Fossesholmgodset

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fossesholm herregård.
Foto: Halvor Vreim (1936).

Fossesholmgodset er betegnelsen på en godssamling med sentrum i gården Foss ved tettstedet VestfossenØvre Eiker. På 1630-tallet ble navnet på gården endret fra Foss til Fossesholm.

I midddelalderen besto Foss av to gårder - Nord Foss, som var bondegods, og Søndre Foss, som var en adelig setegård. Det er imidlertid vanlig å datere opprettelsen av Fossesholmgodset til 1541, året da lensherren i Akershus, Peder Hansen, kjøpte en rekke gårder på Eiker og etablerte Foss som sin hovedgård. I flere generasjoner tilhørte Fossesholmgodset Peder Hansens etterkommere, men utstrekningen av godset gjennomgikk en rekke forandringer, både gjennom kjøp og salg og ved arvedeling og inngåelse av ekteskap. På midten av 1600-tallet ble det innlemmet i godssamlingen til stattholder Hannibal Sehested, og ved hans fall i 1651 ble det konfiskert av kronen. Etter kort tid ble det pantsatt og seinere solgt til det handelshuset handelshuset Marselis. Fra 1697 overtok det lokale handelsborgerskapet som eiere, og slektene Neumann, Cappelen og Omsted som eiere fram til 1822. Deretter gikk godssamlingen i oppløsning og delt i en rekke bruk fordelt på to matrikkelnummer Fossesholm i Haug sogn (gnr.39) og Fossesholm i Fiskum sogn (gnr.115).

1541-1648: Adelig setegård under slektene Litle og Lange

Denne perioden omtales gjerne som «Fossesholm storhetstid». Gården var sentrum i en stor adelig godssamling som omfattet en rekke gårder på Eiker og i nabobygdene. Den ble skapt av lensherren Peder Hanssønn i årene omkring 1540 og var i hans etterkommeres eie gjennom de neste tre generasjonene.

1541-1551: Peder Hanssøn

Den danskfødte adelsmannen Peder Hanssøn Litle, som var blitt utnevnt til lensherre i Akershus len i 1536, engasjerte seg sterkt i sagbruksdrift og trelasthandel, og han kjøpte opp jord-og skogeiendommer i flere av de bygdene som tilhørte Akershus, deriblant Eiker. I 1540/41 kjøpte han de to Foss-gårdene og gjorde dem til sin setegård. En viktig bakgrunn for dette var utvilsomt at disse gårdene hadde vannsager i Holmefoss i Vestfosselva. Det hadde også den tidligere lensherreresidensen Sem, som også ble innlemmet i godset. I nesten 300 år dannet Fossesholmsagene og Semssagene det økonomiske fundamentet for Fossesholmgodset, sammen med de store skogstrekningene langs innsjøen Eikeren. Dette området dannet kjernen i godssamlingen, til tross for mange endringer opp gjennom årene i form av kjøp, salg, arv og ekteskap.

1551-1597: Enken Ingeborg Gyldenløve

Da Peder Hanssøn døde alt i 1551, etter et fall fra hesten, overtok enken Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve som eier, og hun satt på gården sopm enke i nesten 50 år. Hun var datter av riksråd Nils Henriksson Gyldenløve og Inger Ottesdatter Rømer til Austråt. I denne perioden måtte hun ved flere anledninger forsvare godset mot søksmål fra flere av dem som hadde solgt gårder til Peder Hanssøn og som ønsket å gjøre om handelen fordi de mente at han hadde gått ulovlig fram. Ingeborg greide å holde godset samlet, men måtte godta å betale erstatninger.

1597-1602: Hans Pederssønn

Peder og Ingeborg eneste sønn, Hans Pederssønn, vokste opp på Foss, men det meste av livet bodde han ulike steder i landet som lensherre, blant annet på Bergenhus. Som Norges rikes kansler fra 1597 residerte han på SemEiker og kunne på den måten også ha oppsyn med Fossesholmgodset etter at moren var død. Han kom imidlertid i konflikt med kong Christian IV som ønsket å innlemme Sem med en del underliggen de gårder i krongodset gjennom å tvinge igjennom et makeskifte med rikskansleren. Kong Christian var selv til stede på Eiker da dette ble gjennomført våren 1602. Hans flyttet da til Foss, men alt samme sommer flyttet han inn igjen på Sem. I september kom kongen tilbake, og han bodde da på Sem i tre uker, mens Hans Pederssønn på nytt måtte flytte til Foss. Der døde han seinere samme høst.

1602-1616: Enken Anne Skinkel og Frederik Hanssønn

Etter Hans Pederssønns død ble enken Anne Hansdatter Skinkel boende på Foss sammen med sønnen Fredrik Hanssønn. Begge døde imidlertid i 1616, kort tid etter at Fredrik var blitt dømt til landsforvisning etter å ha drept en av tjenerne til svogeren Gunde Lange under et slagsmål i ei skjenkestue på Bragernes.

