Forside:Sarpsborg kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Halden • Moss • Sarpsborg • Fredrikstad • Hvaler • Aremark • Marker • Rømskog • Trøgstad • Spydeberg • Askim • Eidsberg • Skiptvet • Rakkestad • Råde • Rygge • Våler • Hobøl

Om Sarpsborg kommune
0105 Sarpsborg komm.png
Sarpsborg kommune er en kommune i Østfold. Den har navn etter administrasjonssenteret Sarpsborg, som inngår i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg. Kommunen grenser mot Våler, Skiptvet, Rakkestad, Halden, Fredrikstad, Råde og Hvaler.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
(1930)
Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.   Les mer …

Dette er et transkribert utvalg av husmannskontrakter som Rigmor Frimanslund Holmsen samlet inn på 1950-tallet for Senter for sammenlignende kulturforskning. Kontraktene har, av ukjent grunn, blitt anonymisert. Utvalget er såpass lite at det ikke kan vise geografiske særegenheter, ei heller kan noen kontrakt sies å være typisk for sitt distrikt. Svært mange av kontraktene kunne like gjerne høre hjemme i andre landsdeler. Utvalget er likevel med på å gi et inntrykk av hvordan husmannskontakter kunne se ut og hvilke forhold husmennene kunne leve under. Materialet er gjengitt med Frimannslunds tillatelse, og ble opprinnelig tilrettelagt for nett av Ragnhild Hutchison.   Les mer …

Minge skole var en bygdeskole i nordre Tune (nå Sarpsborg), skolebygningen ligger syd for husmannsplassen Klevbråtan. Skolen tilhørte ved oppstarten i 1853 Sannefjerdingens skoledistrikt, og dekket da Minge- og Sætregårdene. Den lå på Minge øvre hos Anders Olsen.

Fra 1861 ble Minge inndelt i skolekrets 16 sammen med Minge, Sætre, Haslia, Rådal, Ramberg og Rognerød, og Herman Kruse var lærer for krets 15 (Agnalt) og 16. Seks år senere ble kretsene igjen forandret, og Minge, Stang og Jelsnes utgjorde fra da av Stang skolekrets. I 1866 holdt omgangsskolen til på gården til Johan Olsen Minge. Det var en «halvfast skole» som hadde en lærer og 40 ukers undervisning, og frem til 1887 hadde denne kretsen en lærerpost.

Fra 1920-30-årene og utover ble skolen jevnlig brukt som kirkerom for Tune sogn, og i 1950 var det bare ni elever igjen så Minge ble nedlagt og elevene kjørt til Holleby skole.   Les mer …

Ingedal kirke fra sydvest.
Foto: Siri Johannessen (2009).

Ingedal kirke er sognekirke for Ingedal sogn i Sarpsborg kommune. Den er datert til 1250, og var annekskirke til Skjeberg kirke. Dens eldste navn er Ingadalr Kirkia, og den ble oppført på gården . I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en gavekirke for «søfarende Folk». Under den store nordiske krig ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest Peder Claussen Rumohr og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.

Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken i 1723 solgt til sogneprest Andreas Weidemann, som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil Skjeberg kommune overtok den og Skjeberg kirke i 1853.   Les mer …

Ise stasjon i 2016
Ise stasjonØstfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.   Les mer …

Olav Spydevold.
Foto: Ukjent, fra Spydevolds bok Varteig.
Olav Spydevold (født 13. mai 1876 i Varteig, død 25. juni 1953) var bygdebokforfatter og gårdsbestyrer på Landbrukshøgskolen på Ås.Han var sønn av Johannes Olsen Spydevold (1825–1892) og Ellen Nilsdatter Torkilsrud (1846–1924). Faren hadde i 1853 overtatt bruket Spydevold (bnr. 5) i Varteig da han gifta seg med den mer enn førti år eldre enka Anne Engebretsdatter.Bygdeboka Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager ble utgitt posthumt i 1956. Ifølge utgivernes forord begynte Spydevold på arbeidet rundt 1914, og fortsatte helt til sin død. Da han gikk bort var det meste av materialet klart, og Knut W. Engebretsen fikk i 1955 i oppdrag å redigere og supplere det før utgivelsen året etter.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Sarpsborg kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Tune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler