Kjærnsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjærnsmo
No-nb digibok 2013050708025 0245 1.jpg
Kjærnsmo gard fra Kjærnsmotjernet. Fra venstre bestyrerboligen som var den gamle hovedbygningen på garden, Meyers "jakthytte" og låven. Lengst til høyre er drengestua.
Foto: Ola Eide (red.) 1931, Nes, Romerike: En liten bygdebok, s. 243.
Alt. navn: Kjennsmo
Sokn: Udnes
Fylke: Akershus
Kommune: Nes
Gnr.: 203

Kjærnsmo er matrikkelgard nummer 203 i Udnes sogn i Nes på Romerike. Garden hadde fra 1836 løpenr. 324 og matrikkelnr. 199, tidligere matrikkelnr. 160. Offisielt navn er i følge kartverket Kjennsmo, tidligere skrevet Kjensmoe 1865, Kjensmo 1886. Garden var tidligere en betydelig skoggard og har en betydelig jordvei, inkludert jordveien fra nabogarden Foss. Garden var fra gammelt av leilendingsgods, og i mye av sin nyere historie tilknyttet skogeierfamilier i Oslo.

Landskylda var i tidlig nytid kornskyld på 1 1/2 skippund tunge.

Leilendingstida 1600-tallet til 1789

Kjærnsmo var i 1647 eid av Christianiarådmann Helge Bertelsen. I 1670 var Thomas Holst i Christiania eier, både av denne gården og av Foss og en av Auligardene. Gardene gikk siden til toller Hendrik Lachmann (død 1707), og i 1730 var assessor Vogt eier. Berger Svendsen og Tore Larsen Hareton fikk auksjonsskjøte i 1750, og to år senere hadde Berger overlatt sin andel til Tore. I 1763 skjøtet Gunder Åmot og Nils Øyset garden til Kristoffer Hansen Hareton. Etter Kristoffers død avholdt enka, madam Karen, auksjon 27. juni 1772 og det ble Nils Øyset som fikk tilslaget. 3130 rd ga han for garden Kjærnsmo med kvern og privilegert sag med bevilling på å skjære 2000 bord årlig, foruten nabogarden Foss med tilliggende kvernhus og en foss [trolig av Auli].[1]

Så lenge det hadde vært Christianiaborgere som eide garden, satt leilendingsfamilien trygt. Ved hjelp av sin opplatingsrett kunne de kontrollere hvem som ble neste bruker. Først da garden til slutt ble solgt til en familie som selv hadde barn som kunne tenkes å bli gardbrukere, skulle familien på garden få føle forskjellen på sjøleier og leilending.

Engebret (ca 1578 - ca 1668) og hans ukjente kone var gardbrukerparet på Kjærnsmo i første halvdel av 1600-tallet. I unge år hadde Engebret som sambygdingene flest vært i tjeneste omkring på Romerike. I et vitneprov i 1658 framgår det at han på slutten av 1500-tallet hadde tjent i åtte år på Flindrum i Ullensaker. En søster av ham ble gift med Ola på Folvell i Nes. Engebret opplot garden til en sønn omkring 1658.

Torstein Engebretsen (ca 1624 - 1709) gm Barbro Tjøstulvsdatter (1626 - 1699) overtok Torsteins farsgard i skyggen av det enorme skattepresset under Karl Gustav-krigene. I 1670 var han i tvist med sin fraværende jordeier om landskylda, og vant. Torstein ble pålagt vervet som lagrettemann, og var senere lensmann i Nes. I 1699 døde Barbro. Hun etterlot seg fire sønner og to døtre, og et ukjent antall barn døde før henne. 1) Eldstesønnen Tjøstulv (f. 1659) overtok farsgarden. 2) Kristen kom til en av Auligardene, 3) Ola (d. 1759) kom til Toreid i Blaker og 4) Engebret kom til Hunser[?]. Døtrene kjenner vi ikke navnet på.

Tjøstulv Torsteinsen (1659 - 1729) g 1704 m Gudlaug Sjursdatter (1684 - 1779) fra nabogarden Foss, fikk opplatt Tjøstulvs farsgard på slutten av 1600-tallet. Tjøstulv var prestens medhjelper i sognet. Elleve barn fikk de to, hele ni levde opp og seks ble gift. 1) Barbro (1704 - 08), 2) Hans (1706 - 1793) giftet seg til Finholt. 3) Kari (1708 - 08), 4) Torstein (1709 - 57) ble boende ugift på Kjærnsmo. 5) Halvor (1712 - 48) giftet seg til en av Auligardene. 6) Engebret (1714 - etter 1801) kom som leilending til morsgarden Foss, men forlot den etter at den ble solgt i 1767, og endte opp på datterens husmannsplass under Kjærnsmo. 7) Sjur (1717 - 95) giftet seg til en av Nordre Fossumgardene i Blaker. 8) Nils (1729 - 1800) giftet seg til Simarud i Sørum. 9) Tjøstulv (1723 - før 1780) giftet seg til Strøm. 10) Ola (1726 - 1801) døde til slutt steinrik og ugift hos brordatteren på Smedsbodding. 11) Johannes (1739 - 80) forble ugift på Kjærnsmo. Brødrene Torstein, Ola og Johannes ble hos mora og stod for drifta av garden etter hvert som de ble myndige.

