 Lege Anders Bjerknes. Foto: Ukjent, hentet fra Eier (1945): Svelviks historie. (født 16. juni 1865 i Øvre Eiker, død 30. april 1939) var lege. Han virket i en årrekke som kommunelege og bedriftslege i Svelvik, der han også en periode var ordfører, før han fra 1915 drev egen praksis i hovedstaden. I løpet av sin tid i Svelvik ble han kjent for sitt sterke engasjement for kommunens utvikling.Bjerknes var en ivrig friluftsmann. Han var delaktig i realiseringen av Fannaråkhytta i Jotunheimen i 1933, og var innehaver av Den Norske Turistforenings høyeste utmerkelse, turistknappen i gull. Les mer …
 HKH Kronprins Haakon Magnus og HKH Kronprinsesse Mette Marit avduket denne skulptur ved besøk i Nedre Eiker kommune den 21.09.2003. Det er hva en kan lese på en av de fire steinene som pryder inngangen til Killingrud Ungdomsskole. Foto: Frode Caspersen i Nedre Eiker, Drammen, ble levert til Rjukan Salpeterfabrikker mellom 1911 og 1913. Etter at Hydro la ned produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan på slutten av 1960-tallet, ble syretårna gjenbrukt på ulike måter både på Rjukan og andre steder i landet. Ved Killingrud ungdomsskole i Nedre Eiker pryder fire av dem inngangspartiet. Skulpturene ble avduket av kronprinsparet i 2003. Les mer …
 Solberghytta i Nedre Eiker. , eller «Funkisen» som den ble kalt på folkemunnet etter « Funkisstilen» den ble bygget i, lå ved Mellomdammen på Solbergskauen, og var et kjent og kjært serveringssted for mange solbergelvinger i 1940- og 50-åra. Stedet ble drevet av Martin og Gerda Danielsen. Hytta besto av seks rom i to etasjer; peisestue, kjøkken, kammers og en liten butikk med ekspedisjonsluke hvor det ble solgt øl, brus, bakervarer, sjokolade, sigaretter og skismurning. I tillegg til hovedhytta var der fjøs og stall. Fru Danielsen arbeidet på Solberg Spinderi, og gikk opp og ned til bygda hver dag. Familien bodde på Solberghytta fra 1934 til 1948, og etter dette var hytta kun åpen i helgene fram til ut i 1950-åra. I 1962 var Solberghytta historie. Da ble den revet av speidere i Drammen som skulle bruke materialene til hytta ved turheisen. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og materialene ble solgt videre og benyttet til bygging av en annen hytta i marka. Les mer …
 Olaf Røed. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv (født 25. november 1889 el. 1890 på Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i 1923, stod Olaf Røed utenfor Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer. Les mer …
 Peter Vogelius Deinboll med ordensteiknet for St. Olav. (fødd 8. januar 1783 i København, død 13. mai 1874 i Vestre Aker, nåverande Oslo kommune) var teolog, skulemann, folkeopplysningsmann og politikar. Deinboll var initiativtakar til den fyrste lærarutdanninga i Nord-Noreg og ein av hovudmennene bak skulelova av 1827. Han har også etterlate seg verdfulle botaniske og zoologiske samlingar. Gjennom sitt lange, aktive yrkesliv gjorde Deinboll seg sterkt gjeldande ved si prestegjerning, ved si undervisnings- og opplysningsverksemd og ved anna samfunnsgagnleg innsats i svært mange lokalsamfunn over store delar av landet, så vel som politisk på riksplanet. Han verka over lengre tidsrom i bygder og byar i Buskerud, Vestfold, Oslo/ Akershus, Finnmark, Troms, Hedmark og Møre og Romsdal. Peter V. Deinboll er eit framståande døme på danskar som valde å halde fram med sine yrkeskarrierer og yte sin samfunnsinnsats i Noreg etter statskløyvinga i 1814. Les mer … | 
