Ladested

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Ladestedet Mandal rundt 1860.
Foto: Riksantikvaren

Et ladested (eller «losse- og ladested») var et tettsted eller en havn hvor man hadde rett til å drive direkte handel samt inn- og utføring av varer. Innføringen av denne statusen kom som et resultat av innskjerpingen av kjøpstedenes rettigheter i senmiddelalderen. Mange av dem var knyttet til eksport av trelast eller fisk.

Ladestedene hadde noe mer begrensede rettigheter enn kjøpstedene. Blant det viktigste var at de var administrativt underlagt en kjøpstad, slik at handelsborgerne måtte ha borgerskap i denne kjøpstaden. Hvilken kjøpstad et ladested hørte til var til tider vanskelig å definere, noe som førte til en del konflikter. Mange ladesteder hadde ikke egen toller, men på steder med betydelig inn- og utførsel av varer kunne de få en tollstasjon. Retten til å drive handel var også begrenset til selve ladestedet, mens man i kjøpstedene også hadde rettigheter i omlandet.

I handelsloven av 1842 fikke ladestedene om lag de samme handelsrettigheter som kjøpstadene, samtidig som byenes særrettigheter ble noe innskrenket. Med ny lovgivning ra og med handelsloven av 1857 ble byenes monopol på handel i praksis opphevet. Man kunne fra da av drive handel også i landkommunene.

Judisielt (sorenskriverdistrikt m.m.) og forvaltningsmessig (utenom handelsrettighetene) hørte ladestedene ellers til landdistriktene rundt. Et viktig unntak var at ladestedene i og med formannskapslovene av 1837 fikk anledning til å danne egne kommunestyrer, og de fleste ladestedene benyttet seg av det. Før de store kommunesammenslåingene på 1960-tallet var det i alt 20 ladesteder med egne kommunestyrer (1958). Ved de etterfølgende endringene i kommuneinndelingen gikk ladestedene inn i de nye herreds- og bykommunene. Det formelle skillet mellom by- og herredskommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992.

Ved stortingsvalg dannet ladestedene valgkretser sammen med landdistriktene, mens kjøpstadene valgte hver for seg. Dette gjaldt fram til 1952, da en grunnlovsendring gjorde slutt på inndelingen i særskilte kjøpstads- og landdistrikter ved stortingsvalgene. Etter den tid ble i løpet av ganske få år praktisk talt all rettslig ulikhet mellom kjøpsteder og ladesteder og mellom by- og landdistrikter avskaffet.

Noen byer og tettsteder som tidligere var ladesteder

Ladested Fikk status som ladested Underlagt Annet
Arendal Senest 1610 Trolig Skien, senere Kristiansand Kjøpstad i 1723
Bragernes Christiania Innlemmet i Drammen 1811
Grimstad 1600-tallet Kjøpstad 1816
Harstad 1904
Hølen 1600-tallet Christiania Bystatus 1848
Lille-Fosen 1600-tallet Trondheim Kjøpstad 1742, endret navn til Christiansund
Langesund 1500-tallet
Levanger 1836 Trondheim
Lillesand 1600-tallet
Mandal Bystatus 1921
Molde 1614 Trondheim Kjøpstad 1742
Moss Omkring 1560 Fredrikstad (også innflytelse fra Christiania og Tønsberg Kjøpstad 1720
Risør/Østerrisør 1614 Risør Kjøpstad 1723
Strømsø Tønsberg Innlemmet i Drammen 1811
Sandnes 1860 Stavanger
Sogndalstrand 1600-tallet Nå fredet kulturminne
Son 1604 Christiania Bystatus 1848
Stavern 1946 Siste sted som fikk status som ladested
Åsgårdstrand 1650 Tønsberg, fra 1660 Holmestrand Kjøpstad 1752, nedgradert til ladested på 1800-tallet