Bybrannen i Skien 1886
Bybrannen i Skien 1886 pågikk 7. og 8. august 1886 og raserte hele Skien sentrum. Siden hele den gamle byen på sett og vis var borte, ble det mulig å planlegge og bygge opp et helt nytt bysentrum. Byen ble derfor etter brannen omregulert, og gjennomføringen var med murtvang.
Byen før brannen
Middelalderbyen i Skien lå rundt der hvor Handelstorget ligger i dag. Etter bybrannen i 1671 ble byen bygget opp og regulert helt på nytt, blant andre av Willem Coucheron. Byen fikk rettvinklede kvartaler og rette gater, og denne renessanseplanen hadde byen til felles med Christiania, Fredrikstad og Kristiansand.
Byen lå hovedsakelig som i middelalderen i området mellom Skistredet og Telemarksgata, som gikk parallelt med vannet, og hadde vært byens langstrete og ble hovedgate etter nyreguleringen etter brannen i 1671, sammen med Prinsens gate (dagens Henrik Ibsens gate) fra vannet og oppover i byen.
Byen beholdt disse rammene i de neste to hundre årene, mens fortetting og andre endringer gjorde at de andre gatene i noen utstrekning også var blitt buede igjen.
De etterfølgende bybrannene i 1682, 1742, 1777, januar 1854, august 1854, endret ikke denne hovedsstrukturen, til tross for at særlig brannen i 1777 var svært omfattende og ødela 172 hus i sentrum, rådhuset, kirken, 32 saghus, 2 møller og 40 hus i utkanten av byen brant ned.
Det var derfor i hovedsak en by med en 200 år gammel renessanseplan, modifisert gjennom tiden, som brant opp i 1886.
Brannen
Brannen i 1886 brøt ut i snekker Peder Andersens gård i Prinsens gate, og tok med seg hele bebyggelsen i midtbyen og Hjellen, mot vest til Lundedalen, mot øst til Brekkeberget og mot sør til Jernbanetorget og Brekkevannet.
I alt skal 244 hus gått tapt herunder kirke og rådstua. Nesten alle de rundt 7000 innbyggerne i byen ble berørt.
Etter norske forhold var dette en stor bybrann med en utbetaling fra forsikringsselskapene på 2,4 millioner kroner. I lovforslaget lov om forbud mod opførelse av træbygninger i landets byer m. v. ble fremmet etter bybrannen i Ålesund i 1904, var det bare Ålesund (10 mill. kr), Drammen 1866 (4 mill.) og Kristiansand 1892 (3,75 mill.) som førte med seg større tap.
Gjenoppbyggingen
Endret byplan
Noen hovedtrekk ved de gamle byplanen ble beholdt, blant annet ble Telemarksgata, Skistredet og Prinsens gate, i dag Henrik Ibsens gate liggende der de hadde ligget. Fra reguleringen i 1671 ble Telemarksgatas østre del, Kongens gate og Prinsessegata beholdt. De nye kvartalene ble lukkede og de gamle smauene mellom gatene forsvant. Den nye byplanen innført murtvang i byens sentrum.
Det viktigste nye grepet var å flytte kirken fra dagens Handelstorget til en mer framtredende plassering og som fond for en ny hovedgate nord-sør, som utgjøres av Henrik Ibsens gate, dagens Kirkegata, en ny park, Ibsenparken og hovedgata fortsetter etter denne som dagens Henrik Ibsens gate. Et nytt grep var også å bryte opp den strenge, tidligere kvartalstrukturen med tverrsgående, skrånende gater inn mot den nye hovedaksen som møtes i Skistredet og danner to av sidene i den trekantede Ibsenparken, Liegata fra vest og Kverndalsgata fra øst, etter mønster av trivium (latin: «der tre veier møtes») i barokkens byplanlegging.
Gjenoppbyggingen
I aksen mot kirken, et kvartal nedenfor, ble to signalbygg oppført: Festiviteten og Skiens Sparebank, og ved kirken ble Norges Banks bygning oppført i Liegata 8, i dag huser bygningen Telemark Kunstsenter.
Ned mot Bryggevannet ble Rådhusplassen anlagt, om kranset av de nye bygningene Augustingården (senere ombygget) i vest, Skien rådhus i nord og Høyers Hotel (senrere ombygget) i øst.
Galleri
Kirkeplassen.Foto: Roy Olsen (2018).
Norges Banks bygning, i dag Telemark Kunstsenter.Foto: Roy Olsen (2018).
Rådhuset (1894) med Rådhusplassen, arkitekter Hagbarth Schytte-Berg og Peter Lauritz Lowzow.Foto: Roy Olsen (2018).
Kilder og litteratur
- Rødseth, Thor og Tor Kjetil Gardåsen: Med gamle kart gjennom Skiens historie. Byhistorisk kartbok for Skien og omegn, ss. 38-42. Thure forlag, 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Murtvangloven». Lov om forbud mod opførelse av træbygninger i landets byer m.v. 1904. Se «3d nr. 15», side 2 og 10. Prisnivået i perioden var så stabilt at tallene er sammenlignbare.