Ådal kommune
| Ådal kommune | |
|---|---|
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0614 |
| Fylke | Buskerud |
| Kommunesenter | Hallingby |
| Areal i km²(1964) | 645 km² (1964) |
| Folketall 1964 | 3442 (1964) |
| Grunnlagt | 1857 |
| Opphørte | 1964 |
| Slått sammen med | 1964: med Norderhov, Hole, Tyristrand og Hønefoss |
| Nå del av | Ringerike |
Ådal kommune i Buskerud ble utskilt fra Norderhov kommune i 1857. Kommunen tilsvarte Ådal prestegjeld i utstrekning, det vil si områdene omkring Sperillen og Ådalselva (Begna).
Den første skriftlige oversikt over gårder i Ådal er fra 1330 og viser 39 gårdsnummer fra Hen og opp til grensen mot Valdres, men svartedauen i 1349-1350 gjorde et dypt innhogg i befolkningen i bygda.
Fra århundreskifte og frem til i dag, har innbyggertallet ligget på drøyt 3000. Skog- og landbruk har tradisjonelt vært de viktigste næringsveiene.
Ådalselva og Sperillen har vært de viktigster ferdselsårene, og da Randsfjordbanen kom til Hen i 1868, startet jernbanen også dampskipsrute med DS «Bægna» fra brygge rett nedenfor Hen stasjon samme år. Første året gikk denne til Nes i Ådal, men ble allerede året etter forlenget videre opp Begna til Sørum sør i Begnadalen, en strekning totalt på rundt 74 kilometer.
I 1926 åpnet den 24 kilometer lange Sperillbanen fra Hen stasjon til Sperillen stasjon på Finsand, og dette ble da også sørlige anløpshavn for DS «Bægna». Denne gikk ut av drift i 1929 og ble erstattet av en motorbåt som gikk fram til persontrafikken ble lagt ned på Sperillbanen i 1933.
Ådal ble i 1964 slått sammen med Norderhov, Hole, Tyristrand og Hønefoss til Ringerike kommune. Kommunen hadde ved sammenslåinga et areal på 645 km² og 3442 innbyggere.
Kilder
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Ådal i Store norske leksikon
- Ådals historie, Ådalssiden