Willem Coucheron

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Coucherons statusrapport fra byggingen av Fredriksten festning 1664. Skissen viser tydelig hvordan bastionsystemet tilpasses et krevende terreng.
Tegning i Riksarkivet
Det nederlandske system for bygging av festninger. Se forklaringer ved å klikke på bildet

Willem (Wyllem) Coucheron (født 1625 i Nederland – død 20. juni 1689 i Bergen), generalkvartermester, nederlandsk født ingeniøroffiser som tjenestegjorde i Norge fra 1657 til sin død i 1689. Han står bak byggingen av Fredriksten og Fredrikstad festninger. Han skrev selv sitt navn Cucheron.

Bakgrunn

Willem Coucheron var trolig født i 1625, som sønn den kaptein Anthony Coucheron som i 1628 hadde vært ingeniør og kaptein hos Christian IV i Wolfenbütel. Anthony Coucheron var en kjent karttegner og ingeniøroffiser, og hadde studert ved høyskolen i Franeker i 1610.[1] Willem Coucheron ble i juni 1657 vervet i Amsterdam av oberstløytnant Hendrich Joest von Hoven for tjeneste i den norske «militie» som ingeniør og kaptein, og ble innsatt 6. august 1657 av Nils Trolle. Han hadde da tjenestegjort i store deler av Europa, og hadde erfaring i ingeniørkunsten, sannsynligvis gjennom tjeneste hos sin far. I 1645 var han kaptein i regiment Henderson, et skotsk regiment i Nederland, og han tjenestegjorde ved Det vest-indiske kompani i 1647. [2]

Coucherons første utkast til befestning av Fredrikstad, utarbeidet 1663.Den heltrukne linjen viser den gamle befestningslinjen fra 1645. Tegning i Riksarkivet
Kart over Christiania og Akershus festning av Willem Coucheron, ca. 1655. Forslag til utvidelse av byen med tre kvartalsrekker mot fjorden og utvidelse av festningen. Kart i Det. Kgl. Bibliotek, København

Ingeniøroffiser i Norge

Coucheron tjenestegjorde i 32 år i Norge, og var i mange år den eneste militæringeniøren her. Han ble utnevnt til generalkvartermester 20. september 1659, og har satt stort preg på festningsbyggingen i annen halvdel av 1600-tallet. Hans to største og viktigste verk er Fredriksten festning og Fredrikstad festning. Etter avståelsen av Båhuslen var det behov for ny grensefestning ved Halden (Fredriksten), og det var behov for skikkelig festningsverk ved den viktige basen i Fredrikstad by. Coucheron fikk hovedansvaret for begge disse festningene. Sommeren 1660 utarbeidet han planer for begge festningsverkene. Planen for Fredriksten ble godkjent, men senere betydelig endret, planen for Fredrikstad ble ikke godkjent. Planen for Fredriksten festning ble revidert i samarbeide med general Claus von Ahlefeldt, og sommeren 1661 startet arbeidet på Fredriksten festning etter den nye planen, under ledelse av Coucheron. Festningen var basert på bastionsystemet, men mesterlig tilpasset et vanskelig terreng. Ved å legge bastioner og våpenplattformer på to høydedrag, og ved å stenge dalen mellom med to kurtiner oppnådde han å utnytte terrenget maksimalt. Fredriksten ble en av våre aller sterkeste festninger. I 1663 ble et revidert forslag for Fredrikstads befestning godkjent, og arbeidene startet også der i løpet av sommeren. Denne festningen ble anlagt etter standard mønster for store jordfestninger med lave jordvoller, store bastioner og brede vannfylte vollgraver (gammel-nederlandsk system). Coucheron fikk ansvar for begge disse store prosjektene, og bosatte seg i Fredrikstad i byggeperioden. Han var stort sett alene om de ingeniørfaglige oppgavene, men i 1665 var hans sønn Anthony med som assistent. Med enkelte avbrekk var dette Coucherons hovedoppgave frem til 1675. Som eneste ingeniøroffiser fikk Coucheron også en rekke andre oppgaver. Han var på rekognosering mange steder rundt i landet, og utarbeidet en lang rekke skisser til nye befestninger. Han utarbeidet flere forslag til utbedringer på Akershus festning, uten at disse ble realisert. Han utarbeidet forslag til nye befestninger ved Trondheim, som heller ikke ble realisert, men i 1672 ble han sendt til Trondheim på nytt for å starte arbeidene med utbedringer på Munkholmen. På sine turer i Trøndelag rekognoserte han også flere grensepass og utarbeidet forslag til forsvarsverk for disse. Det er usikkert om noen av dem ble bygget. Sammen med general Claus von Ahlefeldt rekognoserte Coucheron i Bergen både i 1661 og 1665, og det ble utarbeidet en rekke tegninger for utbedringer på festningsanleggene. De ble alle for kostbare, og ble ikke realisert.

Også i Kristiansand og ved Vinger ble det tegnet nye festningsanlegg, i tillegg utarbeidet Coucheron reguleringsplaner for bl. a. Bragernes (Drammen), Skien og Fredrikstad.

Operativ tjeneste

Ved siden av å være ingeniør var Willem Coucheron også en operativ offiser. Fra 1658 var han sjef for Valdreske kompani av Opplandske regiment, året etter finner vi ham på Akershus festning med kompaniet, samme år også ved Halden og i felttoget mot Uddevalla. I 1660 deltok kompaniet hans i kampene ved Halden, og mange i kompaniet hans ble drept. Selv var han mest opptatt med å utarbeide prospekter for den nye festningen. I 1675 brøt det ut krig på nytt, og under troppesamlingen ved Akershus høsten 1675 ledet han en styrke på ca 1100 mann. Han var også foreslått som regimentsjef. I 1676 ble han oberst og fikk sitt eget regiment, som deltok i felttoget i Båhuslen (Gyldenløvefeiden). Han deltok i trefninger ved Kvistrum bro og inntagelsen av Uddevalla og Vänersborg. Båhus festning ble beleiret, men ikke erobret. Felttoget ble avsluttet, men i Coucherons livkompani kom bare 53 av 100 soldater tilbake. 1677 ble det et nytt tokt til Båhuslen, denne gang var Coucherons regiment innlastet på fartøyer og ble landsatt på Koøen ved Marstrand. Sammen med en styrke som hadde rykket sørover gjennom Båhuslen ble nå Karlsten festning ved Marstrand beleiret og angrepet. 23. juli overga festningen seg. Coucheron og hans regiment hadde deltatt aktivt, og Coucheron ble utnevnt som kommandant i den erobrede festningen. Det var nok av ingeniørmessige oppgaver å ta fatt på i den erobrede festningen, i tillegg til å kommandere garnisonen på ca 1100 mann. Karlsten festning ble tilbakelevert til svenskene etter freden i Lund 26. september 1679. Etter dette ble Coucheron utnevnt til kommandant på Bergenhus festning, der han var til sin død 20. juni 1689.

Personlige forhold

Wyllem Coucheron var gift med Maria Pessers, som var datter av en hollender med navn Wilhelm Pessers. I dette ekteskapet hadde han følgende barn:

  • Anthony, han etterfulgte faren som generalkvartermester og døde 14. mars 1689 som oberst og kommandant på Akershus festning.
  • Wilhelm, døde 18. mars 1693 som karakterisert major og kompanisjef i Bergenhusiske regiment.
  • Iffver, oberstløytnant ved Opplandske regiment til 1711, avskjed 24 juni 1722, død 1725.
  • Cumerine, død 20. april 1720, gift 1g med major Hans Philip von Birchenfeldt (død 1691), 2g den 21. september 1708 med daværende major, senere generalløytnant Barthold Nicolay von Landsberg.
  • Helle, gift med major Hans Skinchell.
  • Maria, begravet 14. oktober 1680 i Akershus slottsmenighet, gift 20. mai 1677 med kaptein Jan Cornelius v Warninghoff.

Referanser

  1. Repertorium van Nederlandse kaartmakers, Utrecht 2003
  2. Registrert i Commisarieboeken, (Nederland) 1/5-1645, kaptein i regiment Henderson.

Litteratur