 Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet. var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel. Les mer …
 Jørgine Paulsdotter Fossen (1861–1940) med åtte av dei tretten ungane. Ho vart enke eit år etter at minstejenta kom til verda. Bak frå venstre: Hjalmar (f. 1903), Gunvor Marie (f. 1885), Josefine Severine (f. 1889), Mathilde (f. 1890) og Johannes (f. 1896). Foran frå venstre Charlotte Johanne (f. 1898), Jørgine med Ingeborg (f. 1905) på fanget og Kristine (f. 1900). Foto: Ukjend (1907/1908) (fødd 1. februar 1861 i Sør-Aurdal, død 16. mars 1940 i Nes i Hallingdal) var ei småbrukardotter frå Valdres som levde det meste av sitt liv som møllar- og husmannskone og enke i Nesbyen i Hallingdal. Ho hadde eit liv prega av slit og ulukker, men trass all motgang klarte ho å oppdra tretten ungar og å gje dei eit godt grunnlag i livet. Far hennar, Paul Andersson Bakken, var òg ein slitar, og det er sagt om Jørgine av dei som kjende ho, at ho var like sta, seig og sterk som han. Les mer …
 Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel. Les mer …
Krækkja er en betjent turisthytte 1162 moh. på Hardangervidda i Hol kommune i Hallingdal. Den ligger ved vannet Storekrækkja mellom Bergensbanen og riksvei 7, med stier og løyper til blant annet Haugastøl, Finse, Kjeldebu, Stigstuv og Tuva. I området ligger det fangstanlegg og dyregraver fra vikingtiden, og de gode jakt- og fiskemulighetene har opp gjennom årene tiltrukket både lokalbefolkning og tilreisende. Krækkja har 85 sengeplasser (2015), og det er DNT Oslo og Omegn som eier den.
Byggingen av Krækkja startet i 1877, med materialer fraktet over Ørteren med flåte. To år senere kunne den lille treroms tømmerhytta innvies, som et av få overnattingssteder i Hol spesielt innrettet mot feriegjester. Også stølen Nordre Tuva hadde fra 1878 avtale med DNT om å stille rom til disposisjon for turister. Les mer …
 Ole E. Krokmogen på 80-årsdagen (Niri Vangestad). (fødd 31. juli 1871 i Flesberg i Numedal, død 1962) blei kalla Numedalsdiktaren. Han voks opp i heller små kår som den eldste av sju sysken. Ole måtte derfor tidleg lære å hjelpe seg sjøl. Om vinteren var det å vera med i skogen, og om sommaren var det gjeting. Faren, Eivind Eivindson Krokmogen, var postførar for ruta Kongsberg–Uvdal. Ole fekk såleis lett tilgang til lesestoff. Skulegongen blei det heller lite med. Dei trong han heime, og den gongen var det ikkje så farleg om ungane til fattigfolk var borte nokre dagar av og til. Alt med han sat på skulebenken tok han til å laga små vers. Da amtsskulen kom til Vangestad i 1884, vart det retteleg fart i lesinga. Lærarane der blei merksame på lesehugen til guten, og dei lånte han bøker i fleng. Han heldt fram med å laga vers. Les mer …
 Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011. Fram-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju.
Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene Sønjuhaugen, Hesjebråtan og Kinnes og et par skogeiendommer ( bruksnummer 2) og ( bruksnummer 3) er etter hvert blitt skilt ut fra gården. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
_i_%C3%98vre_Eiker_kommune.jpg)