Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dørjebru
Alt. navn: Dørjebruplassen; Lundteigeie
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 163
Bnr: 7 og 8
Postnummer: 3320 Vestfossen

Dørjebru er en tidligere boplass og småbruk under gården Lundteigen (gnr.163) i Øvre Eiker kommune. Eiendommen er på 8,3 mål - derav 2,8 mål dyrket mark som drives under gården Søndre Lunde.[1]

Dette er en av flere plasser som i kildene også kan ha vært omtalt som «Lundteigeie» eller «plass under Lundteigen». Opprinnelig var den trolig en husmannsplass under gården Lundteigen, men alt på første halvdel av 1800-tallet var dette et selveierbruk. Den siste beboeren var skomaker Hjalmar Skarrud, som var eier fra 1907 og fram til han døde i 1960. Siden har eiendommen vært et underbruk av gården Søndre Lunde. Husene ble revet på 1970-tallet.

Beliggenhet

Plassen lå på vestre side av Dørjebru, der Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg, i enden av Fiskumsletta og omtrent 3 kilometer nordøst for tettstedet Darbu. Den ligger i Fiskum sogn, i den delen av sognet som har postadresse Vestfossen og som tilhørte Lunde skolekrets. Den lå omtrent 350 meter sørøst for gårdstunet på Lundteigen.


  • Kart som viser plassens beliggenhet, cirka 7 kilometer sorvest for Hokksund og 12 kilometer nordøst for Kongsberg.

    Kart som viser plassens beliggenhet, cirka 7 kilometer sorvest for Hokksund og 12 kilometer nordøst for Kongsberg.

  • Kart som viser plassens beliggenhet, cirka 400 meter fra gårdstunet på Lundteigen (Øvre Eiker, 163/1) og 700 meter fra Søndre Lunde, som eiendommen har vært et underbruk av siden 1960.

    Kart som viser plassens beliggenhet, cirka 400 meter fra gårdstunet på Lundteigen (Øvre Eiker, 163/1) og 700 meter fra Søndre Lunde, som eiendommen har vært et underbruk av siden 1960.

  • Kart som viser eiendomsgrensene og beliggenheten av våningshuset på plassen.

    Kart som viser eiendomsgrensene og beliggenheten av våningshuset på plassen.

Navnet

Plassen har åpenbart navn etter brua over elva Dørja. I kildene forekommer også navnet «Dørjebruplassen», men navnet i matrikkelen er rett og slett «Dørjebru» - opprinnelig skrevet «Dorgebroe».

Brukere

1758: Jacob og Anne Malene Dørgebro

Plassen er nevnt indirekte i forbindelse med et skifte på gården Store Hals (Øvre Eiker)Hals i 1758, der en av arvingene - Anne Malene Jacobsdatter er oppført som gift med Jacob Dørgebro.[2]

1765: Amund Pedersen og Gunnild Gulbrandsdatter

Noen få år seinere, i 1765 var det husmannen Amund Pedersen og hans kone Gunhild Gulbrandsdatter som bodde på plassen. Amund døde imidlertid samme år, 50 år gammel.[3] De hadde en datter som het Pernille og som var 1/2 år gammel ved skiftet etter faren i juni 1765.

1766-1773: Ole Amundsen og Gunnild Gulbrandsdatter

Gunhild Gulbrandsdatter ble boende i Dørjebru etter den første ektemannens død, og etter halvannet år giftet hun seg på nytt, med dragon Ole Amundsen Berg.[4]. De fikk datteren Ingeborg, som ble født i 1770.[5]

Denne Ole Amundsen må vel være den som i 1765 var tjenestekar hos gårdbruker Peder Olsen på Berg.[6] Hvor han kom fra opprinnelig er imidlertid uklart. Omtrent et år før han giftet seg med Gunnild, fikk han en datter utenfor ekteskap med Bodil Christophersdatter, som var tjenestejente på Kirkeås. Hun var også blitt døpt Ingeborg. [7]

Gunnild Gulbrandsdatter døde våren 1773.[8] Det ble holdt skifte etter henne i Dørjebruk et halvt år seinere, og der går det fram at hennens første ektemann het Christopher Torgersen og at de hadde tre barn sammen - Berthe Christophersdatter, 22 år gammel og vannvittig, Kirsti Christophersdatter, som var 20 år og led av fallesyke og Eli Christophersdatter, 17 år og tjenestejente på Berg. Datteren fra ekteskapet med Amund Pedersen, Pernille Amundsdatter, var nå blitt 9 år gammel, mens det ikke blir nevnt noen barn i ekteskapet med Ole Amundsen. Datteren Ingeborg, som ble født i 1770, må altså ha dødd før hun ble tre år gammel.

1773-1776: Ole Amundsen og Berthe Nielsdatter

Ole og Gunhild satt heller ikke godt i det økonomisk. De hadde lånt penger, blant annet av Jørgen von Cappelen på Fossesholm, og ved skiftet etter Gunnild Gulbrandsdatter ble «Pladsen Dorgebro under Gaarden Lundteyen vurderet for 400 rd og for Gield udlagt til Hr. Justitz Raad von Cappelen og fleere».[9] Enkemannen Ole Amundsen ble imidlertid boende der, på kreditorenes nåde, og høsten b1776 ble Dørjebruplassen stilt som sikkerhet mot et pantelån på 99 riksdaler 1 ort og 11 skilling fra seigneur Michael von Cappelen.[10] Kjøpmann Michael von Cappelen på Bragernes var en slektning av Jørgen von Cappelen, og han skal ha vært kjent som en rettskaffen mann som stilte opp for de svake i samfunnet.[11] For Ole Amundsens del kan det derfor ha vært like bra å være husmann under kjøpmann Cappelen på Bragernes som under gården Lundteigen.

Rundt årsskiftet 1775/76 ble Ole Amundsen Dorgebro far til nok en datter som ble døpt Ingeborg. Moren var Bertha Nielsdatter fra Hougsund, og det er ikke funnet dokumentasjon på at de to hadde giftet seg - men det er heller ikke anmerket i kirkeboka at barnet var «uekte».[12] Bare noen få måneder seinere ble imidlertid Bertha Nielsd. Dorgebroe trolovet og gift med enkemannen Lars Hansen i Hougsund.[13] Dermed kan det se ut til at vi her har et nokså sjeldent og ganske kortvarig tilfelle av «samboerskap» på 1700-tallet.

1776-1784: Ole Amundsen og Martha Syversdatter

Det gikk heller ikke lang tid før Ole Amundsen ble gift. Høsten 1776 ble han trolovet med Martha Syversdatter Nyrud, og rett før jul giftet de seg.[14]

Martha var datter av gårdbruker Syver Olsen Nyrud og hans kone Birthe Knudsdatter. Mellom 1777 og 1780 ble hun og Ole Amundsen foreldre til tre barn:

  • Ingeborg Olsdatter, født 1777.[15]
  • Gunille Olsdatter, født 1779.[16]
  • Amund Olsen, født 1780.[17]
  • Birthe Olsdatter [18]

Det eldste av barna var den fjerde datteren som Ole Amundsen hadde fått med fire forskjellige kvinner, og det var den fjerde som ble døpt Ingeborg.

I 1784 solgte Ole og Martha Dørjebruplassen, og det er uklart hvor det ble av dem etter dette.[19]

1784-1798: Christen Pedersen

Christen Pedersen Krog kjøpte Dørjebruplassen for 500 riksdaler i juli 1784, [20] og i mars året etter utløste han pantegjelden til Michael von Cappelen.[21] Med dette ble den tidligere husmannsplassen i virkeligheten et lite selveierbruk, selv om det ikke sto oppført i matrikkelen og fortsatt betalte skatt i form av en årlig «skattehjelp» på 24 skilling til eieren av Lundteigen.[22]

Christen Pedersen var sønn av gårdbruker Peder Nielsen på gården Krok ved Mjøndalen, og han var 33 år gammel da han kjøpte Dørjebruplassen.[23] Fem måneder etter at han var blitt eier av plassen giftet han seg med Inger Christophersdatter fra plassen Suterud ved Mjøndalen,[24] De fikk fire barn som ble døpt mens de bodde i Dørjebru:

  • Eli Christensdatter, født 1785.[25]
  • Niels Christensen, født 1787.[26]
  • Kari Christensdatter, født 1790.[27]
  • Bodil Christensdatter, født 1793.[28]

To år etter at han ble eier av Dørjebruplassen, fikk Christian Pedersen innvilget en søknad om kongeklig bevilling til å drive «fornøden Kroehold og Hvile Sted for almuen som Reiser til Sølv-Værket paa Kiørsel og Arbeid, samt andre Reisende» mot en årlig avgift på 48 skilling. Av skrivelsen fra amtmannen går detfram at det også tidligere hadde blitt drevet kro i Dørjebru, men uten kongelig bevilling, og at den nye eieren nå fikk innvilget dette, «etter alderunderdanigst Ansøgning» og mot å svare en årlig avgift på 48 skilling.[29]

Christen Pedersen Dorgebro ble bare 43 år gammel, og han døde våren 1794.[30] Ved skiftet etter ham var alle de fire barna i live.

1798-1828: Anders Johannesen og Inger Christophersdatter

Inger Christophersdatter ble boende i Dørjebru som enke i fire år før hun giftet seg med gruvearbeideren Anders Johannesen.[31] De ble registrert som beboere på plassen ved folketellingen 1801 sammen med tre av døtrene fra Ingers første ekteskap - Eli, Kari og Boel - samt datteren Christine Andersdatter, som var født to år tidligere.

Ved den offentlige registreringen av jordeiendommer i 1802/03 møtte Anders for kommisjonen «i anledning af den gaarden frasolgte uskyldsadte Jord Pladsen Dorgebroe» og framla skjøtet av 24. juli 1784 og skiftebrevet av 14. juni 1794 som dokumentasjon på at han var eier av plassen. Samtidig ble det fastslått at plassen avlet mellom en halv og en hel tønne korn og i tillegg kunne fø ei ku.[32]

Delingen av plassen i 1807

Inger og Anders ble boende i Dørjebru til de døde, i henholdsvis 1827 og 1828. Alt i 1807 solgte de imidlertid den nordre delen av plassen til Anders Andersen og Barbro Pedersdatter, mens de selv beholdt den søndre delen. Den delen de solgte ble skyldsatt til 4 skilling, mens den delen de beholdt fikk en takst på 2 skilling - altså en tredjedel av den opprinnelige plassen. Helt fram til 1885 var den søndre del av Dørjebru en egen eiendom, med matrikkelløpenummer 361. Den nordre delen av plassen fikk løpenummer 360.

1807-ca.1817: Anders Andersen og Barbro Pedersdatter (LN 360 - nordre del)

Anders Andersen ble eier av den nordre delen av Dørjebru i august 1807.[33] Samme år fikk han bevilling fra amtmannen i Buskerud til å holde gjestgiveri i Dørjebru. Det befestet dermed posisjonen som et av de offisielle skjenkestedene langs Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg.[34]

Anders Andersen kom fra Skarraenga, en av nabogårdene til Lundteigen, og sommeren 1804 giftet han seg med Barbro Pedersdatter fra gården Dramsrud, som lå mellom Hokksund og Vestfossen. Samme år fikk de sønnen Anders,[35] og tre år seinere ble den yngste sønnen, Peder, født.[36] Da Barbro døde, beholdt Anders Andersen plassen,[37] og julen 1810 giftet han seg på nytt, med enken Kari Christoffersdatter.[38] Noen år seinere fikk de imidlertid grunnseddel av Anders' halvbror, Hans Andersen Skarra, på plassen Myren under Skarraenga.[39]

Samtidig må han ha solgt plassen i Dørjebru, uten at det ble tinglyst noe skjøte på dette.

Ca.1817-ca.1825: Ole Christophersen og Maria Halvorsdatter (LN 360 - nordre del)

Ved skiftet etter Ole Christophersen, som ble sluttet i november 1819, står det at «Boet er eiende huserne på plassen Dørgebroe og et jordeløkke kaldet Dørgebroe. Tilskjøtet av forrige eier Anders Andersen».[40]

Ole Christoffersen og hans kone, Maria Halvorsdatter, hadde vært gift i noen år, og tidligere hadde de bodd under gårdene Daler og Rakkestad i Bakke sogn. Mellom 1805 0g 1816 er de registrert med fire barn i kirkebøkene:

  • Christian Olsen, født 1805.[41]
  • Aleth Carine Olsdatter, født 1809.[42]
  • Maren Kirstine Olsdatter, født 1812.[43]
  • Anne Cathrine Olsdatter, født 1816.[44]

Ole og Maria kan altså ha bosatt seg i Dørjebru tidligst høsten 1817, et par år før Ole døde. Fra 1819 satt altså Maria Halvorsdatter som enke på plassen med fire mindreårige barn. Hun giftet seg på nytt etter en tid, men det er uklart når.

Ca.1825-1841: Ener Engebrigtsen og Maria Halvorsdatter (LN 360 - nordre del)

Ifølge et skjøte som ble tinglyst først sommeren 1830, solgte Anders Andersen den nordre delen av Dorgebro i januar 1825 til en mann ved navn Ener Engebrigtsen. [45] Dette virker rart på bakgrunn av opplysningene i skiftet fra 1819, der det som står at Anders Andersen flere år tidligere hadde solgt plassen til Ole Christoffersen. Årsaken kan være at dette salget ikke var blitt tinglyst og dermed ikke ble sett på som rettsgyldig. Dette kan forklare at Anders Andersen ble oppgitt som hjemmelsmann også i skjøtet fra 1825.

