Vestfosselva

Vestfosselva sett fra lufta på et flyfoto tatt seint på 60-tallet.

Vestfosselva er ei sideelv i Drammensvassdraget i Øvre Eiker. Elva renner nordøstover fra Eikeren og Fiskumvannet, en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i Drammenselva ved Nøstetangen. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet Nøsteelva. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller Loesøya fra fastlandet før den renner ut ved Steinberg på Nedre Eiker. Dette elveløpet er kjent som Loeselva.

Navnet

Vestfossen sentrum på 60-tallet.

Elva har navn etter tettstedet Vestfossen, som den renner gjennom. Navnet er kjent fra 1700-tallet, blant annet fra Hans Strøms «Physisk-Oekonomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld», der den kalles «Vestfossens elv», og fra et gårdskart over Fossesholm herregård, der den også betegnes som «Fiskum Elv». Det opprinnelige navnet er muligens «Våla», som Oluf Rygh mener kan ha gitt navn til gården Vålen. Vestfossen som navn på tettstedet er ikke kjent lenger tilbake begynnelsen av 1600-tallet. Lenger tilbake er fossen kjent som Holmefoss, og Rygh mener av den grunn at elva også kan ha hett «Holma». Dette er imidlertid kanskje mindre sannsynlig, i og med at det i eldre tid lå en holme i fossen som kan forklare dette navnet. Elva deler seg i to ved Frognes nedenfor Haug kirke. Herfra renner Loeselva østover rundt Loesmoen, mens den siste kilometeren av hovedløpet fra Frognes til Nøstetangen også kalles for Nøsteelva.

Historisk ferdsel

Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter Drammensdalen sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra Kaupangen i Skiringssal og seinere fra Tønsberg innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop Jens Nilssøns visitasreise i 1595.

Elva ble også brukt som transportåre i forbindelse med varetransporten til Magasinet ved Kongsberg Sølvverk. Varene ble lastet om til landevei dels ved Langebru, dels ved Støa i Vestfossen, og dels ble de lastet om og ført videre med båt over Fiskumvannet til Rudstøa. Denne transporten langs elvene ble utført av røyerter med robåt.

Tømmertransport ved Stevning utenfor Vestfossen.

Fra omkring 1630 ble det også transportert tømmer fra Storhengslet i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av tømmerdragere med hest. På begynnelsen av 1900-tallet ble transporten mekanisert av Vestfos Cellulosefabrik, som fraktet tømmer fra Stenberg hengsle med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

Også transporten av malm til Eidsfos Jernverk gikk via Vestfosselva, i begynnelsen med jakter som ble rodd eller brukte seil, seinere med dampbåter. Strekningen fra Fiskumvannet til Vestfossen ble mudret opp i 1910, slik at D/S «Stadshauptmand Schwartz» kunne gå ned til Vestfossen. Denne delen av elva ble også trafikkert av Vestfos Cellulosefabriks motoriserte slepebåter.

Ferdsel i dag

Vestfosselva ved Fossesholm.

Etter at tømmertransporten opphørte på 1950-tallet, har den nedre delen av Vestfosselva grodd igjen, slik at den bare er farbar med kano/kajakk i perioder med stor vannføring. Strekningen mellom Vestfossen og Fiskumvannet er derimot mye trafikkert av fritidsbåter, samt av turistbåten M/S Eikern.

Drikkevann og forurensning

Vann, fortrinnsvis fra strekningen ovenfor Vestfossen, ble brukt som drikkevann av Vestfossens befolkning helt fram til den kommunale vannforsyningen ble utbygd på 1950-tallet. Nedenfor Vestfossen var elva sterkt forurenset av utslipp fra Vestfos Cellulosefabrik, men den har blitt betydelig reinere etter at fabrikken ble nedlagt i 1970.

Fisk

Vestfosselva var på 1700- og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

Foto fra elva ovenfor Vestfossen

• 

  Utsikt mot Vestfosselva fra Petraborg.

• 

  Vestfosselva og Vestfossen fotografert fra Smellhaugen.

• 

  Vestfosselva mellom Fiskumvannet og Vestfossen.

• 

  Familien Guterud i seilbåt på Vestfosselva.

• 

  «Hølen» i Vestfosselva, rett ovenfor Holmefoss.

• 

  Vinterbilde fra «Hølen» ved Vestfossen.

• 

  Vestfosselva ovenfor Vestfossen sett fra Lunde.

• 

  Vestfosselva ved Island i 1953.

• 

  Hølen i Vestfosselva.

Foto fra elva nedenfor Vestfossen

• 

  Nedre del av Vestfosselva vinteren 1968.

• 

  Vestfosselva ved Langebru nedenfor Haug kirke.

• 

  Kuer på beite langs Vestfosselva ved Langebru.

• 

  Vestfosselva ved Frognes, der den deler seg i Nøsteelva og Loeselva.

Kilder

• Hans Strøm: Physisk-Oekonomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld (1784)
• Nils Johnsen: Eker. Træk av en storbygds saga (1914)
• Øystein Koch Johansen: Fra fangstmann til viking. Eikers historie, bind 1 (1994)
• Ole Georg Moseng: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994)
• Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994)
• Bent Ek/Bjørn Kristoffersen: Stadshauptmand Schwartz og båttrafikken på Eikern (1996)