Fredrikstad Mekaniske Verksted

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Tørrdokk på FMV.
Verftet mellom 1935 og 1945.
Foto: J.H. Küenholdt A/S
Verkstedet med flytedokken.
Foto: J.H. Küenholdt A/S

Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) ble grunnlagt som Fredriksstad Mek. Værksted i 1870, og holdt til på Kråkerøy som i dag er en del av Fredrikstad kommune. Mellom 1873 og omstillinga til annen produksjon i februar/mars 1988 ble det levert 443 fartøy, og det ble foretatt reparasjoner på et større antall. I 1970-åra jobba omkring 2500 mann på verftet, som var en av de viktigste arbeidsplassene i området. Når en regner med underleverandører som jobbet på oppdrag fra verftet, sysselsatte bedriften på det meste 7-8000 personer.[1] Mot slutten var antallet nede i rundt 650 mann etter en rekke nedskjæringer gjennom 1980-åra. Den endelige nedleggelsen kom i 2010, etter at man en tid hadde produsert i mindre lokaler på Øra.

Verkstedet ble etablert av brødrene Jens Jacob Jensen og Andreas Jensen og deres svoger Knud Dahl. De begynte med produksjon av maskiner til trelastindustrien, som var en viktig næring i Fredrikstadregionen, men allerede i 1873 gikk slepebåten «Dragen» av stabelen som første skip fra verftet. Under Paul Holmsens ledelse vokste verftet seg stort, og på begynnelsen av 1900-tallet var det et av landets største skipsverft. I 1908 er det registrert at FMV hadde et område på rundt 400 dekar og nesten to kilometer strandlinje.

Fredrikstad-typen

Fredrikstad-typen var en lastebåttype som ble bygd fra 1912, da «Sarpen» gikk av stabelen. Den var en enkeltdekker på omkring 3000 tonn dødvekt, med kranstammer og for- og akterkant av overbygningen midtskips, en høy og smal skorstein midtskips og mast på poopen og bakken. Denne typen ble levert fram til 1930-¨ra, da shelterdekkerne tok over.

Båtene var utstyrt med dampmotorer av flertrinns-ekspansjonstypen, og de fleste av disse ble produsert på FMV. Produksjonen av båtmotorer tok til i 1915, da ingeniør K.G. Meldahl ble tilsatt som bestyrer. Det jobba da 1140 mann på verftet, som samme år ble et aksjeselskap.

Noen av båtene av Fredrikstad-typen som ble produsert på FMV var:

  • «Sarpen» (b.nr. 148) - 1912 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Libra» (b.nr. 168) - 1913 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Vølund» (b.nr. 172) - 1913 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Nils» (b.nr. 173) - 1914 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Grosholm» (b.nr. 174) - 1914 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Athene» (b.nr. 176) - 1914 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Sørland» (b.nr. 217) - 1917 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Lisa Brodin» (b.nr. 218) - 1918 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Einar Jarl» (b.nr. 235) - 1921 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Orm Jarl» (b.nr. 236) - 1922 - 3 000 tonn dødvekt.

Hvalfangsskuter

Den første hvalfangeren fra FMV var «H.J. Bull», som ble levert i 1935 med byggenummer 273. Med en firesylindra dampmaskin som leverte hele 2200 indikerte hestekrefter kunne den gjøre hele 16 knop. Den var 46 meter lang og 9,4 meter bred, og var trolig den største hvalfangsskuta i sin tid. «H.J. Bull» ble hogd opp i Sør-Afrika i 1964, etter nesten tre tiårs fart. Det ble bygd flere hvalfangere på FMV under andre verdenskrig: «Polarkreis» (b.nr. 310), «Polarfront» (b.nr. 311), «Polarsonne» (b.nr. 312), «Nordriff» (b.nr. 313), «Nordpol» (b.nr. 314), «Nordkyn» (b.nr. 317), «Ostwind» (b.nr. 318) og «Hjeltefjord» (b.nr. 319). De tyske navna som de fleste av dem hadde gir en tydelig indikasjon på hvem som var mottakere i krigsåra.

Tankskip

FMV begynte å bygge tankskip for råoljefrakt i 1950-åra. Et problem med tidlige tankskip var eksplosjonsfaren, og FMV spilte en betydelig rolle i å redusere denne. De fjerna oksygenet fra lufta i tankene gjennom sitt nøytralgassanlegg, som brukte eksosgasse fra hovedmotoren. Texaco-tankerne hadde en lengde fra 166 til 218 meter, og dødvekt på 19 200 til 25 800 tonn. FMV leverte også «Tank Rex» på hele 50 000 tonn (byggenummer 372).

