Aker herred

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Aker herred
Basisdata
Kommunenummer 0218
Fylke Akershus
Kommunesenter Oslo
Folketall 1948 130 976
Grunnlagt 1838
Opphørte 1948
Slått sammen med Se Oslos byutvidelser
Nå del av Oslo
Liste over ordførere
Hellerud under Nordre Huseby.jpg
Aker var en landbruks- og etter hvert en forstadskommune. Her er husmannsplassen Hellerud under Nordre Huseby som lå i Sørkedalsveien 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket Husebygrenda.
Detalj på veggen til Akers siste herredsbygning i Trondheimsveien 5 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere og med et areal på 436 km², dvs. 27 ganger så stort som Oslos areal. Aker var landets mest folkerike landkommune.

Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.

Ved etableringen av den nye kommunen overtok denne Akers Sogns Bygdemagasin fra Akers sogneselskap. Bygdemagasinet var en del av matsikringen og samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. Da bygdemagasinet ble avviklet 1843, ble midlene benyttet til grunnkapital for Akers Sparebank.

Ny skolelov av 1860

I byutvidelsen av Kristiania i 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, amt og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden.

Sognekommuner

I 1861 ble det sogneinndelingen i kommunen delt i to: Vestre Aker og Østre Aker. I 1906 ble begge disse også delt i to, ved at Ullern og Nordstrand ble skilt ut fra henholdsvis Vestre Aker og Østre Aker. Til tross for at alle disse senere ble delt videre opp, beholdt man disse fire sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner helt fram til 1948.

Hvert av disse sognekommunene valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 valgte Vestre og Østre Aker tolv representanter hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, men etter delingen i 1906 valgte alle de fire sognekommunene tolv representanter hver fram til 1922.

Fra 1922 ble det tatt hensyn til folketallet i sognekommunene og da valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945.

Hvert sogns representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og en visst indre selvsstyre som fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.

Nye byutvidelser

Grensestein ved Kirkeveien/Geitmyrsveien som markerer 1878-grensen mellom Kristiania og Aker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Byggebeltestein nr. 40 står i krysset Carl Kjelsens vei/Maridalsveien på Korsvoll. Nummeret 40 er lett å lese.

I byutvidelsen i 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden.

I tilknytning til byutvidelsen i 1878 ble det også bestemt at et belte på rundt 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen inne i Aker herred, skulle ha restriksjoner på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som Ny York ved Grünerløkka rett før utvidelsen i 1859. Dette beltet ble markert med 81 nummererte byggebeltesteiner.

I 1937 og 1946 ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård.

Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.

Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens Nordstrand kino, Sinsen kino og Ullevål kino ble overtatt av Oslo Kinematografer.

Folketall

Akers folketall ble i hele dens levetid påvirket av nærheten til hovedstaden og ikke minst byutvidelsene som avga både areal og befolkning.

Befolkning i Aker
År Befolkning Merknader
1835 12 336 Før opprettelsen
1845 14 669
1855 18 049
1865 18 981 Byutvidelse i 1859
1875 30 964
1878 Byutvidelse: 24 980 overført
1890 15 293
1898 19 402
1900 23 065
1910 30 375
1914 38 017
1917 44 879
1918 46 328
1920 53 579
1921 57 073
1923 65 050
1926 75 114
1930 86 972
1935 98 306
1939 116 295
1946 131 016 Etterstad overført
1949 130 976 Slått sammen med Oslo

Elektrisitetsforsyning

Kastellet transformatorstasjon i Nyquistveien 6, oppført 1925 i nyklassisisme for «Akers Elektricitetsverk», arkitekter: Jørgen og Carl Berner.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Utdypende artikkel: Aker Elektrisitetsverk

Elektrisitetsforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos Nydalens Compagnie i 1883, senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen, begge levert av Elektrisk Bureau. Også Frognerkilens elektriske fabrik startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som Christiania Spigerverk i 1891 og Skabo Vognfabrik i 1899.

Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon i Askim kommune til sementindustrien i Slemmestad i Røyken. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på Bestum, julaften 1903.

Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som Kristiania Mørtelverk, Thunes mekaniske verksted og Holmenkollbanen. Snart kom også Aker vannverk og O. Mustad & SønKjelsås. Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.

I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under første verdenskrig gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor Aker Elektrisitetsverk stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen.

Vannforsyning

Aker herred fikk etter hvert et eget vannverk som eksisterte fram til sammenslåingen med Oslo kommune i 1948. Her detalj fra inntak ved Steinbruvann.
Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Utdypende artikkel: Aker vannverk

I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra Hovinbekken, Frognerdammen, Hoffselva, Sognsvannsbekken og Årvollbekken. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte.

Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.

Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av Vestre Aker og på Bekkelaget, Nordstrand og Ljan ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av Thomas Thomassen Heftye eiendommer den da avdøde Thomas Johannessen Heftye hadde eid ved Nøklevann og Lutvann i Østmarka, med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.

30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved Rustadsaga til Rustad og derfra videre til Bekkelaget, Nordstrand og Ljan. Et midlertidig vannverk ved SvarttjernRomsås ble anlagt i 1900 for å forsyne Grorud, i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra Alunsjøen. Dette kom først i 1930.

I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, Steinbruvann, Årvollbekken og Skådalsbekken.

Aker herred bygde i åra som fulgte også flere ledningsnett og reservoarer med pumpestasjoner.I 1914 ble også vannforsyningen i Østre Aker sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på Grefsenåsen med ledninger til Kjelsås og over Korsvoll til et nytt reservoar på 1 200 m³ i Holmenkollen. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.

I 1922–1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³.

Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på Brannfjell forsterket fra 1929 vannsikkerheten til Bekkelagshøgda.

Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.

Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, Breisjøen og Aurevann. I 1936 ble så Steinbruvann kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved Langlivannet og inntak ved Kjelsås i Sørkedalen. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941.

I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.

Politivesen

Politistyrken etter århundreskiftet med de to lensmennene: i midten politimester Emil Jørgensen, med lensmannen for Vestre Aker, Ole Bøhn til venstre og lensmannen for Østre Aker, August Wetlesen til høyre. Legg merke til forskjellene i uniformen mellom lensmennene og politiet.
Foto: Justismuseet (1900–1905).

Utdypende artikkel: Aker politi

Betjenter fra Aker politi på politivakt ved kongevillaen Villa VictoriaBygdøy.
Foto: L. Szacinski/Oslo Museum (ant. 1895).

Både før formannskapslovene som opprettet kommunene i 1838 og i mange år etterpå fantes det ikke noe lovpålagt politivesen i landkommunene, i motsetning til i byene. Polititjenesten ble utført av lensmann og hans betjenter. Aker herred var ved opprettelsen et lensmannsdistrikt og lensmannen i Aker var underlagt fogden i Aker og Folloug (1648), som igjen var underlagt amtmannen i Akershus. Lensmannsstillingen var et kongelig ombud som gikk på omgang blant de gjeveste bøndene i bygda.

Nærheten til den raskt voksende byen gjorde at store deler av kommunen fikk et forstadspreg og det ble en etterspørsel etter et tilstedeværende politi. Allerede i 1849 ble Aker delt i tre lensmannsdistrikter, Østre, Vestre og forstedene rundt Kristiania, kalt Oslo distrikt. Dette siste falt bort allerede ved byutvidelsen i 1859.

I 1876, to år før nye områder ble innlemmet i byen, ble det fattet vedtak om å opprette seks politidistrikter i disse «nybygger»-områdene. Disse områdene ble i 1878 i hovedsak overført til Kristiania kommune som videreførte planene om politivakter flere av disse stedene.

Det ble imidlertid bevilget midler til større polititilstedeværelse i form av politiposter når det var større publikumsmessige ansamlinger på Bygdøy, langs fjorden ved Nordstrand og områder med større industrialisering med tilhørende økning av befolkningen som i Nydalen og på Bryn.

