Forside:Fredrikstad kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg • Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: RømskogVarteig

Om Fredrikstad kommune
0106 Fredrikstad komm.png
Fredrikstad (tidligere skrevet Fredriksstad, Friedrichstadt) er en by og kommune i Østfold. Byen Fredrikstad ligger ved Glommas utløp. Kommunen består av de seks tidligere kommunene Fredrikstad, Borge, Glemmen, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy. Alle, bortsett fra Glemmen, som ble en del av Fredrikstad i 1964, ble 1. januar 1994 slått sammen til storkommunen Fredrikstad, og i dag omtales de som kommunedeler. Den grenser i nord til Råde, i øst til Sarpsborg og i sør til Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kart over nasjonalparkene i Ytre Oslofjord, (de oransje områdene), landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Foto: Erik Bolstad/Store norske leksikon

Ytre Hvaler nasjonalpark er en nasjonalpark i Fredrikstad og Hvaler kommuner i Østfold. Det meste av parken ligger i Hvaler, men det nordvestre hjørnet med blant annet Struten og Søsterøyene (Nordre og Søndre) ligger i Fredrikstad kommune.

Parken ble opprettet 26. juni 2009 og dekker 354 km², hvorav 14 km² er landareal og 340 km² marint areal.

Den grenser til svenske Kosterhavet nationalpark i sør og til Færder nasjonalpark i vest. Samlet utgjør disse en stor og nesten sammenhengende økologisk og landskapsmessig enhet på til sammen rundt 1 100 km². Formålet med opprettelsen av denne nasjonalparken var for å bevare et stort og relativt urørt naturområde ved kysten i Sørøst-Norge, bevare et undersjøisk landskap med variert bunntopografi, og bevare økosystemer på land og i sjø med naturlig forekommende arter og bestander, kystlandskap med sjøoverflate og havbunn med korallrev, hard- og bløtbunn.

Nasjonalparken er det sørligste av 23 ulike referanseområder for lynghei langs kysten av landet fra Lofoten i nord og sørover. Disse områdene skal beites av kviger og villsau og lyngen skal brennes etter behov.   Les mer …

Reversen (baksiden) på et visittkortfoto.
Fra Torfinn Jåsunds samling

Elisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død 23. januar 1947 i Oregon, USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit.

Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel.

Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel.   Les mer …

Rådhuset eller Det nye rådhus, Tøihusgaten 42, ligger med front mot Raadhusgaten og Tøihusgaten. Rådhuset ble bygget i 1861-1864 og ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet, som også var arkitekten bak Stortinget. Bygningen er oppført i importert gul teglsten.   Les mer …

Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658.   Les mer …

Isegran fort sett fra Prins Georgs bastion.
Isegran fort ligger ved Fredrikstad på øya Isegran, som deler Glomma i et vestre og østre løp. Her ble det bygd en provisorisk jord- og tømmerskanse på 1650-tallet. Tårnet, som opprinnelig var en rund kanonstilling, ble bygd på stedet hvor den tidligere skansen hadde ligget. Det ble oppført i 1670- og 1680-årene etter generalmajor Johan Caspar de Cicignons planer, som et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Den utenforliggende bastionen med tørr grav og glacis ble oppført i 1730- og 1740-årene.   Les mer …

Prins Georgs bastion sett fra øst
Prins Georgs bastion er den sydligste av Fredrikstad festnings bastioner, og er en såkalt halvbastion. Den nevnes ved navn første gang i 1666 og bærer navn etter Christian Vs yngste bror, prins Georg (eller Jørgen). Her sto festningens flaggstang frem til 1903, da festningen som sådan ble nedlagt. Kruttårnet i Prins Georgs bastion er det søndre av festningens to kruttårn. Det er grunnmurt og ble oppført i 1734-36 og erstattet et eldre fra 1672. Prins Georgs bastion ble noe forbedret i 1730- og 1740-årene. Søndre kurtine er den rette delen av vollen mellom denne bastionen og Prins Christians bastion.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Fredrikstad kommune
 
Andre artikler