Forside:Moss kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Moss»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Moss kommune
0104 Moss komm.png
Moss kommune ligger i Østfold. Kommunen grenser i nord til Vestby i øst til Våler og i sør til Råde.Byens utvikling har vært preget av industri og handel, noe som utviklet seg tidlig på grunn av vannkraft fra Mossefossen og beliggenheten ved Oslofjorden. Det har lenge vært fergeforbindelse til Horten, og Moss havn har vært en viktig innskipingshavn til Oslofjord-området. I løpet av 1900-tallet ble kommunen utvidet ved innlemmelse av Jeløy kommune, som omfattet ikke bare Jeløya men også omlandet på andre sider av byen. 1. januar 2020 ble også Rygge kommune innlemmet. Tettbebyggelsen har i senere år spredd seg utover, slik at Son i Vestby kommune nå inngår i tettstedet Moss/Son.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Logoen til kystlaget
Foto: jeloykystlag.no

Jeløy Kystlag ble stiftet 21. mai 1996, har 60 medlemmer og er medlem av Forbundet KYSTEN.

Kystlaget har tilholdssted på RosnestangenJeløya i Moss. Der har kystlaget blant annet etablert veteranbåthavn med flytebrygger og servicebygg på land.

I forbindelse med Forbundet KYSTENs prosjekt adopter et kystkulturminne har Jeløy Kystlag adoptert Moss flyvehavn. Med adopsjon ønsker kystlaget å samle inn historikk og gjøre historien om flyhavnen mer tilgjengelig for publikum.   Les mer …

H.F.A.Sibbern 1855.
Henrik Frederik Arild Sibbern (fødd 6. juni 1785, død 11. april 1863) var offiser og eidsvollsmann. Han var ingeniøroffiser og i løpet av dei 40 åra han hadde stillingar og bustad i Kristiansand, sette han preg på byen og distriktet rundt med dei mange festningsverk, bygningar, vegar og andre anlegg som han var fagleg involvert i.   Les mer …

Johan Scharffenberg fotografert i 1959.
Foto: Atelier Rude/Oslo Museum

Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.

Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer.   Les mer …

Moss Verft omkr. 1937.
Foto: Widerøes Flyveselskap / Østfold fylkes billedarkiv

Moss Verft ble grunnlagt i 1870 under navnet J. & J.H. Vogt, Moss Skibsværft, på folkemunne kjent som Vogteværven. Det skiftet senere navn til Moss Værft, så Moss Værft & Dokk, og til slutt til Moss Verft. Bedriften ble nedlagt i 1986.

Det hadde blitt bygget skip i Moss siden 1500-tallet, og flere mindre verft fantes ved havnen helt til 1890-årene. Da ble det siste av dem nedlagt, slik at Moss Verft stod alene igjen. Det hadde en betydelig produksjon, og sjøsatte gjennom sin historie både seil-, damp og motorskip.   Les mer …

Mossefossen med kraftverket.
Foto: Ulf Larsen

Mossefossen er et fall på omkring 20 m i Mosseelva. Vannfallet har en svært sentral plass i byens historie. I 1399 vet man at det var et saltkokeri ved fossen, og i løpet av det neste århundret kom annen industri i gang. I 1503 var det to sager, og etter hvert kom også flere sager og møller i gang.

Mossefossen kraftstasjon fra 1985 med en maskininstallasjon på 3,1 MW, har en midlere årsproduksjon på 21,6 GWh og en fallhøyde på 22,4 meter.

Det første vannverket i Moss kom i drift i 1876. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Men flere hundre år tidligere la fossen grunnlaget for industrien i Moss med bl.a. sagbruk og møller, senere jernverk, bryggerier og brennerier, mølleindustri, cellulose- og papirindustri, skipsbygging og glassverk.

Området Møllebyen er et restaurert fabrikkområde langs fossen. En del av vannet føres i en sidegren, Lilleelv, gjennom fabrikkområdet, under flere av bygningene. Denne ble brukt til å drive små kraftverk og møller.   Les mer …

Røyken fra Peterson & Søn var kilden til Mosselukta.
Foto: Chris Nyborg

Mosselukta var den beryktede lukta fra cellulosefabrikken M. Peterson & Søn i Moss, som gikk konkurs i 2012. Den satte tidligere et skarpt og vedvarende preg på byen. I nyere tid har pipene blitt forlenget, slik at det meste føres vekk og spres for alle vinder, unntatt når visse spesielle værforhold inntreffer. Dette kombinert med en sterk reduksjon av utslippene har ført til at Mosselukta er historie.

I Moss var det sulfat som var årsaken til lukta. Sulfatecelluslose framstilles ved at tømmer hugges til flis og kokes på 150 til 170 grader sammen med en kjemikalieblanding som kalles hvitlut. Koket bryter ned flisa og frigjør fibrene. Sulfat er en av hovedkomponentene i hvitluten. Sulfatcellusloseproduksjon er mer effektiv, og faktisk mindre forurensende enn andre måter å framstille cellulose på.

Produksjonen av sulfatcellulose begynte i 1883, omtrent samtidig som cellulosefabrikkene i Bamble og på Ranheim. Alle disse lokalsamfunnene fikk luktproblemer, men på grunn av den sentrumsnære beliggenheten ble mossefabrikken til plage for flere mennesker. Dette er trolig grunnen til at lukta i Moss er mer kjent enn tilsvarende lukt på andre steder med cellulosefabrikker. Tidligere ble lukta kalt Størmerlukta, da produksjonen var basert på patentene til ingeniør Henrik Christian Fredrik Størmer.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Moss kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler