Drammenselva

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Drammenselva
Drammenselva07.jpg
Drammenselva sett fra Holmen
Foto: Rune A Karlsen (2008).
Basisopplysninger
Alt. navn: Storelva
Samlet fall: 63 m
Middelvannføring: 300 m³/s
Nedslagsfelt: 17 114 km²
Kilde: Tyrifjorden
Utløp: Drammen
Høyde ved utløp: 0 moh.
Renner gjennom: Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen
Sideelver: Vestfossenelva Simoa, Snarumselva

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).

Lakseelv

Drammenselva ved Mjøndalsbrua
Foto: Anne Gallefos Wollertsen/Eiker Arkiv
Drammenselva er kjent som lakseelv i skriftlige kilder allerede i 1163 og er blant landets beste lakseelver. Elva er best kjent som lakseelv fra Drammen og opp til Hellefoss ved Hokksund, men det er bygd laksetrapper i både Hellefoss, Døvikfoss og Embretsfoss. Grunnet lakeseparasitten Gyrodactylus salaris slippes laksen ikke lenger enn til Døvikfoss. Allerede i 1786 ble det bygget laksefeller i Hellefossen [1]. Fossen med fellene er også vist i et maleri på Nasjonalgalleriet.

Skogsdrift, tømmerfløting og trelast

Spor etter tømmerfløting i Drammenselva ved Gulskogen
Det var tømmerfløting i Drammensvassdraget alt i middelalderen. På 1500-tallet begynte en å bygge «oppgangssager» ved fossene. I løpet av vel 100 år fikk skogsdriften et voldsomt oppsving. I 1680-åra lå det 105 sager fra Drammen til Ringerike. På Ringerike var det hele 43, Modum hadde 21 sager, de største i KongsfossenÅmot og i Geithusfossen og Dyrgrav. Fra Ringerike seilte de trelast over Tyrifjorden og slapp den i Vikefossen. Tømmeret fulgte elva videre, mens planker og bord blei tatt opp i Vassbunn og hestekjørt til Døvika i Åmot og fløtt videre på elva. Etter at Randsfjordbanen ble åpnet til Vikersund i 1866, ble planker og bord sendt videre til Drammen med jernbanen.

1800-tallet var Drammen Norges største eksporthavn for trelast og elva var transportveien til byen. [2]

Treforedling

Tidligere var Drammenselva og sideelvene kjent for mange bedrifter innen treforedlingsindustri. Blant treforedlingsbedriftene fantes tresliperier, cellulose- og papirfabrikkker. Den eldste papirbedriften ved vassdraget var Eker Papirfabrik (opprinnelig kalt Den Eegerske Papiir Fabrique) som ble startet i 1802 på Fredfos i Vestfossen av haugianerne. Der ble papirarkene laget med andre teknikker for hånd. Mølla ble solgt til svogerne Harald Lyche og Erland Kjøsterud i 1856. De første sliperiene i området ble anlagt i Vestfossen i 1868 og 1869. Eker Papirmølle ble modernisert med installasjon av både papirmaskin og turbindrift. Høsten 1872 gikk svogerne i kompaniskap med Jørgen Meinich.

Ved Kongsfossen i Åmot i Modum fikk Johan Gregersen og Otto Mørch (også svogere) i 1870 bygget et tredje tresliperi som ble kalt Kongssagene Brug. I tida fram mot 1900 fulgte Embretsfos Fabrikker (Åmot) i 1872, Drammenselvens Papirfabrikker (Geithus) i 1878 (fabrikken på Geithus produserte det første papirarket 20. desember 1876, da under navnet Actieselskabet Ekers og Giethuus Papirfabriker som ble grunnlagt noen år tidligere), Mjøndalen Cellulose (Mjøndalen) i 1885, Vestfos Cellulosefabrik (Vestfossen) i 1886, Hellefos (Hokksund) i 1887, Skotselv Cellulosefabrik (Skotselv) i 1888, Ramfos Træsliberi i 1889 (Kløftefoss), Krogstad Cellulosefabrik (Krokstadelva) i 1893, Haugfoss Træsliberi (Haugfoss) i 1894 og Katfos Fabrikker (Geithus) i 1898. Siden fulgte flere. Allerede den gangen klaget grunneiere langs elva over forurensning og dårlig fiske.

Forurensing

I dag er papirindustrien borte og tilsig til elva blir renset, men fortsatt bidrar elva til en viss forurensning av Drammensfjorden [3]. Drammenselva mottar noe direkte utslipp fra industribedrifter. Det ligger også en rekke områder med forurenset grunn i nedbørsfeltet til Drammenselva som er på 17 114 km² og nest størst i landet. Den store vannføringen i elva gjør at den kan bidra med store mengder miljøgifter til fjorden selv om konsentrasjonen ikke er så høy. Hvert år oppstår større eller mindre flom i elva. Gjennomsnittlig vannføring ligger på ca. 300 m³/s [4].

Referanser

  1. Laksefeller i Hellefossen i 1786
  2. Modum kommune - Bergsjø hengsle
  3. Tiltaksplan for forurenset sjø- og elvebunn i Drammensvassdraget
  4. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Kilder

Koordinater: 60.00125° N 10.03827° Ø