Sjursøya

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjursøya fra avkjørselen ved Mosseveien.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Sjursøya sett fra Bekkelaget, hvor en fjordbåt nettopp har gått fra kai.
Sjursøya sett fra Ekebergbanen.
Den ferdig planerte Sjursøya.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (5. juni 1935).

Sjursøya er ei halvøy i Oslo havn. Den ligger sørøst for Bleikøya og er nå landfast. Halvøya grenser til Kongshavn i nord og Ormsund i sørøst. Det er atkomst via Mosseveien.

Tidlig historie

Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I middelalderen hørte øya til Mariakirken. Øya hørte senere sammen med Kongshavn under gnr. 151 Ekeberg, senere under Jomfrubråten fram til 1752.

Eiere

I skjøte av 5. juni dette året solgte eieren av Jomfrubråten, Halvor Erikssøn Asker, denne gården, men beholdt øya. Det er usikkert om det var bygninger tilknyttet dette. Den utskilte eiendommen fikk senere gnr. 199 i Aker. Halvor Erikssøn skjøtet eiendommen over på sin hustrus dattersønn Halvor Olsen Bendeke i 1760, urmaker Halvor Haavelssøn overtok øya fra 1765, og branndirektør Jens Christian Smith fra 1791. Smith solgte øya i 1793 til tollvisitør Johan Philip Franck.

I 1806 solgte Franck øya med bygninger til Søren Falch Muus og Sten Berner. Da Berner døde det følgende året, solgte Muus øya med bygninger i 1808 til Jacob Meyer (1781–1856). Meyer solgte øya med bygninger i 1816 til murmester Daniel Kiene. Øya ble senere eid av båtskriver Ole Nerdrum og fra 1844 kjøpmann Christian Stub. Hans enke solgte i 1858 øya til politimester Carl Johan Michelet, og fra 1873 ble øya eid av kjøpmann H.P. Petersen. Hans enke solgte i 1920 øya til Havnevesenet i Kristiania kommune.

Feriested

På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren Benoni Aubert. Øya hørte historisk til Aker og var en idyll med landsteder og vakker natur.

I andre halvdel av 1800-tallet ble det stor byggeaktivitet på øya, og allerede i 1870-årene var alle tomter bebygget. På en østre del av øya var det nåleskog, og øyas høyeste punkt hadde et utsiktstårn.

Bebyggelsen var medførende til at øya ble i 1866 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden da det ble opprettet en rutebåtlinje fra Palébryggen og til øyene i området.

Havneutbygging

Allerede i 1915 inngikk øya i planer for den videre utbyggingen av Oslo havn og den ble i sin helhet kjøpt opp av Oslo kommune for havnevesenets regning.

Arbeidet med å innlemme øya i Oslo havn startet i 1921 med planering og sprenging som nødsarbeid med 150 mann, men i perioder kunne hele 1 500 mann være i arbeid i to skift. Dette arbeidet ble ferdigstilt i 1934.

Øya ble landfast med en utfylling i 1935 og innlemmet i byen i 1938.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble øya militært område underlagt Wehrmacht og benyttet av Luftwaffe som hadde hovedforsyningslager for flybensin, depoter og forlegninger der. Leiren ble kalt Luftpark Halbinsel Sjursøya, offisielt navn Feldluftpark 4/III.

I følge en etterretningsrapport skal det ha vært 23 brakker, men til sammen over 40 bygninger. Blant disse var seks store lagerbygninger med depoter for Luftflotte 5 med flydeler, hovedlager for olje, kullager, mannskapsbrakker, offisersbrakke, messe for offiserer og mannskap, flere kontorbrakker, slipp og verksted for mindre skip. Her var også en Aussenkommando med sovjetiske krigsfanger.

Oslo Gassverks anlegg på Sjursøya var i drift fra 1964 til 1978.
Foto: Oslo Museum (1964–1970).

Alle spor etter leiren er borte.

Idag

Sjursøymoloen ble bygget helt vest på øya og Oslo Gassverk hadde anlegg her, bygniningene var ferdigstilt og satt i drift i 1964, arkitekter for anlegget var Georg Greve og Geir Grung. Anlegget framstilte gass av lettbensin, med da oljekrisen i 1973 medførte en mangedobling av bensinprisen, ga dette Oslo Gassverk dødsstøtet. Da vedtaket om nedleggelse ble fattet i 1976, hadde Gassverket 2500 abonnenter, anlegget var i drift her fram til 1978 og ble da revet.

Nordre Bekkelagskai gikk fra Sjursøya til Kneppeskjærutstikkeren ble bygget i årene 1964–1972. I 2009 ble bassenget mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai ble fylt igjen.

Den er en viktig del av Sydhavna, med Østlandets viktigste oljeterminal og omfattende laste- og losseanlegg.

Galleri

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.8876528° N 10.7523626° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sjursøya&oldid=2512782»