Jacob Peter Meyer (1781–1856)
Jacob Peter Meyer (1781 i Christiania, død 14. februar 1856, samme sted) var trelasthandler og skipsreder i Christiania og var en av byens rikeste menn. Han er i ettertiden kanskje mest forbundet med hester og travsport, og fortsatt arrangeres det årlige Jacob Meyers pokalløp for kaldblodshester, første gang på Frognerkilen i 1896, og fra Bjerke travbane åpnet i 1928 går løpet her.
Familie og bakgrunn
Han var sønn av kjøpmann/høker og trelasthandler Peter Petersen Meyer (1745–1801) og Louise Lorentzdatter Helmer (1751–1820). Han vokste opp i Meyergården i Lille Strandgate 4 i Christiania, som nabo til Bernt Ankers Palé.
Han ble 2. januar 1805 gift med Ingeborg Marie Barth Muus (1781–1835), og blant deres 13 barn var:
- Anna Lovise Meyer (1806–1876). Gift med høyesterettsasessor Claus Olesen Mørch (1801–1864)
- Birgitte «Gitta» Meyer (1807–1889). Gift med Johan Michael Keyser (1795–1839).
- Lorentz Jacob Meyer (1814–1888), konsul og godseier (Losby og Refnes).
- Cathrine («Thinka») Nathalie Meyer (1815–1896). Gift med grosserer Thomas Sewell, se slekta Sewell.
- Thorvald Meyer (1818–1909), forretningsmann og legatstifter.
- Marie Jacobine Meyer (1826–1895). Gift med Thomas Johannessen Heftye (1822–1876)
Virke
Det var på kontoret til naboen Bernt Anker, som da var Norges rikeste mann, at Meyer gikk i lære i sine unge år. Da faren døde i 1801, overtok han både trelastforretningen og høkerbutikken. Han tok handelsborgerskap i 1805 og la tidlig ned detaljhandelen.
Som følge av både Napoleonskrigene 1800 til 1815 og bordtomtbrannen i Christiania i 1819 gikk mange av den gamle handelshusene og trelasthandlerne i Christiania konkurs, herunder formuen etter Anker som da var plassert i Det Ankerske fideikomiss. Meyer kjøpte da opp billige skogarealer fra ulike konkursbo og dette la grunnlaget hos hans store formue. I tillegg til de store skogeiendommene, utviklet han trelastfirmaet videre og ble også en av byens største skipsredere. I 1842 var han Christianias rikeste borger.
Pioner innen travsporten
Meyer var en pasjonert rytter og hans daglige treningsturer på isen i Bjørvika var litt av en folkeforlystelse. Han er en av norsk travsport største navn og var med på å stifte landets første hesteavlsforening i 1832. Han var også en av initiativtakerne til det første offentlige travløp i Norge som gikk samme år på isen i Bjørvika under Christianiamarkedet.
Meyer minnes fortsatt årlig ved det store klassiske travløpet Jacob Meyers pokalløp for kaldblodshester, som ble arrangert første gang på Frognerkilen i 1896, og fra Bjerke travbane åpnet i 1928 går løpet her.
Bosteder
Meyer bodde og styrte sin virksomhet fra bygården i Lille Strandgate 4 hvor han hadde vokst opp og hvor resten av familien bodde. Hans far døde i 1801 og moren i 1820. Denne gården ble kalt Meyergården etter hans far.
Meyergården
Utdypende artikkel: Meyergården (Oslo)
I 1804 kjøpte han Lille Strandgate 8, rev den eksisterende bebyggelsen og satte opp en ny, stor forretningsgård i tre hvor han både hadde sin vinterbolig og sine kontorlokaler. Eiendommen fikk også en stor stall til travhestene. Også denne bygården ble kalt Meyergården.
Denne gården ble ved Meyers død i 1856 solgt til Jernbanen og revet i 1878 for bygging av Østbanestasjonen, mens Meyergården i nr 4 ble stående til den ble revet tidlig på 1900-tallet. Det finnes bilder av den og fra rivingen av denne som er datert til rundt 1905.
Stensberg
Utdypende artikkel: Stensberg (løkke)
Meyer kjøpte i 1807 løkkeeiendommen Stensberg som sommerbolig av kjøpmann Adam Rentz Steen. Steen hadde fra 1785 etablert løkka på bakgrunn av oppkjøp av en rekke andre løkkeeiendommer, og Meyer videreførte denne ekspensjonen slik at eiendommen tilslutt rommet 14 tidligere løkker. Meyer sto bak hovedbygningen som ble påbygd en etasje og fikk stiluttrykk i empire. Han fikk også oppført uthus og en stor stall for travhestene.
Meyer delte etter hvert løkka, slik at Stensberg utgjorde med hus og hage rundt 8 dekar med sjeldne blomster og trær, drivhus og Nordens største aspargessenger. Utenfor hagegjerdet lå Meyerløkkens jord på 80 dekar, anlagt på Stensbergs jordvei. Ved Jacob Meyers død 1856 gikk Stensberg til datteren Birgitte «Gitta» Keyser og løkka gikk da under navnet Keyserløkka, og sønnen Thorvald Meyer arvet Meyerløkken. Ikke lenge etter startet utparselleringen av Meyerløkken, hvor blant annet Rikshospitalet ble etablert på deler av, og etter hvert på hele Meyerløkken og Stensbergs området. Hovedhuset fra rundt 1811 ble i 1950 flyttet til Løchenveien på Bygdøy, hvor det fortsatt står. Bygningen er fredet.
Han er gravlagt i en familiegrav på vestre del av Vår Frelsers gravlund.