Jørgen Bjelke
Jørgen Bjelke, (født 2. juni 1621 på Elingård i Østfold, død 17. juni 1696 ved Kalundborg i Danmark) var offiser, lensherre og embetsmann. Han var en av de sentrale personer i oppbyggingen av den norske hæren på 1600-tallet, og deltok aktivt i flere kriger mot svenskene.
Bakgrunn og familie
Bjelke var sønn av kansler Jens Bjelke (1580 – 1659) og Sophie Brockenhuus (1587 – 1656). Han vokste opp på Elingård herregård i Onsøy i Østfold, og fikk utdannelse blant annet ved universitetet i Leyden i Nederland og Orleans i Frankrike. Han gikk senere i fransk militærtjeneste.
Han ble den 18. juni 1661 gift med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643–1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegard Huitfeldt.
Militær karriere
Ved utbruddet av krigen med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden på slutten av 1643, var Jørgen sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.
Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.
Fra 1647 var Bjelke tilbake i Norge som kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter ble han lensherre for Idd og Marker len, og i 1649 ble han utnevnt til major for Smålenske eskadron. I 1654–57 var Jørgen Bjelke lensherre over Agdesiden len, og fungerte samtidig som kommandant på Christiansø ved Kristiansand. I 1655 sørget han for at fyret på Lindesnes ble reist. Fra 1657 ledet han krigføringen i Norge under Karl Gustav-krigene sammen med stattholderen Nils Trolle. I 1657 rykket han inn i Jämtland og fordrev de fåtallige svenske styrkene der.
Etter at Trøndelag var tapt til Sverige etter freden i Roskilde i 1658, spilte Bjelke en sentral rolle ved planleggingen og gjennomføringen av felttoget som førte til gjenerobringen av Trondheims len, den såkalte Bjelkefeiden. I 1657–58 var han sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment, samtidig som han satt som generalmajor og kommanderende general nordafjells. Han engasjerte seg også i forsvaret i Sør-Norge, særlig i Østfold der han hadde store eiendommer. Han deltok således selv i forsvaret av Halden under angrepet i februar 1659.
Bjelke ble generalløytnant i 1658. Han hadde håpet å bli kommanderende general i Norge i 1660, men ble forbigått av Claus Ahlefeldt.
Senere år
Bjelke kom med i Riksrådet i 1660, fra 1661 som visepresident i Krigskollegiet. Han giftet seg 18. juni 1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643–1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegaard Huitfeldt. Karrieremessig fikk han ingen glede av svigerfarens posisjon, da denne døde allerede samme år.
Jørgen Bjelke var en av Griffenfeldts nærmeste, og etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Bjelke stattholder og overkommandant i København. Etter at Griffenfeldt falt i unåde i 1667 var hans hell ute. Han måtte si fra seg sine stillinger og selge unna mange av sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi. Bjelke døde som en fattig mann i 1696.
Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.
Gater og veier
Flere gater og veier er oppkalt etter han, se blant annet Jørgen Bjelkes gate i Skien og Jørgen Bjelkes vei i Sarpsborg.
Kilder
- Norsk biografisk leksikon (på nett)
- Store norske leksikon (på nett)
- O. Ovenstad: Militærbiografier, bd. 1, 1948
- C. O. Munthe: Fredrikshalds og Fredriksstens historie indtil 1820 (1906)
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 133.