Thorvald Meyer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Thorvald Meyer
Paléet. Karl Johans gate 37. Bygningen er oppført av Thorvald Meyer og var hans privatbolig, arkitekt Wilhelm von Hanno. Fasaden ble endret av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig
Foto: As-arne [] (2010).

Thorvald Meyer (1818–1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer (1781–1856) og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget Christiania magistrat ham borgerskap.

Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte. Hun var datter av Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Christianias første ordfører. Thorvald ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning, og arvet senere også farens firma. Thorvald Meyers svoger var bankier, lokalpolitiker og friluftsmann Thomas Heftye. Svigersønnene var hoffsjef, oberst og eier av Ullern-gårdene Herman Severin Løvenskiold (1838–1910), godseier på Bogstad gård, industrialist og lokalpolitiker Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914), forretningsmannen Axel Heiberg (1848-1932) og jurist og høyrepolitiker Christian Schweigaard (1838-1899).

Forretningsmannen

Han var både grosserer og detaljist, skipsreder i tillegg til at han drev med trelasthandel og var trolig byens rikeste mann. Han eide store skogseiendommer og fikk foredlet tømmeret på egne sager. Deretter fraktet Meyers skip trelast til London og Hamburg hvor han hentet inn oversjøiske varer som så ble fraktet hjem og solgt.

Samtidig var Meyer en meget samfunnsbevisst person. Hans valgspråk var «Nøisomhed giver Styrke». Han mente at rike mennesker hadde forpliktelser til samfunnet og de som ikke hadde noe selv - et prinsipp han i høyeste grad etterlevde. Han ga blant annet store donasjoner i forbindelse med byggingen av Nasjonalteateret, og han støttet også unge kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn.

I 1852 arvet han en andel i paléet i Karl Johans gate 37 etter sin svigerfar og overtok hele gården i 1857. Gården brant i 1867 og han lot oppføre en ny gård, tegnet av Wilhelm von Hanno og familien bodde der. Det fortelles at når han skulle ut og gå alltid fylte frakkelommene med mynt. Han gikk aldri forbi noen trengende på gata og da han kom hjem var lommene atter tomme. [1]

Grünerløkka

I 1856 startet han Foss Spinderi sammen med statsrevisor Oluf Arntzen Lützow. Fabrikken ble nedlagt i 1880 etter et prisfall på bomullstråd grunnet økt import.

Sammen med overrettssakfører Carl Michelet kjøpte han høsten 1860 en større del av Grünerløkka (380 mål til 35 000 speciedaler) av Hans Grüner og utparsellerte området. Området ble nøye planlagt, først av stadskonduktør Grosch, deretter stadskonduktør Bull. Det ble satt av plass til skole, kirke og parker, og Meyer bekostet selv beplantning av Birkelunden før han donerte denne til kommunen. Michelet solgte i 1869 sin andel av eiendommen til Meyer for 20 000 speciedaler. [2]

Thorvald Meyers gate i 2010. Foto: As-arne []

Skoggodset

Thorvald Meyers skoggods på Østlandet tok utgangspunkt i storgården Kjærnsmo i Nes på Romerike, hvor han fikk oppført sin «jakthytte» og sommerresidens. Meyer fikk i 1862 tinglyst skjøte på Kjærnsmo med halve Aulifallet av østre Auli for 26 500 spd. I perioden 1869-71 ble godset økt med gården Foss og skog av Huser. I 1883 overtok han skog fra søndre Auli og seterskog av østre Auli.[3] I 1886 inkluderte godset parter av Hammerstad, Stahaug, Smeds-Bodding og Lundberg i Nes samt nordre Borstad, Sletner, Fjuk og Stagrim i Aurskog og Blaker, og utgjorde til sammen 130,71 skyldmark i Akershus. I Hedmark eide han til sammen 241,5 skyldmark i Sand, Eidskog, Vinger og Brandval, i tillegg til at han satt på Megården i Kvikne og Galtestad på Biri, på 33,39 skyldmark.[4]

Utmerkelser

Thorvald Meyers gravminne på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Selv om han ikke var spesielt politisk interessert, var han medlem av herredsstyret. Han ble i 1862 ridder av St. Olavs Orden og ble der i 1890 kommandør av 1. klasse.[5] Han var også ridder av Nordstjärneordenen, kommandør av Vasaordenen og ridder av Karl XIIIs orden. [6]

«Det er ingen Sag at et gammelt Menneske gaar bort, naar jeg dør skal det være Fest.» skal han ha sagt. Thorvald Meyer døde i Kristiania 3. februar 1909. Han ble begravd på kommunens bekostning og har gravsted på Vår Frelsers gravlund.

Etterslekt

Thorvald og Annichen Mathea Meyer giftet seg 4. oktober 1841, og fikk iallfall fire døtre:

  1. Thea Meyer (1846–1922), gift 1867 med Christian Schweigaard (1838-1899).
  2. Agnes Meyer (1848-1918), forble tilsynelatende ugift, bodde fortsatt hjemme hos foreldrene i 1900.
  3. Ragnhild Meyer (11. desember 1849–27. april 1937), gift 28. oktober 1873 med Axel Heiberg (1848-1932).
  4. Mathilde Meyer (1852-1932), gift 1877 med Herman Wedel Jarlsberg (1851-1914).

Fotnoter

  1. ↑ Den Norske Frimurerorden.
  2. ↑ Bradager net
  3. ↑ Panteregister Akershus, Nes II 5
  4. ↑ Matrikkel 1886
  5. ↑ Den Norske Frimurerorden
  6. ↑ Thorvald Meyer på Wikipedia på bokmål og riksmål.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Thorvald_Meyer&oldid=2469656»