Segl
- Se også sigill i Norsk historisk leksikon, eventuelt rigg og segl.
Et segl eller sigill er et avtrykk i voks, lakk eller annet materiale som ble brukt til å besegle et dokument eller forsegle (lukke) et brettet dokument eller en konvolutt. Segl ble også brukt - ofte sammen med en underskrift - til å bekrefte utsteders identitet og/eller til at et dokument var ekte. Avtrykket ble laget med et signet, enten i form av en ring med matrise til seglet eller i form av et «stempel». Ordet segl eller «innsegl» ble også brukt om et signet, for eksempel Norges rikes innsegl.
Segl er i Europa kjent siden antikken, i Midt-Østen fra oldtiden og er også omtalt i Bibelen. I middelalderen ble de vanlige over det meste av Europa. I Norge har vi bevart segl fra kongelige personer, embetsmenn og handelsstand. Vi har også segl fra håndverkere, skippere og et høyt antall bønder. I tillegg er bevart segl fra enkelte kirkelige institusjoner, byer, laug og andre. Mange norske segl fra forskjellige yrkesgrupper, er gjengitt og trykt bl.a. i bokserien Norske Sigiller og i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Et visst innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir «Enevoldsarveregjeringsakten» av 1661 som har 2.297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og 406 bønder fra store deler av landet.
For konger, fyrster og de øverste samfunnsklasser kunne bildet i seglet være en ridder som er ridende eller stående i full harnisk med lanse i hendene, en person sittende på en tronstol eller portal o.l. Segl med avbildning av våpenskjold ble brukt av både øverste samfunnsklasse, geistlige, militære og sivile embetsmenn, men også av mange handelsfolk, noen håndverkere og skippere samt enkelte bønder. De ledende gruppene av bønder, bl.a. lagrettemenn, brukte segl som gjerne besto av et bumerke, bokstaver eller andre grafiske figurer. En del segl og motiver i seglbilder har tilknytning til personenes yrker (hammer og tang, andre redskaper, alterkalk, engel, fjærpenn, Justitia m.m.). Seglbilder kan vise lokale tradisjoner (områder med figurmotiver som ligner hverandre) eller utenlandske tradisjoner (internasjonale figurer som kameer, og religiøse figurer som Ave Maria-monogram). Seglene er i historiske stilarter (barokk, rokokko, klassisisme m.m.) og til dels i mer lokale moteretninger.
Flere former for bruk av segl er, og har vært, rettslig regulert. I Norge bl.a. i Forskrift av 20.5.1927 angående bruk av Rikets segl og Riksvåbenet, samt kgl.res. 19.3.1937 om riksvåpenet pkt. 4. Tidligere i bl.a. Magnus lagabøtes landslov 1274 artikkel IV-3-1 (kongens segl) og IV-4-2 (= X-2-11) (kongens segl), samt kong Kristian 5s Norske Lov fra 1687 artikkel 1-7-5 (lagrettemenns segl), 5-1-6 og 5-1-7 (avtaler) og 5-4-17 (testamenter).
Galleri
Seglstamp og segl for Hallvardskatedralens domkapittel, 1300-tallet
Predikerbrødrenes spissovale segl fra middelalderen
Rundt segl for Christian III sittende på trone i portal og omgitt av bl.a. små regionale våpenskjold
Seglet til Hans Rev (død 1545) har våpenskjold med biskopsmitra øverst
Ovalt seglfelt for Søffren Lauritsson (død 1653) med dødningehode over krysslagte knokler innenfor en omskrift med navnet
Oblat med Karl Johans runde kongesegl med riksvåpenet i 1825
Heiberg-segl i lakk med våpenskjold og monogram
Litteratur
- H. J. Huitfeldt-Kaas, Oluf Kolsrudmed flere: Norske Sigiller fra Middelalderen, Kristiania – Oslo 1899-1950
- Oluf Kolsrud: «Handverkarlags-segl fraa Oslo og Christiania», tidsskriftet St. Hallvard, Kristiania 1915
- Oluf Kolsrud: Bergen bys segl, vaaben, farver og flag, Bergen 1921
- Christopher Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
- Poul Bredo Grandjean: Danske Købstæders segl indtil 1660, København 1937
- K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Kristiansand S 1955 med våpen tegnet etter segl
- Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961
- Hallvard Trætteberg: Borg i segl, mynt og våpen, Oslo 1967
- Guttorm Friis: "Kongsberg bys våpen, segl og flagg", Heraldisk Tidsskrift, 28 (1973), side 372-376
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
- Hans Cappelen: «Monogramsegl og slektspapirer fra Grenland», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift 35 (1995), side 66-79.
- Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». Norsk slektshistorisk tidsskrift bind 35, Oslo 1996. [1]
- Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr. 85, København mars 2002
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer og derav 558 norske
- Stortinget: Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814,Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 (faksimileutgave som viser eidsvollsmennenes underskrifter og segl)
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen)
- Anders Bjønnes og Hans Cappelen: "Arbeidet med eidsvollsmennenes segl og våpen på grunnlovsdokumentet", Genealogen nr 2/2014, Oslo 2014, side 23-29
- Brita Nyquist: «Geistlige segl fra Hamar bispedømme», Norske Sigiller fra Middelalderen, Bind IV, Oslo 2015