Skien

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skien ca. 1900
Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.
Kart over Skien og omegn.
Foto: Norgeskart (2020).
Ibsenparken sett mot Skien kirke. Flyttingen av byens kirke til dagens plassering, og etablering av en ny akse hvor parken inngår og med kirken som fond var et viktig grep i den nye byplanen etter den store bybrannen i 1886. Parken avgrenses av Liegata fra vest (venstre på bildet) og Kverndalsgata fra øst (høyre på bildet) og Hesselbergs gate i nord, nedenfor kirken. Henrik Ibsen på sokkel midt i bildet..
Foto: Helge Høifødt (2021).

Skien er en by i Telemark fylke. Den er administrasjonssenter i Skien kommune, som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. 2008 den ellevte største byen i landet.


Grunnleggelse

Arkeologiske funn viser at det har vært en kaupang på stedet der fallet fra Hjellevannet stopper skipsfart på Skienselva siden vikingtida. Det første skriftlige sporet etter Skien kom i Sverres saga fra slutten av 1100-tallet, der det blir fortalt at hekklungene før slaget ved Fimreite hadde hentet stein til pile- og spydspisser og brynestein ved Skien. Noen år senere forteller Inge Bårdssønns saga at Gunne Lange i 1205 lot bygge to skip for baglerne i Skidan.

By i vekst

I 1358 ble den første dokumentasjonen på byprivilegier nedtegnet. Det var Håkon VI Magnusson som innvilget byrettigheter under et besøk i Tunsberg. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På 1500-tallet begynte en omfattende utbygging av industri i området. Glasergruva og Fossum Jernverk ble oppretta, og det kom en rekke sagbruk ved fossefallet. Fra 1600-tallet ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste ladestedene Porsgrunn, Brevik og Langesund fram.

1700-tallet vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. 1800-tallet ble en ny vekstperiode, med blant annet Norsjø-Skienkanalen som ble anlagt 18541861, opprettelsen av Union Bruk i 1873 og Bandak-Norsjøkanalen som ble åpnet i 1892. I 1882 kom Vestfoldbanen til Skien, og i 1917 ble det også forbindelse med Bratsbergbanen.

Byens sentrum fikk sin utforming og utseende etter den store bybrannen i 1886. Noen hovedtrekk ved de gamle byplanen ble beholdt, blant annet ble Telemarksgata, Skistredet og Prinsens gate, i dag Henrik Ibsens gate liggende der de hadde ligget. Fra reguleringen i 1671 ble Telemarksgatas østre del, Kongens gate og Prinsessegata beholdt. De nye kvartalene ble lukkede og de gamle smauene mellom gatene forsvant. Den nye byplanen innført murtvang i byens sentrum.

Det viktigste nye grepet var å flytte kirken fra dagens Handelstorget til en mer framtredende plassering og som fond for en ny hovedgate nord-sør, som utgjøres av Henrik Ibsens gate, dagens Kirkegata, en ny park, Ibsenparken og hovedgata fortsetter etter denne som dagens Henrik Ibsens gate. Et nytt grep var også å bryte opp den strenge, tidligere kvartalstrukturen med tverrsgående, skrånende gater inn mot den nye hovedaksen som møtes i Skistredet og danner to av sidene i den trekantede Ibsenparken, Liegata fra vest og Kverndalsgata fra øst, etter mønster av trivium (latin: «der tre veier møtes») i barokkens byplanlegging.

Klosterskogen ved travbanen, rundt tre kilometer utenfor byens sentrum ligger Skien fritidspark med over 100 ansatte, og er kommunens anlegg for folkehelse og aktivitet, offifielt åpnet i 2008. Parken har badeanlegg, Skienshallen, Skien isstadion, Skien ishall, lysløyper, klatrepark, turløyper, samt Hjalmar Johansen videregående skole og har overnattingsmuligheter med hotell, vandrerhjem og bobilparkering.

Bybranner

Skien har blitt herjet av mange bybranner:

  • 1652: Kirken og 48 gårder brant.
  • 1671: Kirken og 100 gårder brant, byen fikk renessanseplan med rettvinklede kvartaler og rette gater, etter regulering foretatt av blant andre Willem Coucheron.
  • 1681: 40 hus brant.
  • 1732: Størstedelen av byen brant ned.
  • 1766: «Byens kiste» gikk tapt, mange dokumenter om byens historie brant.
  • 1777: 172 hus, rådhuset, kirken, 32 sager og to møller brant.
  • 1886: 241 gårder i sentrum, på Hjellen og Lunde.

Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 satte tjenestepiken Kristine Smith fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på Blekebakken i 1781.

Galleri

Litteratur

  • Einar Østvedt: Skiens historie på Skien genealogiske side
  • Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
  • Hans Cappelen:"Ski og kors i Skiens byvåpen", Heraldisk Tidsskrift nr. 32, København 1975, side 94-104, og i avis Varden 10.1.1976
  • Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i Glimt – Skien Historielag 75 år, Skien 2007, side 95-110
  • SkienWikipedia på bokmål og riksmål

Koordinater: 59.20956° N 9.609° Ø