 Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet. var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel. Les mer …
 Polarskuta «Belgica». Foto: Norsk Sjøfartsmuseum. , som er en av verdens mest berømte polarskuter, hviler på bunnen i Harstad hamn. Skuta ble bygd i Svelvik i 1884 og døpt «Patria». «Patria» ble kontrahert av det Christiania-baserte selskapet A/S Patria. Hun var 35 meter lang, 7 meter bred og med en brutto tonnasje på 263 tonn. Hun var bygd for fangst av nebbhval/bottlenose, en tannhval på opptil 10 meter. Fangsten av denne hvalarten startet i Norge i 1883, da det viste seg at spekket var av en høyere kvalitet enn vanlig hvalspekk. Oljen fra bottlenose ble brukt til kremer i farmasøytisk industri og til spindelolje for «finere» instrumenter. Les mer …
 Øvre Skarpmoen. Dette er truleg det eldste tunet på Skarpmo-eiga. Biletet er teke av Narve Skarpmoen ein gong rundt 1905. er ein matrikkelgard i Rollag, gardsnummer 47, som strekkjer seg frå Numedalslågen i vest og austover til grensa mot Sigdal. Gardsnamnet er forklart slik: «Første Led sigter til Jordbundens Magerhed: her er haard og skarp Mark.» Det er funne fleire gjenstandar på Skarpmo-eiga som vitnar om menneskeleg aktivitet her i lang tid attende. For lang tid sidan vart det funne ei flintøks utan skafthol og eit par bronsespenner på eit av jorda. Desse gjenstandane veit ein ikkje kor er i dag. Universitetets oldsakssamling har ein spjutspiss med mothakar frå eldre jarnalder som er funnen på Skarpmoen. Les mer …
 Haug kirke i Øvre Eiker fotografert i 2012. er sognekirke for Eiker prestegjeld Haug hovedsogn og hovedkirke i Eiker prosti. Kirken ligger rett sørvest for Hokksund sentrum, på grunnen til Haug prestegård (gnr.77). Haug har vært hovedkirken på Eiker helt siden 1100-tallet, og trolig er den også den eldste av kirkene på Eiker. I bevarte dokumenter er kirken først nevnt i 1317. Navnet kan tolkes som at det har vært gudsdyrkelse på stedet i før-kristen tid (haug=hov), men dette er svært usikkert. Imidlertid har arkeologiske utgravninger som ble foretatt i 1961-62, vist at det opprinnelig sto en trekirke på stedet. Det ble funnet tre store stolper som var rammet ned i bakken. Den kan dateres til første halvdel av 1100-tallet, mens den første steinkirken ble reist på begynnelsen av 1200-tallet. Dagens kirke inneholder fortsatt en del bygningslementer fra denne middelalderkirken, som var viet til St. Peter og St. Paulus.
Les mer …
 Fiskum gamle kirke og prestegården. Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1965) er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser. Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup. Eksteriørmessig har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg. Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser er funnet i koret. De opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer på 1800-tallet. Takrytteren (tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet. Les mer …
 Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg (2013) var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken. Les mer …
 Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011. Fram-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju.
Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene Sønjuhaugen, Hesjebråtan og Kinnes og et par skogeiendommer ( bruksnummer 2) og ( bruksnummer 3) er etter hvert blitt skilt ut fra gården. Les mer … | 
.jpg)
_i_%C3%98vre_Eiker_kommune.jpg)