 Hamang Papirfabrikk med jernbanesporet fra fabrikkens første periode. (født 8. april 1878 i Drammen, død 6. august 1955 på Høsbjør) var disponent for Hamang Papirfabrikk. Han ble kalt for en «av de mest markante personligheter innen norsk papirindustri og norsk hestesport». Etter handelsgymnas i 1895 begynte han som kontorsjef i familiens papirgrossist-firma Jens Lyche i 1897.Eyvind Lyche ble disponent for Hamang Papirfabrikk rett utenfor Sandvika i 1906, som åpnet i 1907. Han fortsatte som disponent resten av livet, bortsett fra et avbrekk som direktør i The Oversea Export and Import Company i Stockholm mellom 1918 og 1921.Som hesteinteressert hadde han eget stutteri for avlshester på Hamang. Han red konkurranser som ung og var seinere formann i Oslo Rideklub, styremedlem i Norsk forening for varmblodig hesteavl og Øvrevoll galoppbane. Les mer …
Inntrykk og tanker på julereisen hjem i 1927.Overfylt tog ut fra Oslo vestbanestasjon, masse julegjester på veg hjem til sine. Jeg plasserte kofferten min borte i en krok, og tok plass på den. Så satte toget seg i bevegelse. Langt borte over åsene i vest, kastet dagen sitt første lysskjær, mens vi kjørte forbi alle de kjente, små stasjonene utover til Sandvika. Her kommer dagen, brytende den mørke natten. En blank vinterdag med kulde ser det ut til å bli. I kupeen ved siden av har noen tatt frem en reisegrammofon, mens skjess og valser skiftes annen hver gang. Lenger borte står noen og tar juledrammen, mens i et annen hjørne står et forelsket par og småprater. Det er kanskje første juleturen de har sammen?
Jeg skulle treffe en Skiensgutt på toget, men har ennå ikke sett noe til ham. Får se på Drammen stasjon, så han får de magasinene jeg har tatt med til ham. Stakkar, det er ikke godt å være arbeidsløs, især en julaften. Jeg liker meg dog best alene. Sitte her å se på folkelivet. Det er ikke alltid man liker å prate, aller minst på veg hjem en julekvell.
"Drammen stasjon. Åtte minutter!" Konduktørens rop lyder så selvsikkert, i motsetning til alle de nervøse, påtrengende passasjerer som skal av. Jeg lister meg ut, og i fullt firsprang til restauranten. ½ øl smaker godt, mens jeg ser meg rundt etter kjente. Det er ingen å se. Begriper ikke hvor Nilsen er, kan ikke finne ham, selv om jeg går langs hele vognrekken, speidende, hutrer og fryser. Les mer …
 Styrmann på det norske skipet "Fernwave", Fredrik Haug, var blant de omkomne ved flyulykken i New York 24. juni 1975. Gravminnet hans på Tangen kirkegård i Drammen forteller om ulykken. 24. juni 1975 styrtet Eastern Air Lines Flight 66, et Boeing 727-fly på vei fra New Orleans til Kennedy-flyplassen i New York, sannsynligvis på grunn av turbulens. Det var 124 personer om bord, inkludert mannskapet, og av disse var det flere norske avmønstrede sjøfolk som skulle hjem til Norge på ferie.
Flystyrten krevde i alt 113 dødsofre (112 døde med en gang og en noen dager senere), og var i sin tid den største enkeltstående, sivile flyulykken i USA. Av de omkomne var 16 nordmenn. De var hovedsakelig sjøfolk fra de norske skipene Fernwave, tilhørende rederiet Fernley & Eger, og Nopal Tellus, fra Øyvind Lorentzens rederi. Les mer …
 J.L. Qvisling (ukjent fotograf) Jon Laurits Qvisling (fødd 16. september 1844 i Fyresdal, død same stad 5. februar 1930) var prest og forfattar. Han var den eldste av ti sysken derav ni vaks opp. Foreldra, Gro og Lars Abraham Qvisling, kjøpte garden Lunden i Hegglandsgrend i 1844.
Jon Laurits budde på Lunden til han reiste som ung til Skien for å gå på Skiens lærde Skole. Her tok han eksamen artium i 1862 med karakteren prae ceteris. I 1869 tok han teologisk embetseksamen, men var lærar i Drammen og Grimstad til han blei tilsett som sokneprest i Fyresdal i 1879. Her virka han til 1893.
Under opphaldet i Fyresdal gifta han seg med den omtrent seksten år yngre Anna Karoline Bang (1860-1941) i Grimstad i 1886. Ho var dotter av skipsreiar Jørgen Bang og Antonette Dorothea Huseland. Dei hadde fire born saman: Vidkun, Jørgen, Esther og Arne. På Digitalt museum, Norsk folkemuseum, Fyresdal, er der ein album med ei lang rekke bilete frå livet i prestegarden og frå Lunden teke av Jon Laurits Q. sjølv meiner ein. Les mer …
 Forsvarsanlegg i forbindelse med 1905 (Foto:Fra Eiker Arkiv) 1905 - forsvarsverkene i Drammensområdet. Det norske ønske om en løsning av den såkalte konsulatsaken var i realiteten et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet med krig i 1895. Før spørsmålet igjen skulle bli fremmet, var det derfor nødvendig å styrke vårt nasjonale forsvar. Og det ble gjort ved innkjøp av panserskip, moderne artilleri, infanterivåpen og anlegg av fort og batterier klare for mottak av skyts. Det avtvinger den største respekt den innsats som her ble ydet av et folk som den gang talte 2,3 millioner innbyggere. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/ Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside. Les mer … | 
