Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kart over nasjonalparkene i Ytre Oslofjord, (de oransje områdene), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Foto: Erik Bolstad/Store norske leksikon

Ytre Hvaler nasjonalpark er en nasjonalpark i Fredrikstad og Hvaler kommuner i Østfold. Det meste av parken ligger i Hvaler, men det nordvestre hjørnet med blant annet Struten og Søsterøyene (Nordre og Søndre) ligger i Fredrikstad kommune.

Parken ble opprettet 26. juni 2009 og dekker 354 km², hvorav 14 km² er landareal og 340 km² marint areal.

Den grenser til svenske Kosterhavet nationalpark i sør og til Færder nasjonalpark i vest. Samlet utgjør disse en stor og nesten sammenhengende økologisk og landskapsmessig enhet på til sammen rundt 1 100 km². Formålet med opprettelsen av denne nasjonalparken var for å bevare et stort og relativt urørt naturområde ved kysten i Sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.

Nasjonalparken er det sørligste av 23 ulike referanseområder for lynghei langs kysten av landet fra Lofoten i nord og sørover. Disse områdene skal beites av kviger og villsau og lyngen skal brennes etter behov.   Les mer …

Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet
Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.   Les mer …

Posthumt portrett av Hans Jacob Stabel, malt av P. Meidell etter eldre original. Her med Vasaorden.
Foto: Eidsvoll 1814
Hans Jacob Stabel (født 27. august 1769 i Onsøy, død 7. januar 1836Hoff i Østre Toten) var prest og eidsvollsmann. Stabel hadde presteembeter i Vestre Slidre, Sør-Aurdal, Kristiansand og på Toten. Stabel var en praktisk orientert prest, som blant annet var opptatt av vegbygging. Han har æren for den såkalte Stabelveien over Tonsåsen, mellom Bagn og Bruflat. Han ble født på Onsøy prestegård, som sønn av prost og sokneprest Johannes Bruun Stabel og Marie Elisabeth f. Zundberg.   Les mer …

Raadhusgaten 20.
Foto: Siri Johannessen
(2016)
Tolvte kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad avgrenses av Kirkegaten i vest, Færgeportgaten i nord, Raadhusgaten i øst og Voldportgaten i sør. Her finner vi flere bygninger oppført etter bybrannen i 1830 og noen oppført ettere senere mindre branner.   Les mer …

Ekserserhuset eller Ridehuset i Gamlebyen i Fredrikstad ligger i tredje kvartal. Det er oppført i 1808 som ekserser- og ridehus for Fredrikstad festning. Det er en en-etasjes bindingsverksbygning bygget i enkel klassisitisk stil. Den har en ytre bordkledning og har halvvalmet tak. Bygningen huser idag øvingssal for Akademi for scenekunst.   Les mer …

I Sindinggården var det postkontor fra 1824 til 1854.
(2008)
Fridrichstad Postcontoir sporer sin historie tilbake til midten av 1600-tallet da den dansk-norske statsadministrasjonen fant en ny måte å organisere budtjenesten i den langstrakte unionen. På denne tiden ble postkontoret Fridrichstads Norske opprettet i Fredrikstad, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Fridrichstads Norske var navnet på byens postkontor da det ble opprettet i 1647, under ledelse av postmester Peder Lauritsen. Lauritsen var postmester til 1665. Hvor det første postkontoret faktisk ble etablert vet man ikke, Vi må her huske at tidspunket ligger forut for byggestart av Fredrikstad Festning. Det er vel likevel å anta at kontoret lå sentralt i byen og at det som nå var lett tilgjengelig for publikum. Kanskje man ikke kan snakke om noe stort publikum, for skrivekunsten var det jo bare et fåtall forunt å beherske. Det ble ikke benyttet stempler på denne tiden. På verdiforsendelser kan man dog identifisere post som er behandlet i festningsbyen, på bakgrunn av postkontorets lakksegl. I dette står å lese «Fridrichstads Norske».   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler