Ladested
Et ladested (eller «losse- og ladested») var et tettsted eller en havn hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av kjøpstedenes rettigheter i senmiddelalderen. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk.
Ladestedene hadde opprinnelig noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at handelsborgerne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet.
I handelsloven av 1842 fikk ladestedene om lag de samme handelsrettigheter som kjøpstadene, samtidig som byenes særrettigheter ble noe innskrenket. Med ny lovgivning og med handelsloven av 1857 ble byenes monopol på handel i praksis opphevet. Man kunne fra da av drive handel også i landkommunene.
Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992.
Ved stortingsvalg dannet ladestedene valgkretser sammen med landdistriktene, mens kjøpstadene valgte hver for seg. Dette gjaldt fram til 1952, da en grunnlovsendring gjorde slutt på inndelingen i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ved stortingsvalgene. Etter den tid ble i løpet av ganske få år praktisk talt all rettslig ulikhet mellom kjøpsteder og ladesteder og mellom by- og landdistrikter avskaffet.
Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder
| Ladested | Fikk status som ladested | Underlagt | Annet |
|---|---|---|---|
| Arendal | Senest 1610 | Trolig Skien, senere Kristiansand | Kjøpstad i 1723 |
| Bragernes | Christiania | Innlemmet i Drammen 1811 | |
| Grimstad | 1600-tallet | Kjøpstad 1816 | |
| Harstad | 1904 | ||
| Hølen | 1600-tallet | Christiania | Bystatus 1848 |
| Lille-Fosen | 1600-tallet | Trondheim | Kjøpstad 1742, endret navn til Christiansund |
| Langesund | 1500-tallet | ||
| Levanger | 1836 | Trondheim | |
| Lillesand | 1600-tallet | ||
| Mandal | Bystatus 1921 | ||
| Molde | Senest 1604[1] | Trondheim | Kjøpstad 1742 |
| Moss | Omkring 1560 | Fredrikstad (også innflytelse fra Christiania og Tønsberg | Kjøpstad 1720 |
| Risør/Østerrisør | 1614 | Risør | Kjøpstad 1723 |
| Steinkjer | 1857 | ||
| Strømsø | Tønsberg | Innlemmet i Drammen 1811 | |
| Sandnes | 1860 | Stavanger | |
| Sogndalstrand | 1600-tallet | Nå fredet kulturminne | |
| Son | 1604 | Christiania | Bystatus 1848 |
| Stavern | 1946 | Siste sted som fikk status som ladested | |
| Åsgårdstrand | 1650 | Tønsberg, fra 1660 Holmestrand | Kjøpstad 1752, nedgradert til ladested på 1800-tallet |
Referanser
Kilder og litteratur
- Ladested i Norsk historisk leksikon.