Blant de tidlige tankskipene fra FMV var:

  • «Tank Duchess» (b.nr. 353) - 1957 - 20 100 tonn dødvekt
  • «Tank Baroness» (b.nr. 360) - 1958 - 25 800 tonn dødvekt (omdøpt til «Lykomedis» i 1973, og hugget i Castellon, Spania, 1978)
  • «Honnør» (b.nr. 356) - 1958 - 20 200 tonn dødvekt
  • «Texaco Norge» (b.nr. 377) - 1962 - 20 200 tonn dødvekt (hugget i Kaohsiung 1988)
  • «Texaco Skandinavia» (b.nr. 378) - 1962 - 20 200 tonn dødvekt (omdøpt til «Star Skandinavia» i 1990, og hugget i India 1992)
  • «Tank Rex» (b.nr. 372) - levert 1963 - 50 000 tonn dødvekt (omdøpt til «Adriatiki» i 1978, og hugget i Bangladesh 1988)
  • «Texaco Belgium» (b.nr. 383) - 1965 - 19 200 tonn dødvekt (hugget i Kaohsiung 1984)

I 1970-åra økte størrelsen på tankskip betydelig, og FMV leverte blant annet disse:

  • «Ancora» (b.nr. 416) - 1973 - 125 200 tonn dødvekt (hugget i Taiwan i 1987 etter brann ombord i Biscaya-bukta)
  • «Acina» (b.nr. 418) - 1973 - 130 200 tonn dødvekt (omdøpt til "Capetan Nicolas" i 1989, i 1992 "Prosperity No.1", hugget Bangladesh 1996)
  • «Sandefjord» (b.nr. 420) - 1974 - 125 200 tonn dødvekt (omdøpt til «Kymo» i 1987, «Folegandros» i 1991, og hugget i Kina 1998)
  • «Oro Chief» (b.nr. 426) - 1977 - 125 200 tonn dødvekt (omdøpt til «Levantes» i 1983, «Kassos» i 1991, og hugget 2000)
  • «Jørgen J. Lorentzen» (b.nr. 422) - 1975 - 132 250 tonn dødvekt, tankskip (senere navn «Violanda» og «Sun», og hugget Bangladesh 1999)
  • «Tank Baroness» (b.nr. 425) - 1976 - 132 250 tonn dødvekt, tankskip (omdøpt til «Burak M» i 1982, og forliste utenfor Vest-Afrika 1994; posisjon 6,27N 15,25V)

Nedlegging

I 1970-åra begynte skandinaviske skipsverft å merke konkurransen fra Øst-Asia. FMV gikk over fra skipsbygging til offshoreindustri, men over tid hjalp heller ikke dette. Allerede i 1980 hadde arbeidsstokken blitt redusert fra 2500 til 1690 mann, og i 1988 kom enda en stor nedskjæring. I 1993 solgte Kværner-konsernet, som da eide verftet, til lokale eiere.

FMV ble drevet videre som et mindre mekanisk verksted fram til 2006. Eierne flytta så driften til mindre lokaler på Øra, og i 2010 gikk bedriften konkurs.

Fredrikstad stadion er bygd på deler av det gamle verftsområdet på Kråkerøy. Området huser også Fredrikstads sykepleierhøyskole. En del bygninger og kraner har blitt stående som et tydelig minne over en viktig bedrift i Fredrikstads industrihistorie.

Deler av filmen Lange flate ballær 2 ble spilt inn i tørrdokken

Fartøy bygd på FMV

Denne oversikten er ikke fullstendig, og tilføyelser er velkomne.

