 Redaktør Anders Mæhlum. Foto fra boka "Krødsherred" av Ivar Sæter, utg. 1914 Foto: Nasjonalbiblioteket (1848-1942) var journalist, redaktør og utgiver av bladet «Nu». Flere av artiklene hans er også samlet og utgitt i bokform.
Han var medarbeider i blant annet Morgenbladet, Drammens Blad og Morgenposten, og han skrev også for Aftenposten. I 1896 begynte han å utgi bladet «Nu», og dette fortsatte han med i nesten 40 år. Hans skrev bladet selv og samlet inn stoff ved å gå til fots rundt omkring på Østlandet. Artiklene tok han med til Kristiania, der bladet ble trykt, og så la han ut på en ny ferd, der han leverte bladet til abonnentene samtidig som han samlet inn stoff til den nye utgaven. På det meste skal han ha hatt 4000 abonnenter. [1]Artiklene er skrevet i en personlig stil, karakterisert ved humor og et fargerikt landsmål ispedd fremmedord og riksmålsgloser. Les mer …
 Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900. Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.
Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.
I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.
Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.
Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887. Les mer …
 Abraham Wilhelm Støren. Foto: Ukjent, hentet fra W. K. Støren: Slekten Støren 1739-1959. Trondheim 1960. Abraham Wilhelm Støren (født 18. august 1829 på Norderhov i Buskerud, død 10. april 1910) var prest. De siste 22 årene av sitt yrkesliv var han sogneprest i Meldal. Abraham Wilhelm Støren var sønn av postmester, premierløytnant, samt ordfører i Norderhov (1848-49), Peter Johan Støren (1800-85) og Helene Andrea Aabel (1804-94). Farsslekten kom fra Trøndelag og Støren-navnet begynte med hans oldefar, prosten Johan Støren (1715-1792), som tok navnet etter hjembygden sin da han studerte i København. Abraham Wilhelm ble oppkalt etter sin farfar, som var Johans sønn, sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1764-1841). Abraham Wilhelm var fetter av distriktslege Eilert Støren (1860-1929), som han bodde et steinkast unna da de begge hadde embete i Meldal.
Han ble gift i 1856 med Lagertha Johanne Dircks (1835-1896). De fikk i alt 12 barn, blant disse var biskop Johan Nicolai Støren (1871-1956) og meieriteknologi-professor Kristoffer Støren (1873-1958). Støren ble student i 1849 og cand theol. i 1855. I 1856 ble han personellkapellan i Øvre Borgarsyssel prosti, og i 1867 sogneprest i Trysil. Les mer …
Åsa landhandleri er en nedlagt dagligvareforretning i Åsa i Ringerike kommune. Landhandleriet ble etablert i 1892. Etter en eier har butikken også gått under navna Karl O. Svarverud og Karl O. Svarveruds eftf. Thomas Røseth Hansen var foreløpig siste kremmer her. Han la ned butikken i januar 2011.Thomas R. Hansen ønska å være uavhengig kremmer, for tilknytning til en matvarekjede ville tvinge ham til å ta inn varer han ikke ville ha i butikken. Han uttalte til Aftenposten: «Vareutvalget er definert av kjedene. Hvis jeg ikke liker kjedens varer, vil jeg kunne velge noe annet». Fordi han sto uten kjedetilknytning, ble imidlertid prisene for høye. Det var kun NorgesGruppens heleide grossistvirkskomhet Asko som ville levere varer til Hansen, og butikken på Åsa fikk ikke de tilleggsrabattene som kjedebutikkene i NorgesGruppen ble innvilga. Les mer …
| 
