 Brannen brøt ut i enkefru Meitz' bolig, omtrent der Voldportgaten 74 ligger i dag. Foto: Trond Svandal (2008) var den siste totale bybrannen som ødela all sivil bebyggelse i Gamlebyen. Fredrikstad har vært rammet av branner utallige ganger opp gjennom historien, og flere av dem har ødelagt all bebyggelse i byen. Bybrannen i 1764 har satt klare spor i bybildet, da det ikke finnes sivil bebyggelse eldre enn den. Kun noen av de militære bygningene, som Det grunnmurede provianthus og feltartillerihuset fra 1733, var oppført i mur og overlevde brannen. Les mer …
 Vennehaabet ligger på hjørnet av Kasernegaten og Kirkegaten , Kasernegaten 46, ligger i Gamlebyen i Fredrikstad. Bygningen ble oppført i 1796 og tjente som forsamlingslokale for klubbselskapet Vennehaabet fra 1796 frem til 1912. I dag holder frimurerlogen St. Magnus til i huset.
Bygningen var opprinnelig oppført som en symmetrisk én-etasjes tømmerbygning med front mot Kasernegaten. Den opprinnelige hovedinngangen var via en trapp, også fra Kasernegaten. Denne er nå fjernet. I 1851 ble det oppført et tilbygg. Foruten klubbaktiviteten tjente også bygningen som konsertlokale og enkelte ganger som teaterlokale, som da en trupp fra Christiania i 1850-årene opptrådte med «to arabere og en italiener». Under Napoleonskrigene ( 1807- 1814) måtte huset tjene som sykestue. Bygningen ble i 1912 solgt til frimurerlogen St. Magnus som fremdeles er eier av huset. St. Johanneslogen St. Magnus ble innviet i 1913. Les mer …
Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658. Les mer …
| 
