Her på hjørnet av Toldbodgaten og Voldportgaten begynte brannen. Prestegården ble oppført etter brannen, som ødela tollkasserer Grüners hus fullstendig. Foto: Trond Svandal
Bybrannen i Fredrikstad 1830 brøt ut i Gamlebyen natten mellom 15. og 16. februar 1830. Brannen skulle utvikle seg til den mest ødeleggende siden katastrofebrannen i 1764, og innen den endelig var slukket 17. februar, hadde hele seks kvartal sentralt i byen brent helt ned. Les mer …
Bernhardus Cramerius (død 1693) var den første og eneste president i Fredrikstad. Han var øverste leder for byens sivile administrasjon fra 1669 til 1693 og stod over borgermesteren i rang. Egentlig het han Bernhard Kramer og hadde tidligere arbeidet i det militære regnskapsvesenet og vært oppvarter ved hoffet.
Cramerius gjorde tjeneste ved hoffet i fjorten år, og var så fra 1668 til omkring 1673 zahlkommissær.
President-embedet hadde blitt opprettet i noen norske byer i 1666 og var et ledd i eneveldets kontroll med byadministrasjonen. Med stillingen fulgte høy status og en rikelig lønn. Cramerus tjente 300 riksdaler, det samme som byskatten gav årlig. Les mer …
Dunkejongården ved Kongens Torv i Gamlebyen i Fredrikstad er en trebygning fra 1784 som ble bygget av kjøpmann Søren Thygesen. Bygningens fasader er symmetriske, og den har markerte stolper som strekker seg over begge etasjene.I årene fra 1807 til 1837 eide brigadelege Abraham Falch Siemers huset. Han bodde her med sin familie. Gården fikk sitt navn etter handelsborger John Larsen som eide den på 1860-tallet. Han var høker og solgte brennevin fra dunk i kjelleren. Larsen hadde dessuten tre store familier som leieboere i gården. Les mer …
Krigskirkegården sett fra Torsnesveien.
Krigskirkegården i Fredrikstad ble anlagt i 1789 nordøst for Kongsten fort, på Festningsløkken. Kirkegården ble opprettet på grunn av mangel på gravsteder ved kirken i festningsbyen ved at Christi kirkegård ved Vaterland og fattigkirkegården inne i Gamlebyen ble lagt ned. Den nye kirkegården ble den første tiden brukt av militære fra festningsbyen og familiene deres samt for byens fattige. I perioden 1800 til 1808 var mellom 30% og 50% av begravelsene militære og deres familiemedlemmer, de øvrige var sivile. De første 25 årene ble det totalt begravet 1443 personer på Krigskirkegården. Johan Anthon Bing, en to år gammel gutt, var den første som ble begravet her. Ved siden av hans gravsted ble senere hans far, stallmester Christian Bing (1802), mor Johanne Anthonette (1837) og andre familiemedlemmer gravlagt. Et av de nyeste gravminnene er reist over Sessan og Carsten Thiis, dette er utført av Per Vigeland. Les mer …
Generalmajor Ulrich Christian Kruse. Ulrich Christian Kruse (født 10. november 1666 i Spøtterup på Jylland, død 17. august 1727 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe.
Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født. Les mer …
I gården til kommandanten (Ukjent fotograf) Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut. Les mer …
|