Ener Engebrigtsen skal ha vært født omkring 1790, og antakelig var han sønn av Ingebrigt Nielsen, som var husmann under Skjelbred og hans kone Dorthe Larsdatter.[46] Det er uklart når Ener og Maria giftet seg, men de fikk to døtre som begge ble født før 1825, da Ener overtok som eier av plassen:

  • Berthe Oline Enersdatter, født 1820.[47]
  • Berthe Oline Enersdatter, født 1823.[48]

Marias sønn fra det første ekteskapet, Christian Olsen, ser også ut til å ha bodd i Dørjebru fram til han giftet seg i 1832, for da ble Dorgebro oppgitt som bosted.[49], og de tre døtrene vokste vel også opp på plassen, dersom de var i live. Eners og Marias datter, Berthe Oline, bodde i Dørjebru da hun ble konfirmert i 1835.[50]

Da Maria Halvorsdatter døde i 1839, overtok Ener Dørjebruplassen ved skiftet etter henne, som ble sluttet i juni 1840.[51] Året etter ble imidlertid eiendommen solgt på auksjon.

1841-1842: Nils Arnesen (LN 360 - nordre del)

Ved auksjonen i mai 1841 var det Nils Arnesen som ble eier av den nordre delen av Dørjebruplassen.[52] Han var fra Vestfossen, og han var bare 22 år gammel da han ble eier av plassen. Foreldrene var soldat Arne Hansen og Rønnaug Borgersdatter.[53]. Dessuten var han svoger av Ole Christoffersen og Maria Halvorsdatters sønn, Christian Olsen, som i 1832 var blitt gift med Nils Arnesens eldste søster, Kari. De hadde etter hvert bosatt seg på Rudstøa på Fiskum, mens Nils Arnesen altså overtok svogerens tidligere hjemsted. Sannsynligvis hadde Nils tenkt å bosette seg i Dørjebru, men han døde alt året etter, 23 år gammel. Åpenbart hadde han ingen barn, for han ble arvet av sine tre søsken - Borger Arnesen, Hans Arnesen og Kari Arnesdatter. Det gikk imidlertid flere år før dette dødsboet ble gjort opp.

Ca.1842-1872: Borger Arnesen (LN 360 - nordre del)

Borger Arnesen var en eldre bror av Niels Arnesen, og også han var født og oppvokst i Vestfossen.[54] Han var også ugift på det tidspunktet, og det er mulig at han bosatte seg i Dørjebru sammen med den yngre broren alt i 1841 eller at han flyttet dit da Niels døde året etter. Han oppga i hvert fall Dorgebro som bosetd da han giftet seg i 1847.[55] Han giftet seg for øvrig med Siri Nielsdatter, en søster av Niels Nielsen som eide den sørlige delen av Dørjebruplassen.

I 1849 undertegnet de tre arvingene etter Niels Arnesen - brødrene Borger og Hans Arnesen og svogeren Christian Olsen - et hjemmelsbrev der de erklærte at plassen Dorgebroe skulle være Borger Arnesens eiendom.[56]

Da de giftet seg, var Borger 36 år gammel, mens Siri var 52. De fikk ingen barn. Ved folketellingen i 1865 ble det oppgitt at de hadde ei ku og at de dyrket 1 tønne poteter og 1/16 tønne bygg. [57] Ti år seinere bodde de to fortsatt alene på den nordre delen av plassen.[58] Siri døde i 1881, 86 år gammel,[59] og fire år seinere solgte Borger Arnesen sin del av plassen til naboen, Ole Kristiansen, men han forbeholdt seg føderåd av plassen for resten av sin levetid.[60]

1885-1907: Ole Kristiansen og Ellen Dorthea Nielsdatter

Den nye eieren var gift med Ellen Dorthea Nielsdatter, som var en datter av Siris bror, og siden 1872 hadde han vært eier av den søndre delen av Dørjebruplassen. Dermed ble den nordre og søndre halvdelen av Dørjebruplassen i praksis slått sammen til én eiendom igjen, selv om de beholdt hvert sitt matrikkelløpenummer - 360 og 361 - og fikk hvert sitt bruksnummer i den nye matrikkelen fra 1887: bnr.7 og bnr.8 under gnr.163 Lundteigen.

Ole Kristiansen vokste opp på Skjelbredplassen, en husmannsplass som lå et par kilometer fra Dørjebru, hos foreldrene, som het Kristian Ingebrigtsen og Sara Syversdatter.[61] Alr ganske ung begynte han som skomaker,[62] og i romjula 1866 giftet han seg med Ellen Dorthea Nielsdatter i Dørjebru.Ministerialbok for Eiker - vielse 27/12-1866. De fikk de tre døtre:

  • Dina Sofie Olsdatter, født 1869.[63] Gift med gårdbruker Kristoffer Hansen Mosnes på Lundebakken.
  • Anna Marie Olsdatter, født 1875.[64] Gift med skomaker Hjalmar Skarrud. De overtok Dørjebruplassen.
  • Karoline, født 1877.[65] Hun døde 3 år gammel.

Den omvandrende journalisten Anders Mæhlum, som besøkte Dørjebruplassen i 1907, gjenga en historie han var blitt fortalt om søstrene Dina og Anna: «Anna og Dina trak en Dag, medens de var Smaajenter, nerover Elven Dørja, som rinder forbi Dørjebru. De ok paa Skjøjter foran Vedlæsset. Men ret som det var plumpede de uti aapent Vatn. Dina saakk, men Anna havde et Stikskjørt paa. Der kom luft under Stikskjørtet, saa Anna flaut som en Fjær paa Vatnet. Hun fik ogsaa Tak i Dina, og begge kom dyvaate op paa Isen. Deres Mor var enda, just som de laa og plaskede i Dørja, blevet saa fælt søvnig, at hun kom ikke til aa se efter dem. De turde ikke fortælle om Ulykken til sin Far. Men Anna mistede sine Vaatter. En Dag sagde hun til sin Far: Jeg mista Vaatta mine i Elven, men du find dem vel atte i Sommer. Saa fik Faderen vite det lel. Ungerne har ikke let for at tie, og det er bra.»[66]

Med Ole Kristiansen ble Dørjebru også kjent som «skomakerplassen». Ved folketellingen i 1891 er han oppført som Skomagermester og selveier, mens Ellen Dorthea og den hjemmeværende datteren Anna Marie var sysselsatt med Husgjerning og kreaturstel. Dessuten bodde fortsatt den 80 år gamle Borger Arnesen på plassen som føderådmann. [67] Han døde året etter.

Ved siden av skomakerarbeidet var Ole Kristiansen også grisekremmer. «Han gjorde Rejser til Hadeland og Hedemarken, hvor han kjøpte Grise, som han igjen solgte i Fiskum», skrev Anders Mæhlum i bladet «Nu». «I sine sidste Aar dreiv han Grisehandelen mere end Skomakeriet.»


Ved folketellingen 1900 bodde Ole og Elen Dorthea alene i Dørjebru.[68] På dette tidspunktet var begge døtrene gift. Dina... Anna hadde flyttet til Kristiania og giftet seg med skomaker Hjalmar Skarud.[69] Anders Mæhlum nevner også dette i sin artikkel: «Hendes Mor drejv med Saum, og Anna begyndte aa bruke Naalen fra den Tid hun ikke selv var stort større end en Naal. Da hun var 16 Aar begyndte hun aa sy Kvindedragter paa egen Hand. Derpaa gjennemgik hun et Kursus i Norsk Husflidsforretning i Kristiania, arbejdede derefter 3 Aar i Grosserer Jacob Paulsens Syforretning i Karljohansgd.» I Kristiania traff Anna altså en gammel kjenning fra oppveksten, Nils Hjalmar fra gården Skarud på Fiskum. Det var han som ble hennes ektemann, og den andre og siste skomakeren i Dørjebru.

1907-1960: Hjalmar Skarrud og Anna Marie Olsdatter

Hjalmar Skarrud foran våningshuset i 1935, med datteren Berlgjot og datterdatter Kjellaug på venstre side og halvbroren Otto Andersen på høyre side.

Ole Kristiansen døde i Dørjebru i 1906.[70] Da flyttet Hjalmar og Anna tilbake til Dørjebru og overtok plassen og skomakerpraksisen.[71] Ellen Dorthea fikk innredet sin egen leilighet i 2. etasje, der hun bodde til hun døde i 1928.

Hjalmar og Anna hadde altså ganske nylig flyttet inn da de fikk besøk av journalisten fra bladet «Nu». Slik skildret Anders Mæhlum stedet: «Ved Hougsund paa øvre Ejker tager man vestover med eller langs Kongsbergbanen til Vestfossen, der er som en liten By paalag. Tæt ova Byen er man i Fiskum. Man gaar opover en Høgd, hvorpaa der ligger vakre Austlandsgaarde, og saa ned en Bakke til Dørja, og straks er man i Dørjebru. Der er ganske fladt. Aaen rinder forbi, Hæg og Rogn blomstrer ved den lykkelige og trivelige Handverkerhejm. Hjalmar og Anna Skarud har løst alle sosciale Spørgsmaal og lever i Travlhed, Fred og stor Lykke. Opover fra deres Hejm ligger den breje Fiskumdal med granklædd, men ikke høg Aas paa Vestsiden. Midt i Dalen ligger det store, vene Bygdevatn Ekern som en stor Kringle, idet det fra Fiskum kroker sig borti Hof i Jarlsberg.»

