 Dette er logoen til den frivillige organisasjonen Aktive Kvinner i Bjerke. er en frivillig multikulturell organisasjon som har hovedfokus på helsefremmende trening for innvandrerkvinner. Organisasjonen ble dannet i 2016 med tilhørighet til Bydel Bjerke i Oslo, men har siden oppstart også hatt deltakere fra nærliggende områder. Styremedlemmene jobber aktivt med å tilby lavterskeltilbud for trening og aktiviteter som fremmer helse og sosialt miljø for innvandrerkvinner og deres familier. Dette arbeidet er ledet av hovedtrener og styreleder Sathiaruby Sivaganesh, som har fått flere priser for hennes driv og motivasjon til frivillighetsarbeidet i Bydel Bjerke og hennes arbeid for innvandrerkvinner siden 2005. Hovedmålet for organisasjonen er «å hjelpe innvandrerkvinner med helseforebyggende tiltak og aktiviteter uten at de føler hindring eller tvang til å delta». Organisasjonen har også tilbud som involverer både innvandrerkvinner og deres familier slik at alle blir motivert og engasjert til å være med på aktiviteter og treninger som gir helsegevinst.
Organisasjonen tilbyr både lavterskeltilbud som trening, skogsturer og seminarer, og arrangering av større begivenheter og opplevelser som sosialt arrangementer og dagsturer. Aktive Kvinner i Bjerke har ofte samlinger som skaper en åpen og inklusiv arena for å gjøre det enkelt for innvandrerkvinner å uttrykke sine meninger og behov. Dette gir organisasjonen muligheten til å fortsette med gode tilbud og muligheter for helseforebyggende trening og opplevelser passelig for deres ønsker og hverdager slik at innvandrerkvinner opplever ingen hindring eller motstand i deres deltakelse for å skap bedre helse for deres kropp og sjel. Les mer …
Sebbelows Stiftelse ligger i dag i Jens Bjelkes gate 75 i Oslo og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første mødrehjem for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange. Les mer …
 Annæus Myklevand var en omreisende handelsmann som prøvde seg i mange yrkesgrener, men hadde et avslappet forhold til lov og rett. (født 22. juni i 1875 på Sørplassen ved Møkkelvatnet i Grong, død 1935 i Båtsfjord) var sønn av husmann, tømmerhugger og fergemann Erik Johnsen og Julianna Tobiasdatter. Han bodde hjemme til han var åtte år. Da flyttet han og bodde hos fremmede mens han gikk på skole. Rett etter konfirmasjonen begynt han å reise rundt i Trøndelag, Nordland, Troms og Sverige som handelsmann. Men han var en mann som prøvde seg i mange yrker og hadde et avslappet forhold til lov og rett. Allerede som 18-åring ble han straffedømt, og han hadde flere opphold i fengsel i løpet av livet. Likevel er historien om Annæus Eriksen Myklevand fortellingen om en usedvanlig kreativ og fargerik mann som også hadde sine gode sider. Han ble beskrevet som en urolig sjel som levde sitt eget liv, men samtidig var hjelpsom og raus. I avisene ble han tidlig omtalt som «meget kvik og begavet ungdom», at han var kjent som Skandinavias yngste folketaler, en betegnelse han trolig selv sto bak. Les mer …
 Brakkeleiren fotografert i forbindelse med befaring i 1956. (1956) Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya var den største interneringsleiren for kvinner som ble mistenkt for å ha hatt sosial og seksuell omgang med tyske soldater under den tyske okkupasjonen av Norge.
Leiren ble opprettet på Hovedøya i den fraflyttede brakkeleiren etter tyske soldater 1. oktober 1945 og lagt ned i april 1946. Rundt halvparten av de internerte oppga Oslo som sin hjemadresse. De øvrige var enten tilreisende eller blitt overført fra andre, lokale leire etter hvert som de ble lagt ned. Mange ble også internerte fordi de etter krigens slutt oppholdt seg ved, og var på ulovlige besøk i oppsamlingsleirene for tyske soldater som ventet på hjemsendelse. Dette pågikk i nesten et år etter krigens slutt, til tross for at disse jentene på dette tidspunktet ikke hadde noe beskyttelsesbehov. Les mer …
 Niels Treschow. Foto: Ukjent, illustrasjon hentet fra Winsnes: Niels Treschow : en opdrager til menneskelighet (1927) (født 5. september 1751 på Strømsø i dagens Drammen kommune, død 22. september 1833 på Mellom-Tøyen i Aker) var filosof, skolemann og politiker, den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo), og en sentral politiker og skolemann på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. I 1814 var han deltaker på Notabelmøtet som forberedte Riksforsamlingen samme år. Les mer …
 Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet. Maleri av John William Edy, ca 1800 i Christiania begynte 13. juni 1795. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre Bernt Anker planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til Frankrike. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, Spadille. Arbeiderne bordet skipet og førte det til Tollboden. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens rådstue. Til sist friga politimesteren arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom. Les mer … | 
