Forside:Buskerud fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Buskerud fylke
06 Buskerud vapen.png
Oversiktskart over kommuner som var en del av Buskerud fylke pr. 2010.
Buskerud er et fylkeØstlandet. Det grenser mot Akershus, Oslo, Innlandet, Vestland, Telemark og Vestfold. Administrasjonssenteret er Drammen. Som en del av Regionreformen 2014–2018 ble Buskerud 1. januar 2020 en del av nye Viken fylke sammen med Akershus og Østfold, men 1. januar 2024 ble storfylket oppløst, slik at Buskerud igjen ble et eget fylke.

Fylket ble opprettet i 1919 da Buskeruds amt ble omdefinert. Navnet kommer fra den gården i Modum hvor kongens fogder hadde tilhold og som i sin tid hadde gitt navn til amtet. Gården er omtalt allerede på 1300-tallet og tilhørte inntil reformasjonen biskopen i Hamar biskopdømme og het da Biskupsruð (Biskopsrud).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Elevar på jentekurset ved den flyttbare fjellandbruksskulen hausten 1916.
Foto: Knut Tomassen Sorteberg/Hemsedal bygdearkiv
(1916)

Lien landbruksskole var landbruksskulen for fjellbygdene i Buskerud. Han låg i Torpo i Hallingdal, og vart bygd i 1922 etter eit drygt tiår med flyttbar skule i ulike hallingdals- og numedalsbygder.

Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud, og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for framtidige gardkoner.   Les mer …

Maleri fra 1871 av Eckersberg med ordensbåndet til St. Olavs Orden.

Johan Fredrik Eckersberg (født 16. juni 1822 i Drammen, død 13. juni 1870 i Sandvika i Bærum) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver.Eckersberg var elev av Johannes Flintoe ved Den kgl. Tegneskole i årene 1843–1846.

Da Hans Gude var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og Herman August Cappelen i Gudbrandsdalen og inn til Mysuseter i Rondane, deretter til Vågå og Bøverdalen. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.   Les mer …

Junger
Foto: Per Ivar Søbstad
Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.   Les mer …

Hokksund jente- og guttekorps
Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel.   Les mer …

Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.

Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.

  Les mer …

Niels Treschow.
Foto: Ukjent, illustrasjon hentet fra Winsnes: Niels Treschow : en opdrager til menneskelighet (1927)
Niels Treschow (født 5. september 1751 på Strømsø i dagens Drammen kommune, død 22. september 1833 på Mellom-Tøyen i Aker) var filosof, skolemann og politiker, den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo), og en sentral politiker og skolemann på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. I 1814 var han deltaker på Notabelmøtet som forberedte Riksforsamlingen samme år.   Les mer …

Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.
Foto: Morten Wiig Letnes (2008)
Ustaoset er ei hyttegrend i Hol kommune i Hallingdal, som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på Bergensbanen frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på Osestølen, som alle høyrde til garden Vindegg i Kvisla, aust for Geilo. Det var kring denne stølen at Ustaoset hotell vart bygd og hyttebyen vaks fram.   Les mer …

Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011.

Fram-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju.

Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene Sønjuhaugen, Hesjebråtan og Kinnes og et par skogeiendommer (bruksnummer 2) og (bruksnummer 3) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Buskerud fylke
 
Andre artiklar