Hjalmar Skarrud kom opprinnelig fra gården Skarud på motsatt side av Fiskumvannet. Foreldrene var Olaves Nilsen Skarud og Bergitte Johnsdatter Dammen fra Tinn i Telemark. Mæhlum forteller at han også bare med nød og neppe overlevde barndommen: «Som Smaagut maakede Nils Hj. Skarud hejme paa Skarud en Vinterdag en lang Tunnel i en Sneskavl. Medens han holdt paa som ivrigst, vart det en Sneskrej i Tunnellen, saa Gutten vart begravet derinde. Hans Fætter Nils Bogen kom akkurat tidsnok til aa grave ham utatt. Ellers vilde han være bleven kvalt i Sneen.»

Hjalmar ble farløs da han var 8 år gammel, og etter at moren giftet seg på nytt, vokste han opp på husmannsplasser under Skjelbred og Lundteigen. Han og Anna Olsdatter i Dørjebru hadde derfor kjent hverandre siden de var barn.

I Dørjebru fortsatte Hjalmar som skomaker, mens Anna arbeidet som syerske. Hjalmar var kjent som en dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som valgte å ga de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skoene sine framfor å bruke en av de mange skomakerne i Vestfossen. På plassen hadde de også ei kue, åtte høns og en gris, samt en ganske stor og veldrevet have med mange frukttrær: «Stedet ligger klods ind til den stærkt trafikerede Almandsvej, som gaar fra Kongsberg og Sandsvær utover Eker, og Stedet ligger derfor meget bekvemt til for Handverksfolk. Begge har alle Hænder fulde af Arbejde baade Sommer og Vinter, og de driver derfor særdeles godt. Skarud gjør det lange Aar Sko, saa han gjerne kunde hejte Skorud istedet for Skarud, og Anna syr Damedragter baade efter Byens og Bygdens fineste Mønstre. Begge er fuldt optagne og har mere Arbejde, end de rækker over. Paa sin Jord avler de Kufor, Poteter nok og Havesaker baade til eget Bruk og til Salg." Vi kan også legge til at Hjalmar ble lærer i skomakersløyd - et fag som for lengst er tatt av timeplanen - på folkeskolene i og rundt Vestfossen og på Fiskum.»[72]

Anna Skarrud utenfor Dørjebruplassen i 1920.

I 1903 fikk Hjalmar og Anna en datter, som ble døpt Ellen Bergliot.[73]. Hun ble gift med gårdbruker Olaf Lunde, som eide gården Søndre Lunde.

Anna Skarrud døde 6. juli 1932, og etter dette ble Hjalmar boende i Dørjebru i nesten 30 år, til han døde 1. august 1960. Han ble regnet som en svært dyktig skomaker, og det fantes folk i Vestfossen som heller gikk de tre kilometrene til Dørjebru for å få reparert skopene sine enn å bruke en av de mange skomakerne i Vestfosssen. Han var en rolig og stillferdig mann, men når han hadde tatt en dram i selskap med gode naboer, kunen han også underholde med sang.[74]

Underbruk av Søndre Lunde

Da Hjalmar Skarud døde, tilfalt eiendommen den eneste arvin gen, Bergljot Lunde, og den har siden vært drevet som et underbruk av gården Søndre Lunde. På denne tida ble også veien forbi plassen - som var hovedveien mellom Drammen og Kongsberg (Riksveg 10) - lagt om og utvidet, slik at uthusene måtte rives. Våningshuset ble stående mellom den gamle og den nye veitraséen, og det var ikke bebodd etter at Hjalmar Skarud døde. Det ble likevel stående helt til midten av 1970-tallet, da det ble revet.

Bilder

Referanser

  1. ↑ NIBIO gårdskart: Øvre Eiker gnr.163 bnr.7
  2. ↑ Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker - skifte på plass under Store Hals 24/4-1758
  3. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld: Begravelse 14/4-1765
  4. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld: Vielse 28/9-1766
  5. ↑ Ministerialbok for Eiker: Dåp 18/2-1770
  6. ↑ Peder Olsen Berg var den ene troloveren da Ole Amundsen giftet seg, mens den andre var sønnen, Ellef Pedersen Berg
  7. ↑ Ministerialbok for Eiker: Dåp 9/6-1765. Moren må være den samme Boel Christophersd. som i skattemanntallet 1765 er oppført som pige på Kirck-Aass (matrikkelnr.41)
  8. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld: Begravelse 9/4-1773
  9. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0004a: Pantebok nr. I 4a, 1770-1779, s. 101
  10. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2
  11. ↑ Artikkel av Per Otto Borgen i Drammen Byleksikon
  12. ↑ Ministerialbok for Eiker: Dåp 7/1-1776
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 18/4-1776 og vielse 18/5-1776: Enkemand Lars Hansen Temte i Hougsund og Bertha Nielsd. Dorgebroe.
  14. ↑ Ministerialbok for Eiker - trolovelse 19/9-1776 og vielse 17/12-1776: Enkemand Ole Andersen Dorgebro og Martha Sivertsd. Nyrud. (I avskriften står det feilaktig Ole Andersen istedenfor Ole Amundsen)
  15. ↑ Ministerialbok for Eiker: Dåp 16/3-1777
  16. ↑ Ministerialbok for Eiker: Dåp 10/1-1779
  17. ↑ 1/10-1780
  18. ↑ Ministerialbok for Eiker - dåp 17/2-1782
  19. ↑ Ole kan muligens være den Ole Amundsen som døde i Hokksund i 1785, 72 år gammel,Ministerialbok for Eiker - begravelse 27/2-1785) eller den Ole Amundsen som døde i Vestfossen i 1787, 70 år gammel.[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000243049 Ministerialbok for Eiker - begravelse 4/11-1787
  20. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2
  21. ↑ [SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290129]
  22. ↑ RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 147
  23. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 21/2-1751: Christen, barn av Peder Krog. Faddere: Anne Schalpe; Torbiør Haagensd.; Peder Schalpe; Niels Sollis; Augustinus Haagensen]
  24. ↑ [Kirkebok for Eiker - vielse 19/12-1784: Christen Pedersen Krog og Inger Christophersd. Suterud]
  25. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 24/3-1785: Eli, født 15/3-1785, barn av Christen Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]
  26. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 11/2-1787: Niels, født 31/1-1787, barn av Christen Pedersen Dørgebro og Inger Christophersd.]
  27. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 17/1-1790: Kari, født 12/11-1789, barn av Christen Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]
  28. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 14/4-1793: Bodil, født 6/4-1793, barn av Chrisdten Pedersen Dorgebro og Inger Christophersd.]
  29. ↑ Eikerminne 2007, s.83
  30. ↑ [Kirkebok for Eiker - begravelse 13/4-1794: Christen Pedersen Dørgebro, 43 aar]
  31. ↑ [Kirkebok for Eiker - trolovelse 29/9-1798 og vielse 10/11-1798: Bergmand Anders Johannesen og Enke Inger Christophersd. Dorriebro]
  32. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610537 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 147
  33. ↑ [Panteregister III-1. s.259: Dorgebroe deraf nordre Deel solgt af Anders Johannesen til Anders Andersen ved skjøde dat og tingl. 7. Aug. 1807 for 64 rdr. Pantebok fol.676]
  34. ↑ Eikerminne 2007, s.86
  35. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 27/5-1804: Anders, født 19/5-1804, barn av Anders Andersen Schara og Barbra Pedersd. Dramsrud]
  36. ↑ Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte etter Barbro Pedersdatter på plass Dørgebro 10/10-1810
  37. ↑ Panteregister III-1. s.259: Skifte efter Barbroe Pedersdatter Dorgebroe holdt d.16.Janv. t.11.Mai 1811 i hvis Følge Plads Dorgerboe forbliver i Enkemanden Anders Andersens Besiddelse for Taxten 400 d. Pb. fol.113
  38. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 10/11-1810 og vielse 27/12-1810: Enkemand og Soldat Anders Andersen Dorgebro og Enken Kari Christoffersd. Schar
  39. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 85: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»
  40. ↑ Jonn Harry Eriksens registrering av skifter på Eiker. Skifte 16/11-1819 påå Lundteigen, plass Dørgebroe.
  41. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 7/4-1805: Christian, født 24/3-1805, barn av Ole Christoffersen Daler og Maria Halvorsd.
  42. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 8/10-1809: Aleth Carine, født 29/9-1809, barn av Ole Christoffersen Dahler i Ristvedfj. og Maria Halvorsd.
  43. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 13/12-1812: Maren Kirstine, født 1/11-1812, barn av Ole Christoffersen Dahler og Maria Halvorsd.
  44. ↑ [Kirkebok for Eiker - dåp 28/7-1816: Anne Cathrine, født 6/7-1816, barn av Ole Christoffersen Rakkestad og Maria Halvorsd.
  45. ↑ Panteregister III-1, s.259: Skjøde fra Anders Andersen til Ener Engebrigtsen paa nordre Deel af Dorgebroe for 440 Spd., dat. 28 Janv. 1825, tinglyst 16 Aug 1830
  46. ↑ Alderen oppgis til 55 år da han giftet seg for andre gang i 1845, Skjelbredeie oppgis som fødested og farens navn var Ingebret Nilsen. De siste tiårene av 1700-tallet nevnes Ingebrigt Nielsen og Dorthe Larsdatter på Skjelbredeie og Lundteigeie flere ganger i kirkeboka.
  47. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 10/12-1820: Berthe Oline, født 30/11-1820, barn av Einar Embretsen Dørgebroe og Maria Halvorsd.
  48. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 7/9-1823: Berte Oline, født 22/8-1823, barn av Einar Engebretsen Dorgebroe og Maria Halvorsd.
  49. ↑ Kirkebok for Eiker - vielse 25/4-1832: Soldat Christian Olsen Dorgebro, 27, og Kari Arnesd., Vestfossen, 25
  50. ↑ Ministerialbok for Eiker - konfirmasjon 1/10-1837
  51. ↑ Panteregister III-2, s.178: Skifte etter Ener Engbrigtsen Dorgebroes avdøde hustru Mari Halvorsdatter hvorved denne Eiendom (LN 360) er utlagt enkemanden Ener Engebrigtsen for 215 spd., sluttet 29/5 og tinglyst 29/6-1840.
  52. ↑ Panteregister III-2, s.178: Skjøte på LN 360 fra afdøde Nils Arnesens eneste og myndige arvinger til medarving Borger Arnesen paa de af afdøde ved Auction den 4. Mai 1841 skjøtte Eiendom for 100 spd., dat 9/1 og tinglyst 15/1-1849. Pb. fol.672
  53. ↑ Kirkebøker for Eiker. Vielse 17/4-1806: Soldat Arne Hansen, Westfossen, og Rønnow Borgersd. Westfossen. Dåp 21/2-1819: Niels, født 17/4-1806, barn av Arne Hansen, Vestfossen Semside, og Ronneu Borgersd
  54. ↑ Kirkebok for Eiker - dåp 10/11-1811: Borger, født 31/10-1811, barn av Arne Hansen, Westfossen og Rønnou Borgersd.
  55. ↑ Ministerialbok for Eiker - vielse 26/11-1847. Navnet på Borgers far er feilaktig oppgitt å være Arne Klausen - han het Arne Hansen.
  56. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0012b: Pantebok nr. I 12b, 1848-1850, s. 673
  57. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 110: Dorgebro (LN 360)
  58. ↑ Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 30, liste 9: Lundteigen Dørgebro
  59. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallmeldinger
  60. ↑ Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Borger Arnesen til Ole Kristiansen tinglyst 6/9-1885. Ifølge skjøtet tilkommer Siri Nilsdtr. føderåd av eiendommen. Pantebok fol.721.
  61. ↑ Ministerialbok for Eiker: Konfirmasjon 16/7-1854
  62. ↑ Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 28, liste 95: Skjelbredpladsen
  63. ↑ Ministerialbok for Eiker - dåp 23/5-1869
  64. ↑ Ministerialbok for Eiker - dåp 8/8-1875
  65. ↑ Ministerialbok for Eiker - dåp 30/12-1877
  66. ↑ Sitert etter Eikerminne 2004. Andreas Mæhlums artikkel sto opprinnelig i bladet «Nu» i oktober 1907.
  67. ↑ Folketellingen 1891. Fiskum sogn - krets 1, liste 37
  68. ↑ Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 7, liste 44
  69. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045040875 Folketellingen 1900. Kristiania kjøpstad - krets 94, liste 5b: Holbergsgade 11
  70. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  71. ↑ Panteregister V-10,s.329: Skjøte fra Ole Kristiansen til Hjalmar Olausen Skarud dat 17/8-1907 og tinglyst 2/5-1917. Pantebok 7-549
  72. ↑ Mæhlum, sitert etter Eikerminne 2004.
  73. ↑ Ministerialbok for Eiker - dåp 19/7-1903
  74. ↑ Eikerminne 2004


Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Dørjebru (Øvre Eiker, 163/7) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Dørjebru_(Øvre_Eiker,_163/7)&oldid=2055911»