Polititjenesten ble fortsatt dekket av lensmennene og hans betjenter. Disse var såkalte «løse betjenter» som ble tilkalt etter behov og hadde andre jobber som levebrød.

Denne utviklingen gjorde at i 1889 stilte lensmennene krav om en sterkere og permanent politimessig tilstedeværelse, særlig på de nevnte steder. Dette kravet viste også et behov for heltidsansatte politifolk, både som ansvarlig for den enkelte stasjon og som betjenter.

Dette medførte at fogden bevilget penger til politivakter/faste betjenter eller ekstraordinært politioppsyn disse stedene. Dette ble starten opprettelsen på en del politistasjoner som også ble videreført etter kommunesammenslåingen i 1948, de første var Nordstrand politistasjon (1890–1967) og Vækerø politistasjon (1892–1963). Disse tjenestegjorde også som brannvakter de første årene.

Etter at det i 1894 ble besluttet å oppheve fogderiene, ble oppgavene overført blant annet til skattefogder (senere kemner, i dag skattekontor) og politimestere. For Akers vedkommende ble dette gjennomført i 1898, da kommunens første politimester tiltrådte. Han hadde også ansvaret for Asker og Bærum som underliggende distrikter, samt i de fire første årene også for Follo, altså det samme området som fogden hadde vært ansvarlig for.

Den første politimesteren var Emil Jørgensen som symptomatisk nok kom fra embetet som konstituert fogd for Jæderen og Dalernes fogderi og hadde avviklet dette.

Da Oslo ble slått sammen fra 1. januar 1948, besto formelt sett Aker politimesterembete med Asker og Bærum som underliggende distrikt, men funksjon ble dekket av Oslos politimester Kristian Welhaven. Ved kgl.res. 12. mai 1949 ble Aker politimesterembete nedlagt og med virkning fra 1. juli 1949 ble det opprettet et nytt politimesterembete for Asker og Bærum politidistrikt.

Brannvesen

Utdypende artikkel: Aker brannvesen

Da kommunen ble opprettet i 1838 ved formannskapslovene av 1837 og i mange år etterpå fantes det ikke noe organisert brannvesen i kommunen. Temaet kom opp i 1854 da det ble spørsmål om kommunen skulle innføre murtvang i forstedene inn til hovedstaden, men forslaget falt da man ikke ønsket slike begrensninger på byggefriheten. I stedet ønsket en å legge Grønland og Oslo (Gamlebyen) distrikter innunder brannvesenet i Christiania. Spørsmålet om ordning av diss forstadsområdene løste seg selv da de ble lagt inn i Christiania ved byutvidelsen i 1859.

Det oppsto imidlertid ganske snart nye forsteder på Akers grunn, og man kom også fram til at brannloven av 1854 var gjeldende i et belte på 1000 alen (rundt 600 meter) langs bygrensen i områder med en større ansamling av bygninger og det ble opptatt forhandlinger med Christiania om å inkludere dette under Christiania brandkorps. Dette møtte imidlertid motstand i grenseområdene innen hovedstaden, som Hegdehaugen og Balkeby som ville få betydelige merkostnader med en slik utvidelse av ansvarsområdet. Dette førte til at spørsmålet ble underlagt lovregulering.

Dette førte til en kgl.res. av 22. februar 1868 som bestemte at en rekke definerte forstadsområder skulle underlegges Christiania brandkorps i 10 år, mot en årlig økonomisk godtgjørelse fra den enkelte bygningseier på en promille av av bygningens brantakst, og beboerne i disse områdene fikk tilsvarende tjensteplikt ved Christiania brandkorps som byens befolkning. Dette falt bort da disse områdene ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1878.

Ved byutvidelsen ble det også lagt restriksjoner på byggefriheten i Aker, da det ble bestemt at det 1/8 av en gammel norsk mil (rundt 1,4 km) utenfor selve bygrensen, inn i Aker, ble lagt restriksjoner på bygging og var underlagt Kristianias bygningsforskrifter (med visse unntak, blant annet gjaldt ikke et generelt forbud mot trebebyggelse). Området som hadde restriksjoner ble markert med oppsetning av byggebeltesteiner i Aker herred.


