjefen. I en del av kjelleretasjen kunne vaktmesteren disponere en liten leilighet. Bibliotekbygget ble innviet 5. desember 1924. Prislappen endte på 500 000 kroner, 30 % mer enn det var budsjettert for da byggearbeidet kom i gang i 1922.
Biblioteket ble et populært samlingssted med utlånsavdeling, lesesal og barne– og ungdomsavdeling. Biblioteket var et av de første i landet med audiovisuelt utstyr og brukte herredsstyresalen som visningssted for film og lysbilder de første åra. Det kunne være opptil 250 barn i salen pr. visning.
På 1950-tallet ble det utarbeidet planer for et nytt bibliotekbygg på Rjukan, men disse planene ble skrinlagt. Det ble heller bevilget midler til oppussing av biblioteket til datidens standard.[2] Lokalene ble også pusset opp i forbindelse med 80-årsjubileet i 2004. Da valgte man å se tilbake til det opprinnelige uttrykket i valg av interiør.
Bygget og torget inngår i kulturmiljøet Rjukan Company Town, som i 2015 ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.[3] Rjukan sentrum er i tillegg utpekt av Riksantikvaren som et kulturmiljø av nasjonal interesse.[4]
Det Røde Bibliotek
På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca. 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915–1918. Dette skal bare finnes i Paris og på Rjukan!
I omfang og i tidsepoken fram til 2. verdenskrig skal denne samlinga være den tredje største i verden etter ”Internationaal Instituut voor Sociale Geschiedenis” i Amsterdam og ”Institutt for Marxisme-Leninisme” i Moskva.
Brorparten er samla inn i perioden 1917–1936 da H.J. Hjartøy var biblioteksjef på Rjukan. Hans uttalte mål var å skaffe til veie ”alt” som ble utgitt av litteratur om og for arbeiderklassen. Han sendte bestillinger til forlag og bokhandlere rundt omkring i Europa, reiste rundt og fikk en del gratis eller for en billig penge. Allerede i 1922 var samlinga på Rjukan det største sosialistiske biblioteket i Norge.[5] Dette engasjementet skulle senere føre Hjartøy til å lede arbeidet med Arbeidernes arkiv og bibliotek i Oslo.
På 1930-tallet ble ”Det Røde Bibliotek” uglesett av høgresida og blant annet kalt en "marxistisk giftflaske" av Unge Høyre på Rjukan. Også Vidkun Quisling kom inn på bibliotekets usedvanlige velfylte samling innen den marxistiske genre i foredraget "Marxismen i praksis" på Rjukanhuset i 1935. Borgerlige Rjukan Dagblad var heller ikke nådig i sin kritikk.
I 2005 ble det vurdert å deponere samlinga til Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork. Etter mye diskusjon ble dette vedtatt i kommunestyret i 2006. I 2009 kom kontrabeskjed om at museet ikke hadde ressurser til å ta imot ”Det røde bibliotek”. Nytt vedtak ble fattet om at samlinga skulle bli værende i bibliotekbygget.
Pr. i dag er om lag 8 500 titler av samlinga registrert i bokbasen og demed søkbare på internett. Dette arbeidet pågår kontinuerlig. Hoveddelen av samlinga er i dag plassert i egne lokaler i Bibliotekkjelleren, etter en oppussing vinteren 2025-26.
Biblioteket under krigen
Under krigen ble biblioteket viet stor oppmerksomhet fra okkupasjonsmakta, og biblioteksjef Anders Andreassen tok tidlig sine forholdsregler. Noen bøker i samlinga fikk betrodde personer på langtidslån. De mest sjeldne verkene ble gjemt unna i kirketårnet i samarbeid med presten Sesbø. Det gjaldt særlig titler fra Det røde bibliotek. Biblioteket har blant annet en stor samling tysk skjønnlittertur som nazistene hadde bannlyst.
Virksomheten på biblioteket ble sterkt redusert under krigen: Andreassen ble avskjediget i 1941, og hans familie som bodde i bibliotekets tredje etasje ble kastet på dør. Andre bibliotekansatte ble holdt under oppsyn på grunn av sine anti-tyske holdninger. Flere angiverbrev ble sendt til NS-styret om forholdene ved biblioteket.
