Forside:Drammen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Buskerud fylke, og grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør og Øvre Eiker i vest.

I 1964 ble Skoger kommune innlemma i Drammen. Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker bestemte seg for å gå inn i Drammen fra samme dato.

Drammen kommune hadde før sammenslåinga i 2020 åtte bydeler:

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Strømsø/Danvik
  • Tangen/Åskollen
  • Åssiden.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier og Asker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Redaktør Anders Mæhlum. Foto fra boka "Krødsherred" av Ivar Sæter, utg. 1914
Foto: Nasjonalbiblioteket
Anders Mæhlum (1848-1942) var journalist, redaktør og utgiver av bladet «Nu». Flere av artiklene hans er også samlet og utgitt i bokform. Han var medarbeider i blant annet Morgenbladet, Drammens Blad og Morgenposten, og han skrev også for Aftenposten. I 1896 begynte han å utgi bladet «Nu», og dette fortsatte han med i nesten 40 år. Hans skrev bladet selv og samlet inn stoff ved å gå til fots rundt omkring på Østlandet. Artiklene tok han med til Kristiania, der bladet ble trykt, og så la han ut på en ny ferd, der han leverte bladet til abonnentene samtidig som han samlet inn stoff til den nye utgaven. På det meste skal han ha hatt 4000 abonnenter.[1]Artiklene er skrevet i en personlig stil, karakterisert ved humor og et fargerikt landsmål ispedd fremmedord og riksmålsgloser.   Les mer …

Sangforeningen Samklang

Sangforeningen Samklang i Nedre Eiker ble stifta i 1913. Samklang er et frittstående blandakor med stort aldersspenn, uten politisk eller livssynmessig tilknytning.

Repertoaret til koret er allsidig og variert og består av foruten tradisjonell korsang også viser, pop, drikkeviser, kirkemusikk og musikaler, for å nevne noe. Mange av innbyggerne i Nedre Eiker har sikkert stifta bekjentskap med koret i en eller annen forbindelse, da koret stadig er delaktig i større og mindre arrangementer i bygda.
Det eldste kjente bilde av Samklang, antagelig fra 17. mai 1914. 1. rekke f.v.: Andrea Braathen, Anna Andersen, dirigent Ole Eknes, Agnes Bentsen, Ruth Larsen. 2. rekke f.v.: Ingrid Simensen, Borghild Karlsen, Martha Braathen, Anna Winnæs, Olava Berg. 3. rekke f.v.: Rickard Rasmussen, Martin Ingebretsen, Henrik H. Winnæs. Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
  Les mer …

Alf Engen.
Foto: Eiker Erkiv.
Alf Engen (født 15. mai 1909 i Mjøndalen, død 1997 i USA) var en norskamerikansk skiidrettsmann. Han var aktiv både innenfor hopp, langrenn, utfor, og slalåm med internasjonale meritter innenfor alle grener. Han var amerikansk mester hele 16 ganger i ulike idretter og satte verdensrekord i hopp. Han var trener for den amerikanske skitroppen til OL i 1948.   Les mer …

Innkomst i Hoensvannsløpet på «Idretten» en gang på 1930-tallet.
Foto: Eiker Arkiv/ukjent fotograf
Hoensvannsløpet i Øvre Eiker var et turlangrenn som ble arrangert i samarbeid mellom Vestfossen Idrettsforening og Bakke Idrettsforening, med start i Bingen og innkomst i Vestfossen. Traseene gikk forbi Hoensvannet, som var omtrent midtveis i løpet. Rennet ble arrangert første gang i 1932, og med unntak av krigsvintrene 1941-45 ble det arrangert hvert år når snøforholdene tillot det fram til 1956.   Les mer …

Stigerboligen ved Ekers Kobberværk
Foto: Ukjent / Eiker Arkiv.
Bergsgruvene er et gruvefelt i Øvre Eiker. Gruvene er drevet inn i en høy ås, Gruveåsen, like ved tettstedet Ormåsen. Hovedforekomsten har vært kobber, og området kalles også «Kobbergruvene» eller «Kobberverket». Den eldste historien til disse gruvene er ikke kjent. Det kan ha vært ett av de stedene der Tobias Kupfer skjerpet etter malm på 1620-og 30-tallet, og det var i dette området at Gregers Sinclair drev bergverksdrift på 1680-tallet. SmeltehyttaHyttevollen skriver seg kanskje fra denne eldste perioden. Området var i drift under Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet under navnet Eker Kiesgrube, men driften ble nedlagt omkring 1770. Det skal også ha vært drift i privat regi en kort perioder omkring 1820.   Les mer …

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Drammen kommune
 
Andre artikler


  1. Morgenbladet 26/2-2017