Randsfjordbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hokksund stasjon 2006.
Foto: Mahlum

Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet den nedlagte Sperillbanen av mot nord.

Etter anleggelsen av Sørlandsbanen fra 1920, inngår linjen Drammen-Hokksund-Kongsberg i denne, slik at Randsfjordbanen regnes å ha sitt startpunkt i Hokksund. I dag er det kun linjen Hokksund-Hønefoss som har regulær trafikk, blant annet går Bergensbanens tog over denne (og ikke over den kortere Roa-Hønefossbanen).

Historikk

Randsfjordbanen fra Hokksund til Randsfjord (Jevnaker) med forbindelser til Bergensbanen, Gjøvikbanen og Krøderbanen.
Vikersund stasjon.
Foto: Mahlum
Randsfjord stasjon og dampskipsbrygge.

Den 11. juni 1863 vedtok Stortinget med 65 mot 44 stemmer å bygge banen. Den 31. oktober 1866 ble første del av strekningen åpnet. Den knyttet Vikersund og Drammen sammen. Den 1. desember 1867 ble så Skjærdalen på Tyristrand knyttet til strekningen. Etter hvert ble også arbeidene med å bygge en jernbanestasjon på Hønefoss ferdig, og den 12. oktober 1868 kunne toget rulle helt fra Drammen til Randsfjord stasjon ved Randsfjorden. Randsfjordbanen var den femte jernbanestrekningen i landet.

Sidelinjene til Kongsberg åpnet 10. november 1871, til Krøderen 28. november 1872, og Sperillbanen kom i drift 2. august 1926. Persontrafikken på Krøderbanen ble lagt ned 19. januar 1958 og banen er nå museumsjernbane.

I 1909 ble det bygget ny trasé for Bergensbanen fra Hønefoss til Roa på østsiden av Randselva med ny stasjon på Jevnaker, cirka 1 kilometer fra den gamle endestasjonen. Den nye stasjonen tok snart over mye av trafikken fordi den hadde en gunstigere beliggenhet i forhold til Hadeland Glassverk og sagbrukene i nærheten. Samme år ble Randsfjordbanen utvidet til normalspor.

Persontrafikken mellom Hønefoss og Randsfjord ble nedlagt i 1933, gjenopptatt 1944 og endelig nedlagt 26. mai 1968, etter 100 års drift. Øvre del av Randsfjordbanen ble nå en ren godsbane. Linjen ble forkortet ved Bergermoen 1. januar 1981. I 1984 ble skinnegangen på strekningen mellom Bergermoen og Randsfjord fjernet, til fordel for cirka to kilometer gang- og sykkelvei på traséen.

I 2001 ble lokaltrafikken mellom Hokksund og Hønefoss innstilt på grunn av svake passasjertall. I 2003 ble trafikken gjenopptatt, men innstilt igjen i 2004.

Togtabell for Randsfjordbanen, gjeldende fra 10. juni 1955

Pt. 2245 1------ Hokksund 00.35 Hønefoss 01.45 motorvogn

Gt. 5373 123456- Drammen 03.00 Hokksund 03.31-04.10 Vikersund 04.56-06.00 Hønefoss 07.05 damp

Tog Dager Fra tid Til tid Anmerkninger
Pt. 2245 1------ Hokksund 00.35 Hønefoss 01.45 motorvogn
Gt. 5373 123456- Drammen, Sundland 03.00 Hokksund 03.31
Hokksund 04.10 Vikersund 04.56
Vikersund 06.00 Hønefoss 07.05 damplokomotiv
Gt. 5371 123456- Sundland 04.10 Hokksund 04.40-56 Hønefoss 7.05

skifting i Skotselv, Åmot, Geithus, Vikersund, Tyristrand. damplokomotiv

Pt. 545 123456- Hokksund 06.30 Hønefoss 08.00 damplokomotiv
Pt. 2265 ------7 Drammen 06.55 Hokksund 07.15
Hokksund 07.17 Hønefoss 08.20 motorvogn
Pt. 553 1234567 Drammen 07.20 Hokksund 07.41
Hokksund 07.43 Vikersund 08.14 (til Krøderen 8.50) motorvogn
Pt. 541 1234567 Drammen 08.30 Hokksund 08.55
Hokksund 09.02 Hønefoss 10.20 damplokomotiv
Pt. 549 1234567 Drammen 10.15 Hokksund 10.31
Hokksund 10.35 Hønefoss 11.35 motorvogn
Gt. 5379 ------7 Hokksund 11.40 Hønefoss 13.10 damplokomotiv
Pt. 555 123456- Vikersund 12.00 Hønefoss 12.40 motorvogn
Pt. 557 1234567 Hokksund 14.18 Hønefoss 15.36 damplokomotiv
Pt. 547 1234567 Drammen 15.05 Hokksund 15.30
Hokksund 15.40 Hønefoss 17.15 damplokomotiv
Pt. 1829 1234567 Drammen 17.05 Hokksund 17.22
Hokksund 17.23 Hønefoss 18.35 motorvogn
Gt. 5381 123456- Sundland 16.30 Hokksund 17.00
Hokksund 17.55 Hønefoss 20.50 damplokomotiv skifting på Geithus, Vikersund
Pt. 559 123456- Vikersund 18.35 Hønefoss 19.15 motorvogn
Gt. 5375 12345-- Hokksund 19.15 Vikersund 20.20 damplokomotiv (til Krøderen 21.20)
Pt. 543 1234567 Drammen 19.20 Hokksund 19.45
Hokksund 19.55 Hønefoss 21.25 damplokomotiv
Pt. 561 1234567 Drammen 21.25 Hokksund 21.46
Hokksund 21.50 Hønefoss 23.00 motorvogn
Gt. 5511 1234567 Filipstad 20.30 Sundland 22.00
Sundland 22.20 Hokksund 22.50
Hokksund 23.05 Hønefoss 00.50 damplokomotiv (Fra Hønefoss 02.20, til Bergen 17.45)

Etter krigen og fram til elektrifiseringen av Randsfjordbanen mellom Hokksund og Hønefoss 4. oktober 1959 gikk det damplokomotiv av type 18 eller type 30 i Pt. 540, 541, 542, 543, 544, 545, 546, 547, 548, 557 og 562 mens motorvogn av type 86 eller 87 ble benyttet i Pt. 549, 553, 554, 555, 556, 558, 560, 561, 1829, 2244, 2245 og 2265. Damplokomotiv av type 22 og type 24 ble brukt i godstogene. Fra Oslo Vestbanestasjon, Filipstad og fra Drammen til Hokksund gikk det elektriske lokomotiver av type El 1. eller El 8. Noen godstog skiftet underveis. Gt. 5511/5512 var et gjennomgående hurtiggodstog mellom Oslo V. og Bergen og stoppet for bytte av lokomotiv i Hokksund, Hønefoss, Ål og Voss. Under krigen ble dette toget kjørt fra Filipstad for å spare kull. Fra 17. november 1958 ble det dieseldrift i dette toget og nytt tognummer (Gt. 5503/5504 Loenga - Bergen - Loenga), og kjøretiden redusert med ca. 12 timer.

Litteratur

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004) Banedata 2004 – Norsk Jernbaneklubb, Oslo / Hamar. ISBN 82-90286-28-7.

Eksterne lenker


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Randsfjordbanen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.