I 1942 kom den tyske bibliotekkonsulenten i Norge, Peter Näumann, ens ærend til Rjukan for å luke ut den "pornografiske" og "dekadente" litteraturen. Mesteparten av det ble oppfattet som ”entartet Litteratur” ble da pakket i trekasser av tyskerne og sendt til Kulturdepartementets lokaler i Oslo. En fjerdedel av samlinga ble konfiskert, den hardeste sensuren av et norsk bibliotek under krigen.[6]
Andreassen tok aktiv del i det lokale motstandsarbeidet, og ble senere arrestert og sendt til Grini fangeleir i mars 1943. Han ble løslatt rundt juletider, men måtte senere rømme til Sverige under dramatiske omstendigheter. Etter krigen kunne Andreassen konstatere at samlinga var nærmest 100 % intakt. Biblioteket ble åpnet for ordinær drift igjen 25. september 1945. Boka ”Med kronprinsparet for Norge”, som hadde blitt lånt ut på langtidslån, kom tilbake i 1996, en utlånstid på 56 år.
Biblioteksjefer
| Gudveig Christensen | 1914–1916 |
| Jon Busnes | 1916–1917 |
| Henrik J. Hjartøy | 1917–1936 |
| Anders Andreassen | 1936–1954 |
| Arne Sollid | 1954–1961 (konst. 1954–1955) |
| Margrethe Milde | 1962–1972 |
| Ingeborg Botnen | 1972–1981 (repr. Telemark Arbeiderparti på Stortinget 1981–1993) |
| Kari Liseth | 1981–1984 |
| Tove J. Pettersen | 1984–1993 |
| Ingeborg Botnen | 1993–2003 |
| Per Espeland | 2004–2011 |
| Tine K. Andersen | 2011–2024 |
| Per Espeland | 2024–2025 (konst.) |
| Sanja Pasovic | 2025– |
Filialer
Egne Hjem
Høsten 1917 fikk bibliotekar Hjartøy i oppdrag å finne egnede lokaler for en filial i nedre bydel. Et hus i boligområdet Egne Hjem ble valgt, og filialen åpnet rett før jul i 1917. I det siste året filialen eksisterte var det åpent 296 dager, og utlånet var på respektable 10983 for barn og 9892 for voksne. (Til sammenligning hadde hovedbiblioteket i Folkets Hus et utlån på til sammen 27000 bøker i samme periode).
Med det nye biblioteket på Torget ble det for kostbart å drive filialen, dessutan lå det nye biblioteket mer sentralt til i byen. Filialen på Egne Hjem stengte dørene for godt 28. juni 1924.
Bjørkhaug
Nær 30 år etter at filialen på Egne Hjem ble nedlagt, kom på ny ønsket om en filial i nedre bydel. Byen hadde strekt seg lenger mot øst, og man så behovet for en bibliotekavdeling i de nye boligområdene. I oktober 1953 vedtok herredsstyret å kjøpe en gammel kolonialbutikk av Østvedt på Granli, ca. 60 kvm stor. Entreprenør T. Furuholmen fikk oppdraget med å flytte og sette opp bygget på Bjørkhaug. Et lite kontor og toalett kom i tillegg til biblioteklokalet. 26. september 1954 fant den høytidlige åpninga sted med avtroppende biblioteksjef Anders Andreassen som det naturlige midtpunkt. I hans ånd ble det også lagt til rette for at studiesirkler og klubber kunne ha biblioteket som samlingssted.
Filialen ble stengt og revet i 1982 for å gi plass til det nye sykehjemmet, Eldres Hus.
Galleri
Illustrasjon henta frå Johs. Sætherskar (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Lesesalen på Rjukan bibliotek. Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Litteratur
- Milde, Margrete: Rjukan bibliotek : 1914–1964. - Biblioteket, 1964
- Dahl, Helge: Rjukan. I. - Tinn kommune, 1984
- Dahl, Helge: Rjukan. II. - Tinn kommune, 1984
- Dahl, Helge: Rjukan. III. - Tinn kommune, 2000
- Nilsen, Tom: Det Røde Bibliotek. - I: Telemark historie. Nr. 39. 2008
- Jens Kihl: Fakkelen i dalen : Det Røde Bibliotek. - I: Klassekampen 7. februar 2015
Koordinater: 59.8786249° N 8.5936994° Ø
- ↑ Hjartøy, H.J. (1924): Rjukan off. bibliotek, For Folkeoplysning b. IX
- ↑ Milde, Margrete (1965): Rjukan bibliotek 1914-1964, Bok og Bibliotek nr 1, 1965
- ↑ Rjukan-Notodden Industrial Heritage Site, UNESCO
- ↑ Rjukan sentrum (K215), Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, Kulturminnesøk
- ↑ Dahl, Helge (1984): Rjukan. I. Tinn kommune
- ↑ Annaniassen, Erling (1999): Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie