Aker herred
| Aker herred | |
|---|---|
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0218 |
| Fylke | Akershus |
| Kommunesenter | Oslo |
| Folketall 1948 | 130 976 |
| Grunnlagt | 1838 |
| Opphørte | 1948 |
| Slått sammen med | Se Oslos byutvidelser |
| Nå del av | Oslo |
| Liste over ordførere | |
| |
| Aker var en landbruks- og etter hvert
en forstadskommune. Her er husmannsplassen Hellerud under Nordre Huseby som lå i Sørkedalsveien 127. Plassen ble revet tidlig på 1950-tallet etter sammenslåingen med Oslo i forbindelse med utbyggingen av strøket Husebygrenda. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1901).
| |
Aker herred var en kommune i Akershus fra 1837 til 1948. Da kommunen den 1. januar 1948 ble slått sammen med Oslo, omsluttet den byen fullstendig, og hadde 130 976 innbyggere og med et areal på 436 km², dvs. 27 ganger så stort som Oslos areal. Aker var landets mest folkerike landkommune.
Aker prestegjeld måtte etter grunnleggelsen av Christiania, den nye byen som oppstod etter at Oslo brant, flere ganger avgi områder til byen. Kirkelig beholdt prestegjeldet likevel sitt ansvarsområde, slik at det da kommunalt selvstyre ble innført i 1837 var forskjell mellom Aker prestegjeld og Aker herred. Helt til kommunesammenslåingen i 1948 hadde Aker sine faste herredslokaler i Kristiania/Oslo.
Ved etableringen av den nye kommunen overtok denne Akers Sogns Bygdemagasin fra Akers sogneselskap. Bygdemagasinet var en del av matsikringen og samlet korn for å ha en reserve i vanskelige tider og var et lager av godt såkorn slik at en kunne være sikker på å få sådd til alle åkrer hvert år. Da bygdemagasinet ble avviklet 1843, ble midlene benyttet til grunnkapital for Akers Sparebank.
Ny skolelov av 1860
I byutvidelsen av Kristiania i 1859 ble Bymarken og deler av Aker herred øst for Akerselva innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom. I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, amt og kommuner. Aker bestemte samtidig at det skulle være 27,5 uke pålagt skolegang, og i tillegg et tilbud om ytterligere 10 uker og en dag frivillig skole. Imidlertid viste det seg de første årene at fraværet var meget stort i den pålagte skoletiden, og deltakelsen i den frivillige delen var svært beskjeden.
Sognekommuner
I 1861 ble det sogneinndelingen i kommunen delt i to: Vestre Aker og Østre Aker. I 1906 ble begge disse også delt i to, ved at Ullern og Nordstrand ble skilt ut fra henholdsvis Vestre Aker og Østre Aker. Til tross for at alle disse senere ble delt videre opp, beholdt man disse fire sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner helt fram til 1948.
Hvert av disse sognekommunene valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 valgte Vestre og Østre Aker tolv representanter hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, men etter delingen i 1906 valgte alle de fire sognekommunene tolv representanter hver fram til 1922.
Fra 1922 ble det tatt hensyn til folketallet i sognekommunene og da valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945.
Hvert sogns representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og en visst indre selvsstyre som fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.
Nye byutvidelser
I byutvidelsen i 1878 ble grensen igjen justert ved en byutvidelse. Ved byutvidelsene i 1859 og 1878 ble henholdsvis 9551 og 18 970 innnbyggere overført til hovedstaden.
Utdypende artikler: 1878-grensesteinene mellom Kristiania og Aker og 1878-byggebeltesteinene i Aker herred
I tilknytning til byutvidelsen i 1878 ble det også bestemt at et belte på rundt 1/8 av en gammel norsk mil (ca. 1,4 km.) utenfor selve bygrensen inne i Aker herred, skulle ha restriksjoner på bygging (men ikke forbud). Det vil si at her gjaldt Kristianias bygningsforskrifter, inkludert murtvang. Hensikten var å unngå slumpreget forstadsbebyggelse i tre, slik man hadde hatt utenfor tidligere bygrenser, som Ny York ved Grünerløkka rett før utvidelsen i 1859. Dette beltet ble markert med 81 nummererte byggebeltesteiner.
I 1937 og 1946 ble mindre områder som da hadde lite bosetning i Aker overført, Sjursøya i 1937 og Etterstad i 1946. I 1947 ble en kile mellom kommunene Ski og Oppegård, helt sør i Aker, overført til Oppegård.
Man begynte så prosessen med full sammenslåing, noe lokalpolitikerne i Aker herred kjempet hardt imot. Etter at sammenslåingen var et faktum, var det utstrakt mistillit mot Oslo-politikerne, og befolkningen i Aker gjennomførte ved kommunestyrevalget 1948 en organisert kumuleringskampanje for å få inn sine egne. Dette resulterte blant annet i at Akers siste ordfører, Halvdan Eyvind Stokke, ble den første Oslo-ordføreren etter sammenslåingen.
Ved kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948, hadde Aker elleve private kinoer. De fleste ble drevet av lokale organisasjoner og idrettslag og spilte bare noen dager i uken. Disse fikk konsesjon til fortsatt drift, mens Nordstrand kino, Sinsen kino og Ullevål kino ble overtatt av Oslo Kinematografer.
Folketall
Akers folketall ble i hele dens levetid påvirket av nærheten til hovedstaden og ikke minst byutvidelsene som avga både areal og befolkning.
| År | Befolkning | Merknader |
|---|---|---|
| 1835 | 12 336 | Før opprettelsen |
| 1845 | 14 669 | |
| 1855 | 18 049 | |
| 1865 | 18 981 | Byutvidelse i 1859 |
| 1875 | 30 964 | |
| 1878 | Byutvidelse: 24 980 overført | |
| 1890 | 15 293 | |
| 1898 | 19 402 | |
| 1900 | 23 065 | |
| 1910 | 30 375 | |
| 1914 | 38 017 | |
| 1917 | 44 879 | |
| 1918 | 46 328 | |
| 1920 | 53 579 | |
| 1921 | 57 073 | |
| 1923 | 65 050 | |
| 1926 | 75 114 | |
| 1930 | 86 972 | |
| 1935 | 98 306 | |
| 1939 | 116 295 | |
| 1946 | 131 016 | Etterstad overført |
| 1949 | 130 976 | Slått sammen med Oslo |
Elektrisitetsforsyning
Utdypende artikkel: Aker Elektrisitetsverk
Elektrisitetsforsyningen var de første årene basert på lokale anlegg. I Aker ble det første elektriske anlegget til belysning installert hos Nydalens Compagnie i 1883, senere på året ble det også installert et tilsvarende elektisk anlegg hos Hegholmen Skibsverft på Heggholmen, begge levert av Elektrisk Bureau. Også Frognerkilens elektriske fabrik startet levering av elektriske anlegg til belysning, blant annet til fyrstikkfabrikkene året etter. Senere kom også store fabrikker som Christiania Spigerverk i 1891 og Skabo Vognfabrik i 1899.
Kraftoverføring over lengre strekninger i høyspenning kom i 1903 til Aker da A/S Glommens Træsliberi leverte kraft fra den nyanlagte Kykkelsrud kraftstasjon i Askim kommune til sementindustrien i Slemmestad i Røyken. I konsesjonsvilkårene for gjennomføring gjennom kommunen var det levering også til denne. Det lå også i disse en innløsningsrett for anlegget i kommunen. I Aker bygget kraftselskapet transformatorstasjoner på Tonsen, Bryn, Lambertseter, Ris og Lilleaker. De første abonnementene som koblet seg til anlegget var på Bestum, julaften 1903.
Fra 1904 ble det også levert kraft til større bedrifter i Aker, som Kristiania Mørtelverk, Thunes mekaniske verksted og Holmenkollbanen. Snart kom også Aker vannverk og O. Mustad & Søn på Kjelsås. Fra 1909 bekostet lokale velforeninger den elektriske veibelysningen med kommunale bidrag.
I begynnelsen gikk tilkoblingen av private abonnementer tregt da det var dyrt å skrifte ut den eksisterende petroleumsordningen. Men særlig varemangelen under første verdenskrig gjorde at mange gikk over til den nye belysningskilden og det ble ansett som en komunal oppgave å sørge for denne, enn et privat monopol. i 1922 ble derfor Aker Elektrisitetsverk stiftet og dette overtok ledningsnettet i kommunen.
Vannforsyning
Utdypende artikkel: Aker vannverk
I Aker var det lenge ikke noe kommunalt vannverk, da dette ble ansett å ikke være en kommunal oppgave, men opptil den enkelte å skaffe seg sitt vann. Det ble derfor utover på 1850- og 1860-tallet i stedet overlatt til flere mindre private aktører med begrensede vannuttak og spredenett. Det ble tatt vann fra Hovinbekken, Frognerdammen, Hoffselva, Sognsvannsbekken og Årvollbekken. Etter hvert ble dette både utilstrekkelig og faren for forurenset vann ved kloakktilsig og lignende økte.
Først i 1896 så Aker herred seg tvunget til å gripe inn. Samtidig måtte det håndteres at det var to kommuner som opererte i samme område og trengte vann fra det samme nedslagsfeltet.
Årsaken til at kommunen måtte ta et ansvar, var at villastrøkene i deler av Vestre Aker og på Bekkelaget, Nordstrand og Ljan ikke fikk god nok forsyning. Basert på et opprinnelig privat initiativ, kjøpte kommunen 12. mars 1897 av Thomas Thomassen Heftye eiendommer den da avdøde Thomas Johannessen Heftye hadde eid ved Nøklevann og Lutvann i Østmarka, med tilhørende vann- og damrett i vannene. Slik kom Aker også Kristiania kommune i forkjøpet om å sikre disse vannressursene.
30. juni 1899 ble det bevilget midler til bygging av Nøklevannsdammen og arbeidet varte fram til 1902. Det ble samtidig bevilget midler til hovedledning fra Nøklevann ved Rustadsaga til Rustad og derfra videre til Bekkelaget, Nordstrand og Ljan. Et midlertidig vannverk ved Svarttjern på Romsås ble anlagt i 1900 for å forsyne Grorud, i påvente av et mer permanent anlegg med frsyning fra Alunsjøen. Dette kom først i 1930.
I desember 1900 la Aker ingeniørvesen fram en helhetlig plan for sikre kommunen enn tilstrekkelig vannforsyning. I motsetning til tidligere planer inkluderte denne også områder som lå høyere enn hva trykket fra Nøklevann kunne gi. Disse områdene skulle nås ved uttak fra Lutvann, Steinbruvann, Årvollbekken og Skådalsbekken.
Aker herred bygde i åra som fulgte også flere ledningsnett og reservoarer med pumpestasjoner.I 1914 ble også vannforsyningen i Østre Aker sikret og det ble anlagt et reservoar på 1 200 m³ på Grefsenåsen med ledninger til Kjelsås og over Korsvoll til et nytt reservoar på 1 200 m³ i Holmenkollen. Pumpeverket på Holmenkollen ble i 1928 ombygget til helautomatisk drift.
I 1922–1923 ble Nøklevannsdammen forhøyet med en meter, noe det var tatt hensyn til da den første dammen ble bygget. Dette økte dammens reguleringshøyde til sju meter og magasinkapasiteten til 4 124 900 m³.
Et reservoar på 2 200 m³ med pumpeverk på Brannfjell forsterket fra 1929 vannsikkerheten til Bekkelagshøgda.
Det neste store løftet som følge av en plan fra 1922 som skulle dekke vannbehovet for de kommende 30 år, og la til grunn at innbyggertallet ville komme opp i 150 000 (mot den tids befolkning på rundt 60 000) og et større vannforbruk pr. innbygger. Totalt ble det dimensjoner for et vannforbruk på 520 liter/sekundet, mens det eksisterende vannverket hadde kapasitet på 155 liter/sekundet. Planen ble i hovedsak vedtatt av herredsstyret 27. september 1923. En del av planen var en stor utvidelse av selve ledningsnettet, både i lengde og i dimensjon.
Planen føste til at i 1930 ble et vanninntak ved Alunsjøen tatt i bruk, og dette tok imot vann fra Alunsjøen, Breisjøen og Aurevann. I 1936 ble så Steinbruvann kobla til. I løpet av 1930-åra ble også vedtatt å bygge en dam med en 38 meter høy betongdemning ved Langlivannet og inntak ved Kjelsås i Sørkedalen. Vannet derfra ble pumpa opp til reservoaret på Holmenkollen. Først i 1942 var dammen helt ferdig. En tunnel fra Elvåga til Nøkkelvann var ferdig i 1941.
I 1948 ble Aker herred og Oslo kommune slått sammen, slik at det ikke lenger var to kommuner som opererte i samme område.
Politivesen
Utdypende artikkel: Aker politi
Både før formannskapslovene som opprettet kommunene i 1838 og i mange år etterpå fantes det ikke noe lovpålagt politivesen i landkommunene, i motsetning til i byene. Polititjenesten ble utført av lensmann og hans betjenter. Aker herred var ved opprettelsen et lensmannsdistrikt og lensmannen i Aker var underlagt fogden i Aker og Folloug (1648), som igjen var underlagt amtmannen i Akershus. Lensmannsstillingen var et kongelig ombud som gikk på omgang blant de gjeveste bøndene i bygda.