Aker brannvesen ble opprettet da herredsstyret 29. november 1934 vedtok å skille ut brannvesenet som egen etat, og opprette et fast yrkesbrannkorps med fast brannsjef. Ingeniør Walter Klausen ble ansatt 15. mai 1935, og la allerede 17. februar 1936 fram sin samlede plan for det nye korpset.

Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837–1948

Grønland 28 i Oslo, i bygningen som er kjent som Asylet, hadde Aker herred sin faste administrasjon fra 1844 til midten av 1850-tallet, da man flyttet til Trondheimsveien 3.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941–1942. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.

Akers herredstyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble for øvrig valgt til herredets første varaordfører (med ordfører Hans Abel Hielm).

Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.

Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).

Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo. I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning.

Ordførere i Aker 1837–1948

Aker herreds siste administrasjonsbygning lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941–1942, tegnet av kommunearkitekt Georg Greve. Bygningen er utsmykket med navnene på de fire Aker-sognene.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.

To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.

Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var for øvrig ordfører i Kristiania 1895–1997.

Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus WinderenVinderen gård, Haakon TveterØstensjø gård, Wilhelm StenersenTveten gård og Frithjof IngierStubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.

Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var for øvrig stormester i Den norske frimurerorden.

Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.

Startår Sluttår Ordfører Parti Bilde
1837 1839 Hans Abel Hielm Hans Abel Hielm 1792-1869.jpg
1839 1843 Adolf Bredo Stabell No-nb digibok 2012101007000 0330 2.jpg
1843 1844 ‎Andreas Grimelund Andreas grimelund.jpg
1844 1847 Rasmus Winderen No-nb digibok 2012101007000 0331 2.jpg
1847 1859 Adolf Bredo Stabell No-nb digibok 2012101007000 0330 2.jpg
1859 1875 Hans Grimelund No-nb digibok 2012101007000 0348 1.jpg
1875 1877 Jørgen Henrik Meinich No-nb digibok 2012101007000 0396 1.jpg
1877 1881 Hans Grimelund No-nb digibok 2012101007000 0348 1.jpg
1881 1889 Haakon Tveter H No-nb digibok 2012101007000 0398 1.jpg
1889 1891 Otto Anton Fougner H No-nb digibok 2012101007000 0417 1.jpg
1891 1895 Frithjof Ingier H No-nb digibok 2012101007000 0418 1.jpg
1895 1897 Herman Wedel Jarlsberg H No-nb digibok 2012101007000 0419 1.jpg
1897 1901 Wilhelm Hansen Færden H No-nb digibok 2012101007000 0420 1.jpg
1902 1907 Peter Andreas Morell H No-nb digibok 2012101007000 0421 1.jpg
1908 1910 Georg Fredrik Egidius Kiær H No-nb digibok 2012101007000 0422 1.jpg
1911 1916 Peter Andreas Morell H No-nb digibok 2012101007000 0421 1.jpg
1917 1928 Sigurd Iversen H No-nb digibok 2012101007000 0423 1.jpg
1929 1930 Wilhelm Stenersen H Wilhelm Stenersen.jpg
1930 1930 Arne Sunde V Arne Sunde.jpg
1930 1931 Erling Schiøtz H Erling Schiøtz.jpg
1931 1931 Arne Sunde V Arne Sunde.jpg
1932 1934 Erling Schiøtz H Erling Schiøtz.jpg
1935 1938 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1938 1938 Eystein Torkildsen H Eystein Torkildsen. foto ca 1930.jpg
1938 1941 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1945 1945 Rolf Magelssen H Rolf Magelssen forsikringsmann.jpg
1945 1945 Christian Ludvig Jensen H Christian Ludvik Jensen 1885-1978.jpg
1946 1947 Halvdan Eyvind Stokke Ap Halvdan Eyvind Stokke foto 1947 2.jpg

Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred

Kilder og referanser

Koordinater: 59.918248° N 10.761182° Ø