 Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974) MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
 Motiv fra Jeløya, sett fra Bastøferga i Moss havn. Foto: Chris Nyborg (2014) Jeløya er en av Ytre Oslofjords største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden 1946 vært en del av Moss kommune. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonskilen.
Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom Mossesundet på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden 1957 ei klaffebru. Den har vært stengt siden slutten av 1990-årene. Les mer …
 Konsul Petersons hus. Foto: Chris Nyborg Konsul Petersons hus eller Chrystiegården er et fredet bindingsverkshus i Storgata 20 i Moss. Det ble reist av kjøpmann Andreas Chrystie i 1740, og fikk sitt nåværende utseende da sønnesønnen Andreas Chrystie d.y. bygde den om i 1790-årene.
Taket er kledd med hollandsk takstein.
Bygningen er pr. 2008 i privat eie og brukes som selskapslokale. Den ble fredet i 1923. Les mer …
Det første slaget om Moss var et overraskelsesangrep fra norske styrker fra Fredrikstad i et forsøk på å ødelegge det viktige svenske forrådsmagasinet i Moss, som hadde blitt fylt med betydelige forråd for den svenske hæren i Christiania. Dersom forrådet ble ødelagt, ville det lede til store vansker for svenskene, som allerede hadde betydelige problemer med forsyningslinjene fra Sverige. Les mer …
 Mossefossen med kraftverket. Foto: Ulf Larsen Mossefossen er et fall på omkring 20 m i Mosseelva. Vannfallet har en svært sentral plass i byens historie. I 1399 vet man at det var et saltkokeri ved fossen, og i løpet av det neste århundret kom annen industri i gang. I 1503 var det to sager, og etterhvert kom også flere sager og møller i gang.
Mossefossen kraftstasjon fra 1985 med en maskininstallasjon på 3,1 MW, har en midlere årsproduksjon på 21,6 GWh og en fallhøyde på 22,4 meter.
Det første vannverket i Moss kom i drift i 1876. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Men flere hundre år tidligere la fossen grunnlaget for industrien i Moss med bl.a. sagbruk og møller, senere jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk.
Området Møllebyen er et restaurert fabrikkområde langs fossen. En del av vannet føres i en sidegren, Lilleelv, gjennom fabrikkområdet, under flere av bygningene. Denne ble brukt til å drive små kraftverk og møller. Les mer …
 Fra Møllebyen i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. Foto: Ulf Larsen Industri har preget Moss helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, embalasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly-Hansen, kjøkkentøy fra Il-O-Van, Persill såpe, Ballangrud lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.
Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. Les mer … | 
