 Momme Peterson var grunnlegger av det som etter hvert ble M. Peterson & Søn. Foto: Chris Nyborg (2009) Momme Peterson (født 1771, død 1835) var grunnlegger av firmaet M. Peterson & Søn i Moss og stortingsrepresentant for byen.
Han ble født i dansk Slesvig, og kom til Moss i 1793. Han begynte der å jobbe i Johan Gudes handelforretning. I 1801 var han klar til å grunnlegge en egen forretning, og fikk borgerbrev. Han virket deretter som kjøpmann, grossist og trelasthandler. Allerede i 1805 ble han omtalt som «en formuende ung mand» i en innberetning. Han begynte å kjøpe opp flere eiendommer i byen på denne tiden, og eide etter hvert flere gårder og løkker. I 1826 var han en av grunnleggerne av byens første sparebank. Les mer …
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
M. Peterson & Søn. Foto: Chris Nyborg (2009) var en cellulosefabrikk i Moss. Anlegget ble satt i drift i 1883, på tomta til gamle Moss Jernverk. Fabrikken var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Størmer var en foregangsmann innen den tidlige celluloseindustrien, og leda bygginga av cellulosefabrikkene på Hafslund, Bamble, Ranheim og Moss. Alle fabrikkene hadde store utslipp til luft og vann, og Størmers navn skapte uttrykket Størmerlukta om den seinere Mosselukta. I april 2012 gikk bedriften konkurs, etter å ha gått med underskudd i flere år. Les mer …
 Moss Verft omkr. 1937. Foto: Widerøes Flyveselskap / Østfold fylkes billedarkiv Moss Verft ble grunnlagt i 1870 under navnet J. & J.H. Vogt, Moss Skibsværft, på folkemunne kjent som Vogteværven. Det skiftet senere navn til Moss Værft, så Moss Værft & Dokk, og til slutt til Moss Verft. Bedriften ble nedlagt i 1986.
Det hadde blitt bygget skip i Moss siden 1500-tallet, og flere mindre verft fantes ved havnen helt til 1890-årene. Da ble det siste av dem nedlagt, slik at Moss Verft stod alene igjen. Det hadde en betydelig produksjon, og sjøsatte gjennom sin historie både seil-, damp og motorskip. Les mer …
 Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta. Foto: Chris Nyborg Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.
I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.
Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer. Les mer … | 