1616-1641: Gunde Lange

Gunde Lange var lensherre i Tønsberg len og en av de største jordbesitterne i Danmark-Norge alt før han gjennom ekteskapet med Anne Hansdatter Litle ble eier av Fossgodset, etter svogerens død. Det var på hans tid at navnet «Foss» ble erstattet av «Fossesholm», antakelig først og fremst fordi det lød mer fornemt, men kanskje også for å skille det fra andre gårder med det alminnelige navnet Foss. Gunde Lange fikk etter hvert økonomiske vanskeligheter og måtte pantsette store deler av det enorme jordegodset, blant annet til kronen.

De økonomiske problemene var nok også bakgrunn for at han i 1634 valgte å dele opp godset og la arvingene overta størstedelen. Godssamlingen i Drammensvassdraget ble delt mellom de tre setegårdene Fossesholm, Strøm i Skoger og UllelandEiker. Gunde beholdt selv Fossesholm fram til 1641, da den eldste av sønnen overtok.

1641-1648: Hans Lange

Hans Lange, som var eldste sønn av Gunde Lange og Anne Hansdatter, overtok Fossesholmgodset etter faren i 1641. Han var på det tidspunktet toller og sisemester i Drammen. Året før hadde den yngre broren, Nils Lange blitt utnevnt til lensherre i Eker len og flyttet inn på lensherreresidensen Sem, som morfaren var blitt tvunget til å flytte fra nesten 40 år tidligere. I 1646 overtok Hans dette embetet, men han døde bare to år seinere.

1648-1697: Sehested - Kronen - Marselis

I likhet med flere andre adelige godssamlinger i Drammensdistriktet ble Fossesholm innlemmet stattholder Hannibal Sehesteds private godssamling. Etter få år ble dette godset konfiskert av Kronen og seinere pantsatt og solgt til Kronens kreditorer, som hadde kontroll med godset i mer enn 30 år. I hele denne perioden var det forpaktere som administrerte driften av hovedgården og godset samt de underliggende sagbrukene.

1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested

Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong Christian IV, var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på Eiker, da Eker len ble oppløst og lagt inn under Akershus. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren Hans Lange. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, Anders Michelsen, som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods.

1651-1666: Krongods

Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein Hendrich Wiborg, som også forpaktet Fiskum med underliggende gårder på vegne av Kronen.

Villkårene for forpakterne var skal ha vært harde, noe som førte til at leilendingene på de underliggende gårdene fikk hardere betingelser enn de hadde hatt under adelsveldet. Dette skal være bakgrunnen for en konflikt sommeren 1664 der bøndene på Eiker protesterte mot at de ikke lenger «niuder de friheder hr. Hannibal Sehested med dem efter contractens indhold gjort haver.»[1]

Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, Alhed Povelsdatter, som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset Marselis, som var Kronens største kreditor.

1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium

Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-konsortium» administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. [2]

På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.

1675-1697: Constantin von Marselis

Etter Frederik IIIs død i 1670 ble spørsmålet om å selge det pantsatte krongodset satt på dagsorden, og det ble opprettet en egen kommisjon for denne saken, ledet av visestattholder Ove Juel. I 1672 ble det gjennomført en omfattende befaring for å vurdere verdien av godset, men salget ble først gjennomført våren 1675, etter at utgiftene i forbindelse med Den skånske krig hadde tømt statskassen fullstendig. Alt godset som hadde vært administrert av panthaver-konsortiet ble da delt opp og skjøtet over på de ulike partshaverne. Fossesholm med underliggende gårder tilfalt da baron Constantin von Marselis og hans kone, Sofia Elisabeth Carisius, som også fikk skjøte på den delen av Strømsgodset som lå nord for Drammenselva, det vil si på Bragernes og i Lier.[3]

Ved denne oppdelingen av godssamlingene ble Fossesholmgodset bestående av hovedgården samt 15 underliggende ødegårder, som alle lå i området rundt Fiskumvannet og Eikeren. Dermed fikk godset den utstrekningen som det i store trekk beholdt fram til oppløsningen på 1820-tallet.

Baron Marselis ansatte Christian Weinschienck som forpakter av Fossesholmgodset. Han var også medforpakter av Semsgodset, som hadde tilfalt Constantin Marselis tante, enken Anna Margrethe Berns. Weinschienck har trolig delvis bodd på Sem, mens Fossesholm i deler av denne perioden ble benyttet av fogden til Eiker, Christian Tideus, som residerte der fra 1679 til 1687.[4]

1697-1822: Handelsborgerskapet

1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger

I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne Giord Andersen og Jørgen Poulsen. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.

1763-1785: Jørgen von Cappelen

1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam

1802-1808: Niels Otto Omsted

1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted

Oppstykking av godset 1822-1834



Referanser

  1. Pedersen, del II, s.6
  2. Pedersen II, s.6ff
  3. Pedersen, del II, s.6ff
  4. Sørensen



Kilder


Eiker Leksikons logo.jpeg Fossesholmgodset inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!