Vika (Oslofjordområdet)
Vika, eller Viken (dativ) er et historisk navn på området rundt Oslofjorden. Grensene for Vika er uklare. Muligens strakk området seg fra Gøta elv til Rygjarbit, som trolig var ved dagens Risør, eller det kan ha gått helt til Lindesnes. Det er også knyttet usikkerhet till i hvilken grad danske interesser, og til og med dansk kongsmakt, var involvert i Vikas historie.
Vika ble etterhvert definert som tingkretsen for Borgertinget, det vil si fylkene Vestfold, Vingulmark og Ranafylke. Dette området gikk fra Rygjarbit til Gøta elv. Av kaupanger i området fant man Skien, Tunsberg, Oslo, Borg og Konghelle.
Det er en alminnelig teori om at en viking er en person fra Vika (Finn Hødnebø i Maal og Minne 1988).
Viken i en snevrere betydning (fra ca 1500)
Viken lagdømme strakk seg fra Gøta elv i sør til Svinesund og ble betjent av Viken lagmann / Viken lagstol. I svensk tid ble Viken som navn på rettsområde først avskaffet på 1990-tallet. Den nordlige halvdel av Båhuslen het Viken (skrevet Vigen; den danske formen som samvarer med norsk dativform festa seg i denne perioden) hele perioden fra ca 1500 til ca 1700. I den nordlige halvdel av Båhuslen var det henholdsvis et fogderi og et sorenskriveri Nordviken og Sønderviken.
Folk fra Viken ble fra 1300-tallet kalt vikverja, fra ca 1500 vikværing (vigværing). Dette folknavnet er gjengs skrivemåte på 1600- og 1700-tallet (inntil ca 1750) om folk fra den delen av Båhuslen som strekker seg fra Svinesund sør til Lysekil/Oddevall, altså fra den delen som het Viken i senere tid.