Brekke (Øvre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Brekke
Sokn: Fiskum
Kommune: Øvre Eiker
Fylke: Buskerud
Gnr.: 111
Postnummer: 3320 Vestfossen

Brekke er en matrikkelgård (gnr. 111) i Fiskum sokn i Øvre Eiker.

Navnet

Navnet uttales i dag vanligvis «bre`kke», men Oluf Rygh har notert at den tradisjonelle uttalen er «bræ`kke», med -lyd.[1] Navnet kommer, ifølge Rygh, av substantivet «Brekka» (f.), som betyr «Bakke mellem to Flader».

Eldre skriftlige former er Brecke (1528, 1578), Bræcke (1593), Breche (1661), Brecke (1723).

Topografi og beliggenhet


Eldre historie

Brekke hører trolig med blant de aller eldste gårdene på Eiker, som kan være ryddet før år 0.[2]

Arkeologiske funn og kulturminner

Middelalderen (1050-1500)

Den var én samlet gård i høymiddelalderen og var fortsatt i bruk gjennom ødegårdsperioden i seinmiddelalderen.[3]

Tidlig nytid (1500-1650)

I 1528/29 nevnes «Tosten i Brecke» både i Skattemanntall for gjengjerden av Bragernes len og i Akershus slotts inntektsregnskap]. Som «hjelp til slottet» betalte han to sagbord i skatt.

Brekke er imidlertid ikke nevnt i skattematrikkelen fra 1647.

Leilendinger under Semsgodset

Matrikkel 1647 Gården er ikke med i 1647-matrikkelen
Gammel matrikkel MN 188 med skyld 1 skippund 10 lispund tunge
Matrikkel 1838 MN 68: Sju bruk med samlet skyld 9 daler 2 ort 8 skilling
Matrikkel 1887 Gnr. 111: Ti bruk med samlet skyld 26 mark 90 øre
Areal og antall bruk 2009

Ved skattemanntallet i 1661 var Thord Breche oppsitter. Han var leilending under Kronen og skyldte 1 skippund og 3 lispund til Sems jordebok og 7 lispund til Lier prestebol. Gården hadde skog av furu og gran til bjelker og små last.[4]

Før 1701: Børger Thoressøn og Guri Olsdatter

I 1659 var krongodset på Eiker blitt pantsatt, og det ble seinere solgt til private godseiere. Semmed underliggende gårder ble først kjøpt av den nederlandske handelshuset Marselis i 1675, som hadde hatt pant i godset, deretter av oberst Joachim Brochdorff og fra omkring 1690 var Richelieu-slekten eiere. På denne tiden het oppsitteren på Brekke Børger Thoressøn - sannsynligvis en sønn av den Thord Breche som brukte gården i 1661. Børger var gift med Guri Olsdatter, og de hadde sønnen Lars Børgerssøn. Da Børger døde i 1701,[5] var det imidlertid ikke sønnen, men Guris neste ektemann som tok over som Richelieus leilending på Brekke.

Ca.1701-1721: Ole Halvorssøn og Guri Olsdatter

Guri Olsdatter giftet seg igjen med Ole Halvorssøn fra Smørgrav. De fikk en sønn og en datter:

  • Børger Olssøn, født 1702 på Brekke
  • Mari Olsdatter, født 1704 på Brekke

På denne tiden hadde eieren av Semsgodset, major Christian Friderich Richelieu, store økonomiske vansker, og i 1719 var han nødt til å selge mange av de underliggende gårdene på auksjon. Mange av de tidligere leilendingene ble da selveiende bønder, og trolig gjaldt dette også Ole Halvorssøn på Brekke. Han døde imidlertid alt i 1721, [6], og sønnen Børger tok da over. Guri Olsdatter levde antakelig til 1738, da det ble holdt skifte etter henne.

Selveiende bønder

Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at Børger Olssøn blitt selveier over den delen som tidligere hadde tilhørt Semsgodset, altså 1 skippund 3 lispund, mens Lier prestebol fortsatt eide 3 lispund i gården. Det ble sådd 8 tønner havre, avlet 16 lass høy og holdt to hester, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde en husmannsplass, der det ble sådd 1/2 tønne havre, men ingen seter og bare skog til «huushielp, gierdefang og brænde».

1721-1762: Børger Olssøn og Anne Clausdatter

Børger Olsen var bare 19 år da faren døde. Tre år seinere ble han gift med Anne Clausdatter fra Korsgården.[7] Hun var datter av Claus Torsen Korsgaarden og Anne Hansdatter.[8] De fikk flere barn:

  • Ingeborg Børgersdatter, født 1726.[9]. Gift med Ole Knudssøn Stablum.
  • Mari Børgersdatter, født 1728.[10] Gift med Niels Hanssøn Markenrud.
  • Siri Børgersdatter, født 1730, død 12 dager gammel.[11]
  • Claus Børgerssøn, født 1731, død 23 uker gammel.[12]
  • Claus Børgerssøn, født 1732.[13]
  • Peder Børgerssøn, født 1734.[14]
  • Halvor Børgerssøn, født 1736, død 15 dager gammel.[15]
  • Anne Børgersdatter, født 1736, død 1737.[16]
  • Lars Børgerssøn, født 1738.[17]
  • Ellef Børgerssøn, født 1740.[18]

I 1762 bestemte Børger Olssøn seg for, «formedelst alderdom og paakommende svaghed», å selge gården til den eldste sønnen, Claus. Samtidig ble den yngste sønnen, Peder Børgerssøn, og de to svigersønnene - Ole Knudssøn Stablum og Niels Hanssøn Markenrud - løst ut.[19]

1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter

Claus Børgerssøn ble i ekstraskattmanntallet fra 1765 oppført som «ungkarl» og som bruker av gården. Samtidig ble Anders Johansen oppført som skattepliktig med en årslønn på 10 riksdaler. I tillegg bodde tjenestedrengen Amund Gundersen og pikene Kirsten Mikkelsdatter og Dorthe Jonasdatter på gården. Dessuten ble tre ektepar oppført under MN 188 Brekke:

  • Husmann Knud Knudsen og hans kone Maren Thoresdatter
  • Husmann Haagen Haagensen og hans kone Marthe
  • Inderste Jonas Olsen og hans kone Marthe Andersdatter

Claus Børgerssøn giftet seg i 1765 med Kari Pedersdatter fra Vestfossen.[20] De fikk flere barn:

  • Anne Clausdatter, født 1766.[21]
  • Børger Clausen, født 1768.[22]
  • Peder Clausen, født 1770, død samme år.[23]
  • Ole Clausen, født 1771, død 2 år gammel.[24]
  • Ole Clausen, født 1773, død 3 år gammel.[25]
  • Peder Clausen, født 1776, død 1 år gammel.[26]
  • Sigri Clausdatter, født 1779.[27] Hun ble gift i 1805 med Ole Clemetsen på Tryterud.[28]
  • Ingeborg Clausdatter, født 1781.[29], gifrt med Nils Johnsen i Dørgebro, 18. oktober1804 i Haug kirke, født 1778 på Lunde, død 25. november 1825 i Dørgebro.
  • Peder Clausen, født 1784.[30]

Deling av gården på siste halvdel av 1700-tallet

Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd Jørgen von Cappelen med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for den første delingen av Brekke, som fant sted desember 1770. Da solgte nemlig Claus Børgersen en part av gården, med skyld 5 lispund, til Syver Knudsen og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren Nils Hansen Markenrud. Det gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene Niels Anundsen Paule og Hans Anundsen Paule. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.[31] Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.

Oppsplittingen av gården fortsatte ved at Claus Børgersøn pantsatte det han hadde tilbake av gården til kaptein Hans Christian Selchier. Dette førte til at kaptein Selchier sommeren 1774 fikk skjøte på plassen Brekkeåsen[32] Samme år solgte han dessuten vannrettighetene i Brekketjenn til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på Fossesholm.[33]

1780- og 90-tallet var en periode med hyppige eierskifter, delinger og sammenslåinger av de ulike gårdpartene. En mer detaljert oversikt over dette, samt eiere og brukere, behandles under hvert enkelt gårdpart:

  • Claus Børgersens part («Nordre Brekke»): Etter salgene i 1770-71 hadde dette bruket en landskyld på 10 lispund, inkludert plassen Brekkeåsen, som var solgt, men ikke skyldsatt. På 1790-tallet ble det kjøpt tilbake to minder gårdparter, hver på 2 1/2 lispund, slik at dette bruket på begynnelsen av 1800-tallet hadde en skyld på 15 lispund. Ved jordkommisjonen av 1803 tilhørte denne eiendommen Borger Clausen, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol. I den nye matrikkelen i 1812 ble dette løpenummer 189, som seinere ble delt i løpenummer 189a (seinere bnr.1) og løpenummer 189b (seinere bnr.2, 3 og 4).
  • Syver Knudsens part av «Søndre Brekke», skyldsatt for 5 lispund. Denne gårdparten gikk i handel flere ganger og ble i 1781 delt i to bruk, hver på 2 1/2 lispund. Dette var den nordre delen av Søndre Brekke. Trolig var det disse to eiendommene som ble kjøpt tilbake av Nordre Brekke på 1790-tallet.
  • Hans Nielsen Markenruds part av «Søndre Brekke», skyldsatt for 5 lispund. Ved jordkommisjonen av 1803 tilhørte denne eiendommen Ole Nilsens Enke, etter skjøte av 1/7-1793, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol. I 1812 fikk eiendommen løpenummer 190 (seinere bnr.5)
  • Niels Anundsen Paules part av «Søndre Brekke», opprinnelig med landskyld på 10 lispund, men seinere delt i to bruk som hver ble skyldsatt for 5 lispund. Ved jordkommisjonen i 1803 tilhørte det ene Anders Olsen, etter skjøte av 16/2-1791, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol. I matrikkelen ble dette løpenummer 191 (seinere bnr.6). Den andre halvdelen tilhørte i 1803 Gisle Gundersen, etter skjøte av 1/5-1795, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol. Dette ble løpenummer 192 (seinere bnr.7 og 8).
  • Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776, men ikke ble pålagt egen skatteskyld før i 1812. I jordkommisjonen 1803 ble det registrert at eieren ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen, som eier av Nordre Brekke. I den nye matrikkelen fikk eiendommen løpenummer 193 (seinere bnr.9 og 10).


Den nye matrikkelen (1812)

Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, fikk Brekke nytt matrikkelummer 68, og de fem brukene fikk løpenummer fra 189 til 193. Seinere ble to av brukene delt, slik at sju eiendommer ble oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:

  • LN 189a: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Claus Borgersen. Dette ble seinere bruksnummer 1
  • LN 189b: Brekke (skyldsatt for 7 1/2 lispund), med ny matrikkelskyld 2 daler 16 skilling. Eier var Anders Borgersen. Dette ble seinere bruksnummer 2, 3 og 4.
  • LN 190: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Claus Olsen. Dette ble seinere bruksnummer 5.
  • LN 191: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 1 ort, 22 skilling. Eier var Nils Andersen. Dette ble seinere bruksnummer 6.
  • LN 192: Brekke (skyldsatt for 5 lispund), med ny matrikkelskyld 1 daler, 4 ort, 20 skilling. Eier var Hans Gislesen. Dette ble seinere bruksnummer 7 og 8.
  • LN 193a: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Andres Steensen. Dette ble seinere bruksnummer 9.
  • LN 193b: Brekke (ikke tidligere skyldsatt), med ny matrikkelskyld 1 ort 4 skilling. Eier var Kjersti Pedersdatter. Dette ble seinere bruksnummer 10.


Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Brekke (bnr. 7) i 1905. Bildet, som er tatt mot øst-nordøst, tilhører Rolf Brekke.

Da den nye matrikkelen, med gårds-og bruksnummer, ble innført i 1887, ble Brekke gårdsnummer 111, fordelt på 10 bruksnumre:

Etter 1887 har flere nye eiendommer oppstått gjennom deling og utskilling:

Referanser

  1. Rygh, bind 5,s.271
  2. Moseng, s.319
  3. Moseng, s.319
  4. Skattemanntall for Eger Lehn og Presstegield 1661 (avskrift ved Gotisk gruppe Eiker: «Breche, Thord paaboer schylder - 1 1/2 schipund Korn offuer alt, der aff følger Sembs Jordbog - 1 schipund 3 lispd, medbøxell Lier Presteboel - 7 lispd, schauff aff fure och gran til bielcher och smaa Last.»
  5. Begravelse 19/3-1701: Børge Thorsøn Breche, 68 år gl.
  6. Begravelse 27/7-1721 på Fiskum: Olle Breche, begravet 50 år 3 mnd gl.
  7. Trolovelse dom 6 p Trinit 1724, vielse 29/9-1724: Soldat Borge Olsøn og pige Anne Clausd.
  8. Skifte etter hennes morfar, Anders Torsen, på Spæren 29/3-1739
  9. Dåp 27/10-1726: Ingebor - barn av Borge Breche
  10. Dåp dom.18 p. Trin. 1728: Mari - barn av Byrge Breche
  11. Dåp dom.6 p. Pas. 1730: Mari - barn av Byrge Breche. Begravelse 4/6-1730
  12. Dåp dom.3 p. Trin. 1731: Claus - barn av Borge Breche. Begravelse 18/11-1731
  13. Dåp 21/9-1732: Claus - barn av Biørge Breche
  14. Dåp 19/12-1734: Peder - barn av Byrge Breche
  15. Dåp 2/4-1736. Begravelse dom. 3 p. Pas.: Sønn av Borge Breche, 15 dg. gl.
  16. Dåp 2/4-1736. Begravelse dom. 2 p. Ep.: Datter av Borge Breche, 40 uger gl.
  17. Dåp 2/2-1738: Lars - barn av Byrge Breche
  18. Dåp 18/12-1740: Ellef - barn av Byrge Olsøn Breche
  19. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0003a: Pantebok nr. I 3a, 1760-1765, s. 77
  20. Trolovelse 19/10-1765, vielse 15/12-1765: Claus Børgesen Breeche og Kari Persd. Vestfossen
  21. Dåp 17/8-1766: Anne, barn av Claus Borgersen Brekke og Karen pedersd.
  22. Dåp 17/1-1768: Børger, barn av Claus Børgesen Brecche og Kari Pedersd.
  23. Dåp 11/2-1770: Peder, barn av Claus Børgersen Breeche og Kari Pedersd. Begravelse 5/6-1770 på Fiskum
  24. Dåp 14/10-1771: Ole, barn av Claus Børgersen Brecche og Kari Persd. Begravelse 10/10-1773 på Fiskum
  25. Dåp 1/1-1774: Ole, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd Begravelse 13/7-1777 på Fiskum.
  26. Dåp 11/8-1776: Peder, født 4/8-1776, barn av Claus Børgesen Brekken og Cari Pedersd. Begravelse 13/7-1777
  27. Dåp 13/5-1779: Sigri, født 9/5-1779, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.
  28. Kirkebok for Eiker: Vielse 14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche
  29. Dåp 14/10-1781: Ingeborg, født 7/11-1781, barn av Claus Brekke og Kari Pedersd.
  30. Dåp 25/7-1784: Peder, født 23/7-1784, barn av Claus Borgersen Brekke og Kari Pedersd.
  31. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert
  32. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert: Breche paa Eger. Claus Børgersen Berches Skiøde til Capitaine Selkier paa Pladsen Breche Aasen for 250 rdr dateret 29de october 1774, og tinglyst den 11te Martii 1775, indført paa fol.125
  33. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109


Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Brekke (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!