Til slutt ble det Ola Tjøstulvsen som overtok åsetet etter mora da hun døde i 1779. Han satt med garden i 10 år før jordeierens egen sønn overtok. [2]

Øyset'enes halve århundre 1772 - 1822

Nils Engebretsen Øyset kjøpte altså Kjærnsmo i 1772, men lot leilendingefamilien sitte noen år før de ble trengt ut.

Engebret Øyset (1761 - 1837) og Mette Karine Hansdatter (1772 - 1839) flyttet trolig sammen inn på garden kort tid etter at han i 1789 hadde overtatt Kjærnsmo fra faren på nabogarden Foss. Mest sannsynlig var det de som satte opp hovedbygningen som ennå står på garden.

I tillegg til Kjærnsmo og Foss eide Engebret i følge Eyvind Lillevold en hel del eiendommer i Blaker, blant andre Fjuk, Stagrum, Svastad, Huseby og Foss. Farsgarden Øyset i Vinger var solgt fra familien men Engebrets fortsatte bruk av gardsnavnet som familienavn viser at han opprettholdt krav på garden. I følge Lillevold lyste han da også odel på den i 1802, og i 1807 kjøpte Engebret garden Øyset tilbake for 5000 rd. Selv forble han boende på Kjærnsmo, og brukte Øyset ved forpakter. Han ble i 1814 valgt sammen med prost Finchenhagen som valgmann for Nes prestegjeld til Riksforsamlingen, og varamann for Akershus Amt. I de vanskelige årene under og etter Napoleonskrigene gikk det over ende for Engebret Øyset. Det ble holdt tre tvangsauksjoner på Kjærnsmo i 1821, 14. juni, 24. september og 22. oktober. Kjærnsmo og Foss gikk til Kjøpmann Albrechtsen på Vinger i 1822.[3], [4]

Kjøpmannsgods på nytt 1822 - 1919

Jonas Hendrich Albrechtsen (f ca 1753) og hans tredje kone Anne Kristine Langeland (f ca 1773)[5] ser ut til å ha flyttet inn på garden, og i 1825 fikk Jonas kongelig bevilling.[6] Samme år var det skjønnsforretning på bygdesaga på garden, og den ble lagt for 20 tylfter i tømmerskatt.[7]

Jonas solgte han sin påboende gard, Kjærnsmo med tilliggelser, til sønnen Andreas Albrechtsen i 1829 for 4000 spd.[8] Han forbeholdt seg og sin datter, Kathrine Sofie Albrechtsen (f ca 1793), føderåd av garden. Husmannsplassen søndre Kjen (Tjernet) fikk tinglyst festeseddel i 1822.

Andreas Albrechtsen satt med garden i nesten 20 år før han i 1848 solgte Kjærnsmo gard med halve Aulifallet til apoteker og kjemiker Harald Thaulow (1815 - 81) og broren, doktor Heinrich Thaulow (1808 - 94) for 18 000 spd. De sørget for at det ble tinglyst husmannskontrakter på de fire plassene Hesteløkken, søndre Faldstue, Flaen og Nordby med Nordbyflaen.

Brødrene Thaulow solgte garden med halve fossefallet Aulifallet med kvernhus og kvernhusløkke til landhandler A. Johansen for 30 000 spd. i 1861. Han klarte ikke å holde på garden, og etter utpantinger solgte han den videre året etter.

Det var trelasthandler Thorvald Meyer som kjøpte Kjærnsmo med halve Aulifallet 200/7 fra A. Johansen, ved skjøte 28.3., tinglyst 3.4.1862. Prisen for det hele var 26 500 spd. Meyer kjøpte nabogarden Foss i 1870, og flere omkringliggende skogområder ble etterhvert lagt til. Kjærnsmos rolle som kjernen i dette godskomplekset i Akershus og Hedmark ble stadfestet med jaktslottet han lot reise på garden i 1882. Trelasthandleren bodde ikke her fast. H.C. Boje fra Vinger ble satt ned som fullmektig på garden, og bodde her med to tjenere i 1865.

Familiens tilknytning til garden hadde startet tidligere. Svigerfaren Andreas Tofte hadde allerede fra 1836 forpaktet de to sagene på Kjærnsmo.

Thorvald Heiberg avbildet med Karl Johans gate 39-45 og Universitetet i bakgrunnen. Bildet dateres til 1893-97, men vi ser at på hjørnet mot Universitetet var Groschgården som stod ferdig i 1897 ennå ikke påbegynt. Mest sannsynlig er bildet tatt før Thorvald avsluttet sin utdannelse på Kristiania Tekniske Skole i 1895, selv om vi ikke kan utelukke at han har vært på et besøk hjemme fra sine senere opphold ved tekniske høgskoler i Tyskland og Sveits. Morfaren bodde i nr. 37 rett utenfor høyre bildekant.
Foto: Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957)

Etter Thorvald Meyers død i 1909 gikk eiendomskomplekset til Agnes Meyer, som i 1919 testamenterte det til sin nevø.

Heibergfamiliens tid fra 1919

Kjemikeren Thorvald Heiberg (1875 - 1962) hadde etter avsluttede studier i 1898 arbeidet en tid som kjemiker ved et laboratorium i London før han ved århundreskiftet flyttet til Kristiania og fikk stilling som kjemiker i farens bedrift Ringnes Bryggeri, og drev senere forretningsvirksomhet i Kristiania. Thorvald ble i 1901 gift med Julie Aubert (1879 - 1961) og de fikk barna Per (f. 1904), Anne Cathrine (f. 1906) og Ragnhild (f. 1912). Etter at de overtok Kjærnsmo i 1919, flyttet familien til gården.

Thorvald drev en omfattende næringsvirksomhet, blant annet med sikkerhet i skogeiendommene. Han kom seg gjennom den vanskelige mellomkrigstiden gjennom en styrt nedbygging, og satt med Kjærnsmo til han i 1955 overdro den og flere andre eiendommer til sønnen Per Heiberg for kr 2 060 912.[9] I 1942 het det at eiendommen bestod av 1100 mål innmark og 27 000 mål produktiv skog. Det var hovedbygning fra 1881, låve fra 1884, potetkjeller fra 1938. Drivhus var satt opp i 1939. Det var en besetning på ni hester, fire storfe og 20 fjærfe - dyrehold var ikke en hovednæring her. Fjøs fantes angivelig ikke, og jordveien ble drevet med kunstgjødsel. Det ble dyrket korn, potet og grønnsaker, med "mest mulig maskindrift", som det het. [10]

Ved overdragelsen i 1955 hadde Per Heiberg (f. 1904) allerede stått for gårdsdriften en årrekke. Han hadde utdanning med to år fra handelshøyskolen i Dresden, og hadde vært i utlandet en rekke år før han vendte hjem i 1934, og bosatte seg på Kjærnsmo. [11]

Husmannsplasser

  • Hesteløkken 1852
  • Stubberud hadde i 1910 en jordbrukende husmannsfamilie.
  • Rønningen hadde også jordbrukende husmannsfamilie i 1910.
  • Møllerenga er nevnt som møllerbolig og plass for husmann med jord i 1910, og lå vel ellers til Foss.

Et par plasser lå nær bygdeveien ved Ovri-delet nord på eiendommen.

  • Flaen 1852
  • Nordby med Nordbyflaen 1852.
  • Mellem hadde en jordbrukende husmann i 1910.

Øst for Kjærnsmotjernet lå det flere plasser på rekke og rad. Kiernspladserne kaltes de tre plassene som var her i 1800. I 1915 ble det kartfestet fem plasser her.

  • Kiennet er kartfestet i 1775 og lå på jordet som ennå ligger sørøst for Kjærnsmotjernet. Her på "Kjærna" var det husmannsfamilie med jord ennå i 1910.
  • Søndre Kjen (Tjernet) 1822
  • Nord-tjerna hadde jordbrukende husmann i 1910.

I eldre tid hadde garden hatt seter blant annet inne ved Fallet. Her ble det etablert er rekke husmannsplasser.

  • søndre Faldstue fikk tinglyst husmannskontrakt i 1852. På Sør-Fallet var det jordbrukende plassfolk i 1910.
  • Fallet-løkka er i 1910 nevnt med en jordbrukende husmannsfamilie.
  • Fallet-stua hadde også en jordbrukende husmannsfamilie i 1910.

Referanser

  1. ↑ Pantebok 1775, fol 40.
  2. ↑ Manus til slektshistorie fra Ragnar Mørk.
  3. ↑ Eyvind Lillevold, Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind 2 1975 s. 266ff.
  4. ↑ Pantebok 1822, fol 128b.
  5. ↑ De bodde på Kongsvinger i 1801 folketelling 1801
  6. ↑ Pantebok 1825, fol 372b.
  7. ↑ Pantebok 1825, fol 394.
  8. ↑ Pantebok Øvre Romerike sorenskriverembete 8 (1829-1838) fol. 20.
  9. ↑ Panteregister Akershus, Nes II 5
  10. ↑ Norske gardsbruk: Akershus, s. 632.
  11. ↑ Heiberg, G.F. 1942, Slekten Heiberg, Cammermeyer, s. 173

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.0211° N 11.4161° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjærnsmo&oldid=2362859»