Byggenr. Navn År Type Lengde (m) Dødvekt (t) Merknader Bilde
1 «Dragen» 1873 Slepebåt
17 «Fix» 1891 Slepebåt 17,6 Restaurert, ligger pr 2015 på Isegran Maritime Senter Fix slepebåt 01.JPG
25 «Oscar» 1892 Kystrutebåt 34 Sank 1948.
29 «Hvaler» 1892 Kystrutebåt
61 «Græsvig» 1899 Ferje
69 «Michael Sars» 1900 Forskingsfartøy
«Andenæs» 1903 Kystruteskip No-nb digibok 2006120401124 0360 1.jpg
120 «Bravo» 1908 Lasteskip 1512 Omdøpt til «Barfond». Hogd opp 1954. DS Bravo 01.jpg
148 «Sarpen» 1912 Lasteskip 3000
168 «Libra» 1913 Lasteskip 3000
172 «Vølund» 1913 Lasteskip 3000
173 «Nils» 1914 Lasteskip 3000
174 «Grosholm» 1914 Lasteskip 3000
176 «Athene» 1914 Lasteskip 3000
217 «Sørland» 1917 Lasteskip 3000
218 «Lisa Brodin» 1918 Lasteskip 3000
235 «Einar Jarl» 1921 Lasteskip 3000
236 «Orm Jarl» 1922 Lasteskip 3000
246 «Dronning Maud» 1925 Kystruteskip 1489 Krigsforlis 1940.
268 «Prinsesse Ragnhild» 1931 Kystruteskip 1590 Krigsforlis 1940.
269 «Lofoten» 1932 Kystruteskip 1571 Hogd opp 1966.
273 «H.J. Bull» 1935 Hvalfanger 46 Hogd opp i Sør-Afrika 1964.
279 «Askepot» 1937 Lasteskip 1313 Hogd opp 1965.
282 «Nordstjernen» 1937 Kystruteskip 1919 Forliste 1954.
303 «Sigurd Jarl» 1942 Kystruteskip 2335
310 «Polarkreis» 1941–1944 Hvalfanger
311 «Polarfront» 1941–1944 Hvalfanger
312 «Polarsonne» 1941–1944 Hvalfanger
313 «Nordriff» 1941–1944 Hvalfanger
314 «Nordpol» 1941–1944 Hvalfanger
317 «Nordkyn» 1941–1944 Hvalfanger
318 «Ostwind» 1941–1944 Hvalfanger
319 «Hjeltefjord» 1941–1944 Hvalfanger
353 «Tank Duchess» 1957 Tankskip 20100
356 «Honnør» 1958 Tankskip 20200
360 «Tank Baroness» 1958 Tankskip 25800 Omdøpt til «Lykomedis» 1973. Hogd opp i Spania 1978.
367 «Elin Horn» 1961 Bulkskip 215 53900 Første skip på over 200 meter fra FMV.
369 «Mundogas Brasilia» 1961 LPG-tanker 131,4 8600 Verdens første LPG-tanker (gasstanker). Omdøpt til «Gas Brasilia» 1979. Hogd opp 1983.
372 «Tank Rex» 1963 Tankskip 50000 Omdøpt til «Adriatiki» 1978. Hogd opp i Bangladesh 1988.
377 «Texaco Norge» 1962 Tankskip 20200 Hogd opp i Kaohsiung 1988.
378 «Texaco Skandinavia» 1962 Tankskip 20200 Omdøpt til «Star Skandinavia» 1990. Hogd opp i India 1992.
383 «Texaco Belgium» 1965 Tankskip 19200 Hogd opp i Kaohsiung 1984.
409 «Olav Ringdal» 1971 Tankskip 108600 Omdøpt til «Nego Victoria» 1978 og til «Belem» 1991. Hogd opp i India 1994.
410 «Ariel» 1972 Tankskip 108600 Omdøpt til «Good Endeavour» 1982 og til «Europa» 1986. Hogd opp i Pakistan 1998.
413 «Jessie Stove» 1972 Tankskip 108600 Omdøpt til «Nessie» 1990. Hogd opp i India 1997.
416 «Ancora» 1973 Tankskip 125200 Hogd opp i Taiwan 1987 etter brann.
418 «Acina» 1973 Tankskip 130200 Omdøpt til «Capetan Nicolas» 1989 og til «Prosperity No.1» 1992. Hogd opp i Bangladesh 1996.
420 «Sandefjord» 1974 Tankskip 125500 Omdøpt til «Kymo» 1987 og til «Folegandros» 1991. Hogd opp i Kina 1998.
422 «Jørgen J. Lorentzen» 1975 Tankskip 132250 Omdøpt til «Violanda» og til «Sun». Hogd opp i Bangladesh 1999.
423 «Columbia» 1975 Tankskip 108700 Omdøpt til «Viva» 1979 og til «Giovanni Di Maio» 2000. Hogd opp i India 2002.
424 «Belcargo» 1975 Tankskip 108700 Hogd opp 1994.
425 «Tank Baroness» 1976 Tankskip 132250 Omdøpt til «Burak M» 1982. Forliste utafor Vest-Afrika 1994.
426 «Oro Chief» 1977 Tankskip 125200 Omdøpt til «Levantes» 1983 og til «Kassos» 1991. Hogd opp 2000.
428 «Horn Crusader» 1977 Tankskip 110444 Omdøpt til «Stove Trader» og til «Trader». Hogd opp i Pakistan 1996.
430 «Bore Sky» 1977 Ro/ro 7000
431 «Bore Sun» 1977 Ro/ro 7000
432 «Rolita» 1977 Ro/ro 7000
434 «Tor Caledonia» 1977 Ro/ro 10000 Bygd i samarbeid med Framnæs Mekaniske Verksted, Sandefjord.
435 «Skaugran» 1979 Ro/ro 42000
436 «Skaubord» 1979 Ro/ro 42000
441 «Skeena» 1982 Ro/ro 42000

Kilder


Eksterne lenker

Referanser

  1. FMV-historie på værste.no

Kilder

Koordinater: 59.212456° N 10.926232° Ø