Nærheten til den raskt voksende byen gjorde at store deler av kommunen fikk et forstadspreg og det ble en etterspørsel etter et tilstedeværende politi. Allerede i 1849 ble Aker delt i tre lensmannsdistrikter, Østre, Vestre og forstedene rundt Kristiania, kalt Oslo distrikt. Dette siste falt bort allerede ved byutvidelsen i 1859.
I 1876, to år før nye områder ble innlemmet i byen, ble det fattet vedtak om å opprette seks politidistrikter i disse «nybygger»-områdene. Disse områdene ble i 1878 i hovedsak overført til Kristiania kommune som videreførte planene om politivakter flere av disse stedene.
Det ble imidlertid bevilget midler til større polititilstedeværelse i form av politiposter når det var større publikumsmessige ansamlinger på Bygdøy, langs fjorden ved Nordstrand og områder med større industrialisering med tilhørende økning av befolkningen som i Nydalen og på Bryn.
Polititjenesten ble fortsatt dekket av lensmennene og hans betjenter. Disse var såkalte «løse betjenter» som ble tilkalt etter behov og hadde andre jobber som levebrød.
Denne utviklingen gjorde at i 1889 stilte lensmennene krav om en sterkere og permanent politimessig tilstedeværelse, særlig på de nevnte steder. Dette kravet viste også et behov for heltidsansatte politifolk, både som ansvarlig for den enkelte stasjon og som betjenter.
Dette medførte at fogden bevilget penger til politivakter/faste betjenter eller ekstraordinært politioppsyn disse stedene. Dette ble starten opprettelsen på en del politistasjoner som også ble videreført etter kommunesammenslåingen i 1948, de første var Nordstrand politistasjon (1890–1967) og Vækerø politistasjon (1892–1963). Disse tjenestegjorde også som brannvakter de første årene.
Etter at det i 1894 ble besluttet å oppheve fogderiene, ble oppgavene overført blant annet til skattefogder (senere kemner, i dag skattekontor) og politimestere. For Akers vedkommende ble dette gjennomført i 1898, da kommunens første politimester tiltrådte. Han hadde også ansvaret for Asker og Bærum som underliggende distrikter, samt i de fire første årene også for Follo, altså det samme området som fogden hadde vært ansvarlig for.
Den første politimesteren var Emil Jørgensen som symptomatisk nok kom fra embetet som konstituert fogd for Jæderen og Dalernes fogderi og hadde avviklet dette.
Da Oslo ble slått sammen fra 1. januar 1948, besto formelt sett Aker politimesterembete med Asker og Bærum som underliggende distrikt, men funksjon ble dekket av Oslos politimester Kristian Welhaven. Ved kgl.res. 12. mai 1949 ble Aker politimesterembete nedlagt og med virkning fra 1. juli 1949 ble det opprettet et nytt politimesterembete for Asker og Bærum politidistrikt.
Brannvesen
Utdypende artikkel: Aker brannvesen
Da kommunen ble opprettet i 1838 ved formannskapslovene av 1837 og i mange år etterpå fantes det ikke noe organisert brannvesen i kommunen. Temaet kom opp i 1854 da det ble spørsmål om kommunen skulle innføre murtvang i forstedene inn til hovedstaden, men forslaget falt da man ikke ønsket slike begrensninger på byggefriheten. I stedet ønsket en å legge Grønland og Oslo (Gamlebyen) distrikter innunder brannvesenet i Christiania. Spørsmålet om ordning av diss forstadsområdene løste seg selv da de ble lagt inn i Christiania ved byutvidelsen i 1859.
Det oppsto imidlertid ganske snart nye forsteder på Akers grunn, og man kom også fram til at brannloven av 1854 var gjeldende i et belte på 1000 alen (rundt 600 meter) langs bygrensen i områder med en større ansamling av bygninger og det ble opptatt forhandlinger med Christiania om å inkludere dette under Christiania brandkorps. Dette møtte imidlertid motstand i grenseområdene innen hovedstaden, som Hegdehaugen og Balkeby som ville få betydelige merkostnader med en slik utvidelse av ansvarsområdet. Dette førte til at spørsmålet ble underlagt lovregulering.
Dette førte til en kgl.res. av 22. februar 1868 som bestemte at en rekke definerte forstadsområder skulle underlegges Christiania brandkorps i 10 år, mot en årlig økonomisk godtgjørelse fra den enkelte bygningseier på en promille av av bygningens brantakst, og beboerne i disse områdene fikk tilsvarende tjensteplikt ved Christiania brandkorps som byens befolkning. Dette falt bort da disse områdene ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1878.
Ved byutvidelsen ble det også lagt restriksjoner på byggefriheten i Aker, da det ble bestemt at det 1/8 av en gammel norsk mil (rundt 1,4 km) utenfor selve bygrensen, inn i Aker, ble lagt restriksjoner på bygging og var underlagt Kristianias bygningsforskrifter (med visse unntak, blant annet gjaldt ikke et generelt forbud mot trebebyggelse). Området som hadde restriksjoner ble markert med oppsetning av byggebeltesteiner i Aker herred.
Aker brannvesen ble opprettet da herredsstyret 29. november 1934 vedtok å skille ut brannvesenet som egen etat, og opprette et fast yrkesbrannkorps med fast brannsjef. Ingeniør Walter Klausen ble ansatt 15. mai 1935, og la allerede 17. februar 1936 fram sin samlede plan for det nye korpset.
Kommuneadministrasjonens tilholdsteder 1837–1948
Den siste herredsbygningen for Aker lå i Trondheimsveien 5 i Oslo, oppført så sent som 1941–1942. I en eldre bygning på samme tomt, men med adresse Trondheimsveien 3, hadde Aker hatt sin herredsbygning siden 1855, sammen med Akers sparebanks hovedkontor.
Akers herredstyre holdt sitt første møte på Bredtvet gård i 1837. Gårdbrukeren på Bredtvet, Christen Dahler, ble forøvrig valgt til herredets første varaordfører (med ordfører Hans Abel Hielm).
Det eldste, faste formannskapslokalet, med det første representantskapsmøtet i 1838, var i gården til slakter A. Nordbye i Lakkegata. Etter kort tid leide man seg inn i andre andre lokaler på Grønland. I 1843 kjøpte kommunen Asylgården på Grønland (som var bortleid til asylanstalt) av enkefru Stabell for 4200 spesiedaler. Hit flyttet man herredsadministrasjonen i 1844. Asylgården rommet imidlertid ikke ledelsen for alle kommunale etater, for eksempel holdt Ligningskommisjonen til i graverboligen til Gamle Aker kirke.
Kommuneledelsen ble i Asylbygningen til midt på 1850-tallet, da man altså flyttet inn i Akers sparebanks lokaler i Trondheimsveien 3 (som ble sterkt utvidet).
Etter kommunesammenlåingen i 1948 har Aker herreds bygning i Trondheimsveien 5 blitt benyttet av flere kommunale etater i Oslo. I 2003 omregulerte kommunen kvartalet fra offentlige bygg til boliger, næringsvirksomhet og bevertning.
Ordførere i Aker 1837–1948
Den første ordføreren i Aker var redaktøren og bokhandleren Hans Abel Hielm, den siste var Halvdan Eyvind Stokke. Stokke ble også den første ordføreren i sammenslåtte Oslo kommune i 1948. Han var senere i en årrekke generaldirektør i NSB.
To av ordførerene var brødre, Hans Grimelund og Andreas Grimelund. Sistnevnte endte som biskop, og kronet kong Oscar II i Nidarosdomen i 1873.
Arne Sunde fikk etter sin ordførertid en omfattende karriere som statsråd og embetsmann, blant annet var han med i London-regjeringen og han var norsk FN-ambassadør. Hans far, Elias Sunde, var forøvrig ordfører i Kristiania 1895–1997.
Ellers har kjente Aker-gårdbrukere som Rasmus Winderen på Vinderen gård, Haakon Tveter på Østensjø gård, Wilhelm Stenersen på Tveten gård og Frithjof Ingier på Stubljan vært ordførere. Sistnevnte vakte oppsikt da han i år 1900 forlot gård og familie og dro til utlandet, og senere giftet seg på nytt.
Gammel norsk adel er representert gjennom godseier på Bogstad gård, Herman Wedel-Jarlsberg, som var ordfører ved forrige århundreskifte. Ordfører Wilhelm Hansen Færden var for øvrig stormester i Den norske frimurerorden.
Denne listen over alle Aker-ordførerne har lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
| Startår | Sluttår | Ordfører | Parti | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 1837 | 1839 | Hans Abel Hielm | – | 
|
| 1839 | 1843 | Adolf Bredo Stabell | – | 
|
| 1843 | 1844 | Andreas Grimelund | – | 
|
| 1844 | 1847 | Rasmus Winderen | – | 
|
| 1847 | 1859 | Adolf Bredo Stabell | – |
|
| 1859 | 1875 | Hans Grimelund | – | 
|
| 1875 | 1877 | Jørgen Henrik Meinich | – | 
|
| 1877 | 1881 | Hans Grimelund | – |
|
| 1881 | 1889 | Haakon Tveter | H | 
|
| 1889 | 1891 | Otto Anton Fougner | H | 
|
| 1891 | 1895 | Frithjof Ingier | H | 
|
| 1895 | 1897 | Herman Wedel Jarlsberg | H | 
|
| 1897 | 1901 | Wilhelm Hansen Færden | H | 
|
| 1902 | 1907 | Peter Andreas Morell | H | 
|
| 1908 | 1910 | Georg Fredrik Egidius Kiær | H | 
|
| 1911 | 1916 | Peter Andreas Morell | H |
|
| 1917 | 1928 | Sigurd Iversen | H | 
|
| 1929 | 1930 | Wilhelm Stenersen | H | 
|
| 1930 | 1930 | Arne Sunde | V | 
|
| 1930 | 1931 | Erling Schiøtz | H | 
|
| 1931 | 1931 | Arne Sunde | V |
|
| 1932 | 1934 | Erling Schiøtz | H |
|
| 1935 | 1938 | Christian Ludvig Jensen | H | 
|
| 1938 | 1938 | Eystein Torkildsen | H | 
|
| 1938 | 1941 | Christian Ludvig Jensen | H |
|
| 1945 | 1945 | Rolf Magelssen | H | 
|
| 1945 | 1945 | Christian Ludvig Jensen | H |
|
| 1946 | 1947 | Halvdan Eyvind Stokke | Ap | 
|
Enkelte kommunale tjenestemenn i Aker herred
- Harald Bødtker, kommunearkitekt 1899–1923.
- Nils Knudsen Bay, første kommuneingeniør og veiinspektør 1885–1903.
- Agnar Ekaas, ingeniør i Aker herred/Aker vannverk 1936–1947.
- Karl Flod, kommunegartner i Aker 1916–1947.
- Johannes Ditlef Fürst (1855–1926), politimester 1907–1925.
- Georg Jens Greve, kommunearkitekt 1923–1948 (deretter i samme stilling i den sammenslåtte Oslo kommune)
- Sverre Hurum, 1918–1932, arkitekt, senere bygningsinspektør, bygningssjef fra 1932, samme stilling i den sammenslåtte Oslo kommune til 1952.
- Trygve Ottar Iversen, kommunelege i Aker 1946–1948, senere stadsfysikus i Oslo.
- Emil Jørgensen (1847–1928), første politimester 1898–1907 deretter sorenskriver i Larvik til 1920.
- Walter Emil Klausen, brannsjef i Aker 1935–1948.
- Ole Messelt, skogforvalter i Aker fra 1916 til kommunesammenslåing, deretter i Oslo kommune.
- Bjarne Lous Mohr, reguleringsarkitekt i Aker 1930–1944.
- Johan Storm Munch, bygningsinspektør/-sjef 1900–1932
- August Nielsen, reguleringssjef 1920–1947.
- Paul H. Paulsen, kommunerevisor 1939–1945.
- Ola Mørk Sandvik, arkitekt hos kommunearkitekten og reguleringsvesenet fram til 1947.
- Johan Søhr (1867–1949), politimester 1925–1937.
Kilder og referanser
- Oslo byleksikon, utgaver 1938 og 2000.
- Aker herred i Oslo byleksikon
- Edvard Bull: Akers historie, side 221, Olaf Norli, Kristania 1918, Digital versjon på Nettbiblioteket
- Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune.
- Meddelelser om Akers Herred og dets kommunale Forhold 1837-1887. Utg. Grøndahl & Søns Bogtrykkeri. Norge - Oslo. 1893. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 3, Aker kommune, Oslo 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 4, Aker kommune, Oslo 1942. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5, Aker kommune, Oslo 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. Supplementsbind, Oslo kommune, Oslo 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Akers kommunale Kalender for Aaret 1903, Oslo kommune
- Folkemengde i Oslo og Aker, Statistisk Sentralbyrå
- Historiske kart over Aker, Oslo byarkiv
Koordinater: 59.918248° N 10.761182° Ø