DS «Bægna»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925).
Mannskapet på brygga ved Hen.Her sammen med jernbanens avdelingsingeniør Martin E. N. Saxegaard midt på bildet, merket med 1. Nr. 2 er kaptein Johan Petter Christensen, med kallenavnet «admiralen» og nr 3 er styrmann Martin Strømmen som senere ble kaptein.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1898-1913).
Salongen befinner seg idag på Norsk Jernbanemuseum.

DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.

Fartøyet

Fartøyet var eid av Jernbanestyrelsen og ble administrert og driftet av Randsfjordbanen, senere NSB Drammen distrikt etter at det ble opprettet i 1882. Det ble bygget ved Akers mekaniske verksted i 1868 i jern og hadde en lengde på 84,4 fot (25,7 m) og bredde på 14 fot (4,3 m). Den stakk ned i en dybde på 4 fot (1,2 m) uten last. Med full lastekapasitet på 20 tonn stakk kjølen rundt 160 cm dypt. Den hadde en tonnasje på 48,63 bruttoregistertonn (brt) og maskinen var en Compound dampmaskin med en ytelse på hestekrefter.

Fartøyet hadde et mannskap på seks, som besto av en kaptein, tre på dekk og to mann i maskinrommet. Den var opprinnelig sertifisert for 162 personer, men dette ble senere redusert til 127 personer.

Drift

Den ble fraktet i deler fra Drammen til Heen, der den ble satt sammen og sjøsatt på elven. DS «Bægna» ble satt inn i person- og godstrafikk på innsjøen Sperillen. Den første sesongen gikk fartøyet til Nes i Ådal, men ruten ble forlenget i 1869 til Sørum etter at elva ble gjort farbar dit. Ved forlengelsen til Sørum utgjorde reiseruta en strekning på rundt 75 kilometer.

DS «Bægna» hadde faste anløp i elven ved Heen (sørlig endekai), Semmen, Skollerud, Bergsund og Flaskerud, både på øst- og vestbredden av elva. Ved flere av disse plassene måtte folk gjerne ro ut til båten, som måtte ankre opp lenger ut i elven.

Ved Killingstrømmen måtte det bygges et sluseanlegg for å få båten opp i Sperillen, en innsjø som strekker seg fra Ringmoen til Nes i Ådal, og hvor båten hadde anløp både på øst- og vestsiden av denne. De faste anløpene på Sperillen var ved Finsand, Viker, Voldvik og Nes, samt fra 1869 også ved Sørum sør i Begnadalen (nordlig endekai).

DS «Spirillen»

I årene 1896 til 1908 gikk den sammen med en nyere båt, DS «Spirillen», som hadde kapasitet til 200 passasjerer og 25 tonn last. Men denne gikk dypere i vannet og fikk problemer når det var lite vannføring. I 1908 ble den derfor solgt til Krøderen.

Sperillbanen

Utdypende artikkel: Sperillbanen

Strekningen fra Heen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble Finsand det sørligste anløpet på ruten og forkortet denne med rundt 24 kilometer. På Finsand nedenfor Sperillen stasjon ble det bygget et nytt kaianlegg med spor til godsvogner.

Sperillbanen dekket de tidligere anløpstedene i elven sør for Killingstrømmen og Sperillen.

Opphør

DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt frem til båttrafikken ble endelig nedlagt i 1933.

DS «Bægna» ble hugget vinteren 1930/31. Salong, styrhus og kontoret under styrhuset ble tatt vare på, og salongen ble i 1963 plassert i et nybygget båthus ved Norsk JernbanemuseumHamar. Broen med styrehuset ble hugget i forbindelse med at det ble bygget båthus.

Galleri

Kilder og litteratur


Dagmar.jpg DS «Bægna» er basert på en artikkel skrevet i forbindelse med prosjektet Tradisjonsbåtregisteret. Teksten er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.