 Johan Scharffenberg fotografert i 1959. Foto: Atelier Rude/Oslo Museum Johan Scharffenberg (født 23. november 1869 i Moss, død 1. februar 1965 i Oslo) var lege og samfunnsdebattant. Som lege virket han hovedsakelig innen psykiatrien og som fengselslege. Han hadde sterke samfunnsmedisinske interesser, og gjorde seg bemerket som bredt engasjert foredragsholder og skribent, ofte omstridt, gjennom flere tiår, blant annet var han tidlig ute med sterke advarsler mot Hitler og nazismen. Scharffenberg gikk inn for sterilisering av romanifolk, som han betraktet som intelligensmessig laverestående.Johan Scharffenberg var sønn av krigskommissær og oberstløytnant Hedevard Scharffenberg (1819-1893) og Caroline Fredrikke Dietrichson (1825-1876). Han var en yngre bror av legen Herman Scharffenberg (1848-1930) og var søstersønn av prest og postmester Johannes Wilhelm Christian Dietrichson (1815-1883). Scharffenberg forble ugift.
Slekten kom på farssiden fra Tyskland, via Danmark til Norge på 1700-tallet. I tillegg til faren var også farfaren og oldefaren offiserer. Les mer …
 Motiv fra Jeløya, sett fra Bastøferga i Moss havn. Foto: Chris Nyborg (2014) Jeløya er en av Ytre Oslofjords største øyer, ca en mil lang og vel 4 km bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Området har siden 1946 vært en del av Moss kommune. Mot øst ligger øya ned mot Mossesundet, i sørøst mot Værlebukta. Ut fra det sør-vestlige neset ligger Gullholmen med en ubetjent fyrstasjon. Nordvest av Jeløy ligger Bile og Bevøya, mens nordsiden vender mot Sonskilen.
Fra tidlig middelalder til midten av 1800-tallet var Jeløy forbundet med fastlandet via Værlesanden. I 1855 ble en 20 meter bred kanal åpnet gjennom eidet. Målet var å gjøre Moss mer attraktiv som havneby, særlig for den voksende kysttrafikken i Oslofjorden, som fra da av kunne seile gjennom Mossesundet på vei nordover og sørover. Kanalbrua, som går over kanalen, var først ei skyvebru, senere ei svingbru, og siden 1957 ei klaffebru. Den har vært stengt siden slutten av 1990-årene. Les mer …
 Sigurd Islandsmoen i 1940 (født 28. august 1881, død 1. juli 1964) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. Islandsmoen ble i 1916 tilsatt som organist i Moss kirke, og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til 1961. I 1920 stiftet han Moss Korforening, og i 1924 var han med på å stifte Moss Orkesterforening. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium Elias. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. Bagn Bygdesamling, som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren Olaus, har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. Sigurd Islandsmoens veg på Gjøvik er oppkalt etter han. Les mer …
Erik Bern (født 24. oktober 1920, død 22. juli 1944) var motstandsmann tilknyttet Special Intelligence Service (SIS) og XU under andre verdenskrig.
Han var sønn av lektor Erik Bern og hustru Margeth Alise Bern, og vokste opp på Hamar. Han tok engelsk-artium ved Hamar katedralskole i 1939, så realfagsartium i 1941, og deretter verkstedpraksis og radiokurs. Bern hadde ønsker om å studere svakstrømsteknikk ved Norges Tekniske Høyskole, og var derfor læring på et radioverksted.
Da krigen brøt ut knyttet han seg til motstandsbevegelsen, og i 1942 rømte han til Sverige og så videre til England. Han ble der tatt opp i SIS, og ble utdannet som radiotelegrafist. Han ble flere ganger sluppet ut i fallskjerm over Norge på hemmelig oppdrag for SIS, i samarbeid med XU. Han ble sluppet ved Vangsåsen ved Hamar i 1943. Les mer …
<onlyinclude>Moss' kommunevåpen er rødt med en kråke i gull.
Moss fikk bystatus i 1720, men det tok lang tid før byen fikk eget segl. Den tidligste versjonen er av noen datert til 1786; Nyquist fant ikke eksempler på bruk av bysegl før i 1816. Før byseglet kom på plass var det vanlig at embetsmenn brukte sine private segl. Byseglet viste blant annet en kirke med skyer over. I 1820-årene ble det laget en ny versjon av dette, med seks duer som fløy rundt tårnet. Ifølge en versjon av historien hadde fuglene varslet om brann i kirketårnet, men denne historien er datert til 1880-årene, lenge etter at seglet med fugler ble tatt i bruk. Les mer …
| 
.jpg)
