Forside:Nedre Eiker kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Forside:Nedre Eiker)
Hopp til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
Øvre Eiker • Nedre Eiker

Om Nedre Eiker kommune
Nedre Eiker er en kommune i Buskerud. Den grenser mot Lier, Drammen, Hof og Øvre Eiker. Sammen med Øvre Eiker er kommunen en del av landskapet Eiker. Nedre Eiker ble utskilt fra kommunen Eiker som egen kommune i 1885, og hadde således 125-års jubileum i 2010. Øvre del av Eiker ble omdøpt til Øvre Eiker kommune. 14. desember 2016 vedtok kommunestyret i Nedre Eiker at kommunen skal slås sammen med Drammen og Svelvik.I Nedre Eiker begynte man med mølledrift allerede sent i middelalderen, og man har fortsatt med dette til nyere tid. Det ble utvunnet jernmalm fra Narverudgruvene i Dahleråsen fra 1697 til 1913, og mangan i mangangruvene ved Briskemyrputt fra 1904 til 1915. Industrien har satt sitt preg på kommunen, blant annet gjennom produksjon av papir og cellulose som ga mange arbeidsplasser helt fram til 1970-åra. Fremdeles holder blant annet Trelleborg-Viking til i Nedre Eiker. Solberg Spinderi ble etablert først i Drammen som Drammens Bomuldsspinderi i 1818, men flyttet alt i 1820 til Solbergelva på grunn av vannfallet Solbergbekken som kunne utnyttes til driften.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Stenberg bruksskole.
Foto: Eiker Arkiv

Stenberg bruksskole startet opp 1. juli 1861 i nytt skolelokale. Elevantallet var i starten kun 31 stykker, og skolesøkningen var meget dårlig. Fravær utgjorde opp mot 30% av undervisningstiden, som var 10 uker lovbefalt skole. I 1891 var elevantallet vokst til 54.

I 1897 ble en ny skolebygning tatt i bruk. Nå var elevantallet vokst til 115 og var fordelt i fire klasser. Skolen hadde også egen hage der læreren «med stor møie har bragt det til at dyrke de for huset nødvendige grønnsaker.» (Johnsen 1914). Nå ble det undervist 40 uker årlig og skolefraværet hadde gått ned til 2,5%.   Les mer …

Solberg spinneris bruksskole omkring 1930

Bruksskolene i Nedre Eiker: For å forstå systemet med bruksskoler, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.

Da konfirmasjonen ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar 1736, fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i 1739, ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på omgangsskolen, som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).   Les mer …

Olaf Røed Foto: Ukjent/Eiker Arkiv

Olaf Røed, fra Mjøndalen i Nedre Eiker, var gårdbruker og en av Norges første bilselgere. Dette intervjuet ble gjort av Bengt Arne Røyne i 1979-1980. Se også oversiktsartikkel om Olaf Røed.

Torsdag 25. november 1980 fylte gårdbruker Olaf Røed 90 år. Han bor på Korvald i Mjøndalen, og er velsignet med god helse og friskt humør.

Det er middagsleite. Sola henger lavt, skinner over snødekte jorder og glitrer i rimet på trærne. Han Olaf ligger på sofaen og hviler. Ilden spraker i svartovnen borte i kroken. Vi tar plass på pinnestoler ved kjøkkenbordet. Fra vinduet synes hele Mjøndalen og store deler av Nedre Eiker.

«Her bor jeg godt og trives med livet», sier Olaf. Han sitter i golfjakke, fiskebensmønstret bukse, og raggsokker. «Når jeg nå skal fylle 90 år, tror jeg at det må være feil i "årsregnskapet" på fødselsattesten. Jeg som føler meg så sprek, kan jeg ha levet så lenge?» Han ler og ser meget ungdommelig ut.   Les mer …

Kjente bosettinger rundt Glitre i 1923.
Finnemarka er opprinnelig navnet på et område rundt skogsvannet Glitre, men benyttes nå om hele skogsområdet øst og nord for Drammenselva, sør for Tyrifjorden og vest for Lierdalen. Navnet har sin bakgrunn fra 1600-tallet, da folk med finsk opprinnelse bosatte seg i området rundt Glitre, 358 meter over havet. Vannet er Drammens drikkevannkilde og selges også på flaske av mineralvannpodusenten Aass bryggeri. Finnene drev svedjebruk og det er fortsatt rester etter boplasser i området. De fleste boplassene lå vest og nord for Glitre. Det er usikkert om finnene var de første som bosatte seg der eller om området allerede var bebodd.   Les mer …

Huldreheim på slutten av 1940-tallet. Foto: Torbjørn Brastad/EikerArkiv
Huldreheim er en husmannsplass i tettstedet Solbergelva, Nedre Eiker kommune i Buskerud. Plassen er en av fire gamle boplasser beliggende øst for St. Hans-brua i Solbergelva. Plassene lå under gårdene Solberg og Ulverud, g.nr. 45 og 46. Nå er det kun ruiner tilbake, men den dag i dag er stedet vel verdt et besøk. Stedet ble ryddet av elever fra Solberg skole i Ryddeaksjonen 2007 i forbindelse med Norsk Kulturarvs tiltak Rydd et kulturminneRestene etter boplassene ligger på ei stor grassbevokst lett skrånende slette like ved en trivelig bekk, omkranset av nå velvoksen skog. Tidligere var plassene eid av Solberg Spinderi, deretter ble de overtatt av Drammen kommune i forbindelse med oppkjøp av damanleggene Nerdammen og Mellomdammen lenger inne på skauen.   Les mer …

Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Nedre Eiker kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler