Karl Gustav-krigene

Karl Gustav-krigene var en serie kriger mellom Sverige og flere naboland i perioden 1655 til 1661, under Karl X Gustav. To av krigene ble utkjempet mot Danmark-Norge: Krabbefeiden i 1657 og 1658, og Bjelkefeiden fra 1658 til 1660. Krigene fikk stor betydning for Norge, idet Båhuslen ble overlatt til Sverige. I en periode hadde svenskene også kontroll over Trondhjems len, og delte dermed Norge i to.

Krabbefeiden

Utdypende artikkel: Krabbefeiden

Sverige ble etter freden i Westfalen i stand til å angripe Danmark sørfra, idet landet fikk områder i Tyskland. I 1655 angrep svenskene Polen. Russland og Preussen inngikk et forbund med Danmark-Norge, og i 1657 angrep danskene den svenskstøttede hertugen av Gottorps områder i Slesvig. Karl Gustav svarte med å trekke seg ut av Polen og invaderte Danmark. Svenske tropper kom fram til København, og i mars 1658 måtte Frederik III kapitulere og gå inn i fredsforhandlinger. Ved freden i Roskilde måtte Danmark-Norge avstå en rekke områder, blant annet Båhuslen, Trøndelag og Nordmøre.

Norske soldater deltok i krigshandlinger i Båhuslen og Jämtland. Krigen fikk navn etter den sønnafjeldske kommandanten Iver Krabbe; i nord var Jørgen Bjelke kommandant.

Bjelkefeiden

Utdypende artikkel: Bjelkefeiden

I juli 1658 brøt neste krig ut, da svenskene igjen angrep København. De lyktes ikke i å ta byen. Danskene fikk etterhvert støtte fra Nederland, som fryktet at Sverige skulle få full kontroll over Øresund.

I Norge organiserte Jørgen Bjelke gjenerobringen av Trondhjems len. Da krigen ble avsluttet ved freden i København fikk Norge beholde Trøndelag og Nordmøre, men Båhuslen var tapt.

Litteratur

• «Karl Gustav-krigene», Wikipedia