Forside:Drammen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Buskerud, og grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør og Øvre Eiker i vest.

I 1964 ble Skoger kommune innlemma i Drammen. Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker bestemte seg for å gå inn i Drammen fra samme dato.

Drammen kommune hadde før sammenslåinga i 2020 åtte bydeler:

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Strømsø/Danvik
  • Tangen/Åskollen
  • Åssiden.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier og Asker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Stenberg bruksskole.
Foto: Eiker Arkiv

Stenberg bruksskole startet opp 1. juli 1861 i nytt skolelokale. Elevantallet var i starten kun 31 stykker, og skolesøkningen var meget dårlig. Fravær utgjorde opp mot 30% av undervisningstiden, som var 10 uker lovbefalt skole. I 1891 var elevantallet vokst til 54.

I 1897 ble en ny skolebygning tatt i bruk. Nå var elevantallet vokst til 115 og var fordelt i fire klasser. Skolen hadde også egen hage der læreren «med stor møie har bragt det til at dyrke de for huset nødvendige grønnsaker.» (Johnsen 1914). Nå ble det undervist 40 uker årlig og skolefraværet hadde gått ned til 2,5%.   Les mer …

Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen
Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen. Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.   Les mer …

Knut Lie Jensen ved pianoet.
Foto: Ukjent
Knut Lie Jensen (1912-1992) var fabrikkarbeider, kontorist og kjøpmann i Hokksund i Øvre Eiker. Under andre verdenskrig deltok han i Hjemmefronten. Han var kontorsjef ved Balder Skofabrikk A/S, og i 1960 etablerte han skoforretningen Lie-Sko a/s, som ble et lokalt utsalgssted for Balder i Hokksund. Året etter sluttet han ved Balder Skofabrikk.   Les mer …

Stigerboligen ved Ekers Kobberværk
Foto: Ukjent / Eiker Arkiv.
Bergsgruvene er et gruvefelt i Øvre Eiker. Gruvene er drevet inn i en høy ås, Gruveåsen, like ved tettstedet Ormåsen. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket». Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der Tobias Kupfer skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at Gregers Sinclair drev bergverksdrift på 1680-tallet. SmeltehyttaHyttevollen skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.   Les mer …

Den unge Hjørdis Grøntoft.
Foto: Ukjent/Mjøsmuseet
Hjørdis Grøntoft Raknerud (født Grøntoft 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i London og Paris. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i Gjøvik, Drammen og Malmø, muligens også i Lund. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.   Les mer …

Forsvarsanlegg i forbindelse med 1905 (Foto:Fra Eiker Arkiv)
Drammenslinjen 1905 - forsvarsverkene i Drammensområdet. Det norske ønske om en løsning av den såkalte konsulatsaken var i realiteten et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet med krig i 1895. Før spørsmålet igjen skulle bli fremmet, var det derfor nødvendig å styrke vårt nasjonale forsvar. Og det ble gjort ved innkjøp av panserskip, moderne artilleri, infanterivåpen og anlegg av fort og batterier klare for mottak av skyts. Det avtvinger den største respekt den innsats som her ble ydet av et folk som den gang talte 2,3 millioner innbyggere. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Drammen kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Drammen kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Skoger
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler